Erik Bratlie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(far til statsminister Jens Bratlie)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Erik Bratlie.jpg|Erik Bratlie|Fra Totens bygdebok II (1953)}}'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]].  
{{thumb høyre|Erik Bratlie.jpg|Erik Bratlie|Fra Totens bygdebok II (1953)}}
'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]].  


Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]].  
Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]].  
Linje 5: Linje 6:
I november 1845 ble han lensmann i [[Nordre Land]], og denne stillingen hadde han til utgangen av [[1855]]. Han begynte da som sakfører. Han eide garden [[Skiaker]] i [[Nordre Land]], og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "[[Christians Amt]]'s vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i [[Nordre Land]], var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "[[Løven]]" på [[Randsfjorden]].
I november 1845 ble han lensmann i [[Nordre Land]], og denne stillingen hadde han til utgangen av [[1855]]. Han begynte da som sakfører. Han eide garden [[Skiaker]] i [[Nordre Land]], og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "[[Christians Amt]]'s vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i [[Nordre Land]], var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "[[Løven]]" på [[Randsfjorden]].


1. desember [[1865]] ble Erik beskikket til lensmann i [[Vestre Toten]]. Da han kom dit, kjøpte han garden [[Nesterud]] og bodde der like til sin død. Erik var gift med [[Bolette Sophie Meinich]] (1821-1870), datter av fogd [[Jens Christian Meinich]]. [[Hans Thomas Meinich|Hans Thomas]] og [[Jørgen Henrik Meinich]] var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn.
1. desember [[1865]] ble Erik beskikket til lensmann i [[Vestre Toten]]. Da han kom dit, kjøpte han garden [[Nesterud]] og bodde der like til sin død. Erik var gift med [[Bolette Sophie Meinich]] (1821-1870), datter av fogd [[Jens Christian Meinich]]. [[Hans Thomas Meinich|Hans Thomas]] og [[Jørgen Henrik Meinich]] var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn, blant dem [[Jens Bratlie]], statsminister 1912-13.


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==

Sideversjonen fra 28. sep. 2012 kl. 12:11

Mal:Thumb høyre Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890.

Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag.

I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855. Han begynte da som sakfører. Han eide garden Skiaker i Nordre Land, og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "Christians Amt's vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i Nordre Land, var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "Løven" på Randsfjorden.

1. desember 1865 ble Erik beskikket til lensmann i Vestre Toten. Da han kom dit, kjøpte han garden Nesterud og bodde der like til sin død. Erik var gift med Bolette Sophie Meinich (1821-1870), datter av fogd Jens Christian Meinich. Hans Thomas og Jørgen Henrik Meinich var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn, blant dem Jens Bratlie, statsminister 1912-13.

Kjelder og litteratur


Forgjenger:
 Ole Ernst Enger 
Lensmann i Vestre Toten
Etterfølger:
 Peder Ellingsen