Erik Schjerpen

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang i Hedmark, død ) var kjøpmann og idrettsleder i Gjøvik og Lillehammer.

Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen A. O. Schjerpen i Veldre, så hos Hans Bernhard Falk i Gjøvik fra 1891. Etter ni år kom han til O. H. Sollie i Horten. I 1900 bodde han i Torvgaden 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta R. Skattebos kolonialforretning. Schjerpen satsa på et dyrere segment av markedet:

[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.

Adressen, både på arbeid og hjemme, var Trondhjemsveien 7. Forretningen ble overtatt av Nils Fostvedt i 1913 og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.

Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente episoden da kong Haakon ble invitert til, og overvar, Tranbergrennet i 1907. Han ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe) i 1912.

I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets), som ble stifta i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i Norges Skiforbund i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt og dermed revitalisert.

I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpen—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Det ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge inn. I 1908 ble Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i Gjøvik handelsstands forening.

Kilder og litteratur

• Eirik Schjerpen i folketelling 1900 for Horten ladested fra Digitalarkivet
• E. Schjerpen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
• Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914, s. 44
• Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). Mjøsens fisker og fiskerier, s. 210
• Michelsen, Alf (red.). Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950, s. 24–25
• Ranheim, Erling (1955). Østlandet Nord, bind 5 av Norske skiløpere, s. 708-711, 716-717, 745
• Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 298–299, 303