Erik Bratlie

Mal:Thumb høyre Erik Bratlie (født 16. juni 1814 på Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890 på Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890.

Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag.

I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855. Han begynte da som sakfører. Han eide garden Skiaker i Nordre Land, og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "Christians Amt's vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i Nordre Land, var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "Løven" på Randsfjorden.

1. desember 1865 ble Erik beskikket til lensmann i Vestre Toten. Da han kom dit, kjøpte han garden Nesterud og bodde der like til sin død. Erik var gift med Bolette Sophie Meinich (1821-1870), datter av fogd Jens Christian Meinich. Hans Thomas og Jørgen Henrik Meinich var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn, blant dem Jens Bratlie, statsminister 1912-13.

Kjelder og litteratur

• Mal:Folketelling person.
• Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 374.

Forgjenger:  Ole Ernst Enger

Lensmann i Vestre Toten (1865–1890)

Etterfølger:  Peder Ellingsen