Jens Bratlie (1856-1939)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Jens Bratlie)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914.
Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum.

Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie (17. januar 1856 i Nordre Land, død 15. september 1939 i Oslo) var jurist, offiser og politiker (H). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.

Familie

Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann Erik Bratlie (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker Hans Thomas Meinich (1819-1878) og brukseier Jørgen Henrik Meinich (1820-1911). Jens Bratlie forble ugift.

Liv og virke

Jens Bratlie tok eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889.

Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i Forsvarsdepartementet. I 1898 ble han generalkrigskommissær og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906.

Som politiker representerte Bratlie Høyre. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.

Da statsminister Wollert Konow (SB) fra Frisinnede Venstre måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av Gunnar Knudsen.

Utdypende artikkel: Jens Bratlies regjering

Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.

Bratlie var formann i Høyres sentralstyre 1911-1919. I 1925 undertegnet han oppropet til dannelsen av Fedrelandslaget, hvor han en periode var styremedlem.

Jens Bratlie tok avskjed som generalkrigskommissær i 1929. Han var kommandør av St. Olavs Orden.

Bosteder

Ved folketellingen for 1865 er Jens Bratlie oppført sammen med foreldrene og en rekke søsken på eiendommen Nystuen i Land prestegjeld. Ved folketellingen for 1875 er han oppført som Cadet på adressen Youngs gate 11 i Kristiania (der Folkets hus står i dag), og ved folketellingen samme sted for 1885 er han oppført som Lieutenant i Bjølsengata 20.

Ved folketellingen for 1910 er Bratlie oppført som Generalkrigskommisær på samme adresse. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført på adressen Holtegata 14, og i 1937 på adressen Observatorie terrasse 7.

Ettermæle

Jens Bratlie er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

18. september 1939 ble Jens Bratlie minnet under en seremoni i Stortinget. Stortingspresident Magnus Nilsen uttalte blant annet, referert i Aftenposten dagen etter:

Med sin sterke og bestemte innstilling og med sin djerve og pågående debatteringsmåte kunne han ofte virke skarp, men vi som var sammen med ham her i tinget, satte pris på hans saklige dyktighet og store offentlige interesse, og vi lærte å forstå at i denne ranke og sterke personlighet banket et varmt og godt hjerte for land og folk.

I sin artikkel om Jens Bratlie i Norsk biografisk leksikon gir Gunnar Christie Wasberg denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Han var en intelligent, robust og samtidig autoritær personlighet, preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med, og som var rotfestet hos ham.

Jens Bratlie er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Generalkrigskommissær er benyttet på gravminnet.

Kilder