322 798
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Erkebispegården''' i Trondheim ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for erkebiskopen av Nidaros. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsp...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
[[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger. | [[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger. | ||
Første skritt tilbake til fordums prakt kom i 1826, da et rom i Vesthuset ble tatt i bruk til oppbevaring av kronregaliene. Det militære nærværet fortsatte allikevel helt til 1930, da [[Hæren]] nordafjells fikk nytt hovedkvarter annensteds. Dette skjedde i fobindelse med Olavsjubileet – 900 år siden [[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død. Det ble satt opp en rikshistorisk utstilling, og man begynte å fjerne noen av de senere bygningselementene. [[Forsvarsdepartementet]], som fortsatt forvalta bygningen, bestemte at det skulle utføres arkeologiske undersøkelser før man tok beslutninger om videre bruk. | Første skritt tilbake til fordums prakt kom i 1826, da et rom i Vesthuset ble tatt i bruk til oppbevaring av [[kronregaliene]]. Det militære nærværet fortsatte allikevel helt til 1930, da [[Hæren]] nordafjells fikk nytt hovedkvarter annensteds. Dette skjedde i fobindelse med Olavsjubileet – 900 år siden [[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død. Det ble satt opp en rikshistorisk utstilling, og man begynte å fjerne noen av de senere bygningselementene. [[Forsvarsdepartementet]], som fortsatt forvalta bygningen, bestemte at det skulle utføres arkeologiske undersøkelser før man tok beslutninger om videre bruk. | ||
[[Nicolay Nicolaysen]] hadde ført dette utført noen undersøkelser, og hadde sett at dette var et praktanlegg fra middelaldern. Noen storstilt undersøkelse kom ikke før i 1952, da [[Gerhard Fischer]] ble satt på jobben. Undersøkelsene pågikk helt til 1972. Fra 1962 til 1975 ble det utført omfattende restaurering av Erkebispegården, under ledelse av [[Erling Gjone]]. Nordfløyen ble innreda til representasjonslokaler for staten. | [[Nicolay Nicolaysen]] hadde ført dette utført noen undersøkelser, og hadde sett at dette var et praktanlegg fra middelaldern. Noen storstilt undersøkelse kom ikke før i 1952, da [[Gerhard Fischer]] ble satt på jobben. Undersøkelsene pågikk helt til 1972. Fra 1962 til 1975 ble det utført omfattende restaurering av Erkebispegården, under ledelse av [[Erling Gjone]]. Nordfløyen ble innreda til representasjonslokaler for staten. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
* {{WP-lenke|Erkebispegården i Trondheim|nb}}. | * {{WP-lenke|Erkebispegården i Trondheim|nb}}. | ||
* [https://snl.no/Erkebispeg%C3%A5rden Erkebispegården] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[Kategori:Bispegarder]] | [[Kategori:Bispegarder]] | ||