Skribenter
94 698
redigeringer
Erkebispegården: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ou1978 Trondheim Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården sett fra tårnet til [[Nidarosdomen]], før brannen i 198|Olve Utne|1978}} | |||
{{thumb|6193 Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2008}} | |||
{{thumb|12107cr Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}} | |||
{{thumb|12108 Erkebispegarden.jpg|Erkebispegården|Olve Utne|2009}} | |||
'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, rett ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]]. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. | '''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, rett ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]]. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. | ||
Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]]. | Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]]. | ||
I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten. | I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten. | ||