Erkeengelen Gabriel

Erkeengelen Gabriel («Guds kraft») er en av de tre englene som er navngitt i Bibelen, og har en fremtredende plass i katolsk fromhetsliv. Hans festdag er 26. mars.

En framstilling av erkeengelen Gabriel på prekestolen i Alstadhaug kirke i Skogn, utført sannsynligvis av Johan Bithugger i 1646.
Foto: Arnstein Rønning (2007).

Gabriel er en av de fire erkeenglene, sammen med Mikael, Sariel (Uriel) og Rafael som ifølge jødisk og kristen tradisjon er plassert rundt Guds trone.

Gabriel er opphavets engel, i motsetning til Mikael, som er endetidens engel. Gabriel hjalp profeten Daniel å forstå sine visjoner som forkynte tidspunktet for Kristi komme (Dan 8,15 og 9,21), han forkynte for Sakarias om Johannes Døperens fødsel (Luk 1,11-20), for Jomfru Maria om Jesu fødsel (Luk 1,26-38) (Marias bebudelse), og for Josef i en drøm at Maria skulle føde Jesus (Matt 1,20-23), at Den hellige Familie måtte flykte til Egypt (Matt 2,13), og at de kunne vende tilbake (Matt 2,20).

Gabriels hilsen til Jomfru Maria ved bebudelsen, «Hill deg (vær hilset), full av nåde», er en av de mest kjente og brukte kristne bønneanrop. Etter tradisjonen var Gabriel også vokter av Edens hage, og identifiseres med den engelen som fordriver Adam og Eva derfra. Tradisjonen vil ha det til at det også var han som «styrket» Jesus i Getsemane.

Også i Islam er Gabriel Guds sendebud som meddeler profeten Muhammad hans åpenbaringer i Koranen i årene 610–632.

I kunsten blir han framstilt som Guds sendebud med liljestav, budbærerens symbol. Senere ble liljen symbol på Marias renhet, og på Bebudelsesskildringer står den ofte i en vase ved siden av Den hellige Jomfru.

Det er avbildninger av Gabriel i noen kirker i Norge, blant annet på prekestolen i Alstadhaug kirke fra 1646 og på et døpefat i Slidredomen fra 1500/1600.

Kilder