4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1510 døde erkebiskop [[Gaute Ivarsson]], og [[domkapittel|domkapitlet]] valgte [[Jens Krabbe]] som hans etterfølger. Hertug Christian var ikke fornøyd med dette. Han hadde hatt en konflikt med erkebiskop Gaute, som var tilhenger av riksrådskonstitusjonalisme og dermed ville styrke [[riksrådet]]s makt i Norge på kongemaktas bekostning. Han ville derfor ha Valkendorf som biskop. Etter hva Valkendorf selv sa senere måtte han overtales til å ta imot embetet, men han aksepterte. Hertugen brukte kong Hans' gode forhold til kurien i Roma for å få omgjort valget. | I 1510 døde erkebiskop [[Gaute Ivarsson]], og [[domkapittel|domkapitlet]] valgte [[Jens Krabbe]] som hans etterfølger. Hertug Christian var ikke fornøyd med dette. Han hadde hatt en konflikt med erkebiskop Gaute, som var tilhenger av riksrådskonstitusjonalisme og dermed ville styrke [[riksrådet]]s makt i Norge på kongemaktas bekostning. Han ville derfor ha Valkendorf som biskop. Etter hva Valkendorf selv sa senere måtte han overtales til å ta imot embetet, men han aksepterte. Hertugen brukte kong Hans' gode forhold til kurien i Roma for å få omgjort valget. | ||
Da han var innsatt i embetet kastet Valkendorf alle krefter inn i arbeidet. Til tross for at domkapitlet i utgangspunktet var negative til ham – de hadde jo valgt Jens Krabbe – ble det raskt godt forlikt. Han la også betydelige egne midler inn i opprustning av [[Nidarosdomen]], blant annet reparasjon av oktogonen. Kildene forteller også at han kjøpte en kostbar edelsten til [[Olavsskrinet]], innstifta et [[Leksikon:Prebende|prebende]] ved domkirken og styrka [[kannik]]enes rettigheter. Han ble også den første i Norge som tok i bruk den nye boktrykkerkunsten. Han sørget for å få laget felles [[liturgi]]ske bøker, og fikk i [[1519]] trykt ''[[Missale Nidrosiense]]'' i København og ''[[Breviarum Nidrosiense]]'' i Paris. Det ble pålagt alle prester å ha et eksemplar av [[Leksikon:Breviar|breviaret]], som kosta 3 [[Leksikon:Rhinsk gylden|rhinske gylden]], tilsvarende en halv tønne smør hvilken var en høy pris for en landsens prest. | Da han var innsatt i embetet kastet Valkendorf alle krefter inn i arbeidet. Til tross for at domkapitlet i utgangspunktet var negative til ham – de hadde jo valgt Jens Krabbe – ble det raskt godt forlikt. Han la også betydelige egne midler inn i opprustning av [[Nidarosdomen]], blant annet reparasjon av oktogonen. Kildene forteller også at han kjøpte en kostbar edelsten til [[Olavsskrinet]], innstifta et [[Leksikon:Prebende|prebende]] ved domkirken og styrka [[kannik]]enes rettigheter. Han ble også den første i Norge som tok i bruk den nye boktrykkerkunsten. Han sørget for å få laget felles [[liturgi]]ske bøker, og fikk i [[1519]] trykt ''[[Missale Nidrosiense]]'' i København og ''[[Breviarum Nidrosiense]]'' i Paris. Det ble pålagt alle prester å ha et eksemplar av [[Leksikon:Breviar|breviaret]], som kosta 3 [[Leksikon:Rhinsk gylden|rhinske gylden]], tilsvarende en halv tønne smør hvilken var en høy pris for en landsens prest. Erkebiskopene hadde da selv betalt mye av trykkekostnadene. Han skrev også selv, en beskrivelse av [[Finnmark]] utforma som brev til pave Leo X. Opplysningene i denne var delvis henta fra hans egen visitasreise i Finnmark. Han holdt seg med en egen sekretær. En danske ved navn Hans Rev. | ||
Det som er beskrevet så langt om hans tid som erkebiskop er uproblematisk. Forholdet til Christian II holdt seg en tid, og Valkendorf var lojal mot ham i riksrådet. Han ble i realiteten sittende som en stattholder for det nordafjelske, selv om han ikke hadde noen formell slik tittel. I [[1514]] kronet han Christian som norsk konge i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], og året etter hentet han den blivende dronning Isabella av Burgund fra [[Nederlandene]]. Han lovet da å legge fram et krav for kongen om at han måtte støte fra seg sin norske frille [[Dyveke Sigbritsdatter]]. Kongen tok dette ille opp, og Dyvekes mor [[Sigbrit Willoms]] ble Valkendorfs fiende. Forholdet mellom Valkendorf og kong Christian surnet etter dette stadig mer. De kom i konflikt om viktige spørsmål rundt økonomi, privilegier og jurisdiksjon. Da Christian skjøv riksrådet til side og innsatte lojale støttespillere som høvedsmenn ble konflikten enda verre. [[Bergen]] var en viktig by for erkesetet fordi handelen med utlandet gikk gjennom denne byen. Der ble [[Jørgen Hanssøn]] innsatt på [[Bergenhus festning|Bergenhus]], og Valkendorf kom raskt i konflikt med ham. En tilsvarende situasjon oppsto i Oslo mellom biskop [[Anders Mus]] og den nye høvedsmannen [[Hans Mule]]. | Det som er beskrevet så langt om hans tid som erkebiskop er uproblematisk. Forholdet til Christian II holdt seg en tid, og Valkendorf var lojal mot ham i riksrådet. Han ble i realiteten sittende som en stattholder for det nordafjelske, selv om han ikke hadde noen formell slik tittel. I [[1514]] kronet han Christian som norsk konge i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], og året etter hentet han den blivende dronning Isabella av Burgund fra [[Nederlandene]]. Han lovet da å legge fram et krav for kongen om at han måtte støte fra seg sin norske frille [[Dyveke Sigbritsdatter]]. Kongen tok dette ille opp, og Dyvekes mor [[Sigbrit Willoms]] ble Valkendorfs fiende. Forholdet mellom Valkendorf og kong Christian surnet etter dette stadig mer. De kom i konflikt om viktige spørsmål rundt økonomi, privilegier og jurisdiksjon. Da Christian skjøv riksrådet til side og innsatte lojale støttespillere som høvedsmenn ble konflikten enda verre. [[Bergen]] var en viktig by for erkesetet fordi handelen med utlandet gikk gjennom denne byen. Der ble [[Jørgen Hanssøn]] innsatt på [[Bergenhus festning|Bergenhus]], og Valkendorf kom raskt i konflikt med ham. En tilsvarende situasjon oppsto i Oslo mellom biskop [[Anders Mus]] og den nye høvedsmannen [[Hans Mule]]. | ||