Etterstadslottet: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: thumb|«Etterstadslottet»,<br /> Etterstadsletta 4 (fotograf: Pål Giørtz) '''Etterstad 1''', Etterstadsletta 4, var OBOS' f...) |
(lenker oppslagsord) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Etterstadslottet1.JPG|thumb|«Etterstadslottet»,<br /> Etterstadsletta 4 (fotograf: Pål Giørtz)]] | [[Bilde:Etterstadslottet1.JPG|thumb|«Etterstadslottet»,<br /> Etterstadsletta 4 (fotograf: Pål Giørtz)]] | ||
'''Etterstad 1''', [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 4, var [[OBOS]]' første [[borettslag]] i [[Oslo]]. Byggearbeidene ble igangsatt i [[1930]] og året etter ble 101 leiligheter og 2 butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Det var OBOS første direktør og arkitekt [[Jacob Christie Kielland]] som selv tegnet bygningen. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene. | '''[[Etterstadslottet|Etterstad 1]]''', [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 4, var [[OBOS]]' første [[borettslag]] i [[Oslo]]. Byggearbeidene ble igangsatt i [[1930]] og året etter ble 101 leiligheter og 2 butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Det var OBOS første direktør og arkitekt [[Jacob Christie Kielland]] som selv tegnet bygningen. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene. | ||
Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn. | Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn. | ||
Sideversjonen fra 7. jun. 2012 kl. 07:30
Etterstad 1, Etterstadsletta 4, var OBOS' første borettslag i Oslo. Byggearbeidene ble igangsatt i 1930 og året etter ble 101 leiligheter og 2 butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Det var OBOS første direktør og arkitekt Jacob Christie Kielland som selv tegnet bygningen. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene.
Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn.
Etterstad 1 regnes i dag som sentrumsnært i Oslo, men representerte i sin tid tendensen til å flytte folk ut i grønne omgivelser i en aldri fullført «drabantby». Etterstad 1 er den eneste bygningen som ble reist etter den klassisistiske reguleringsplanen for Etterstad fra 1924, som byplansjef i Oslo, Harald Hals, utarbeidet. Det øvrige området ble bygd ut etter krigen etter nye planer som fulgte funksjonalistiske idealer.
Bygningen
Etterstadsletta 4 er en stor firefløyet bygning i tre etasjer med loft og et lukket gårdsrom. Fasadene er av pusset tegl, bygningen har etasjeskiller av tre og pulttak. En dobbel inngangsportal fører inn til gårdsrommet hvor det er adkomst til leilighetene. Portalen er flankert av to små butikklokaler som opprinnelig var en melkebutikk og en kolonialbutikk.
Etterstad 1 har tre boligetasjer og er utformet som et kvartal med adkomst til leilighetene fra et sentralt, lukket gårdsrom. Gården er bygget i pusset tegl og med flatt tak. Gjennomsnittlig boligareal er 54,4 kvadratmeter og halvparten av boligene var toroms, de øvrige ett (17) og treroms (26). Alle leilighetene hadde kjøkken og bad med vannklosett og plass til badekar. Men på grunn av at den var bygget med trebjelker og med oljefyring, ble den ansett som gammeldags, men billig da den sto ferdig.
Litteratur
- Bruun, Ole Daniel; Arkitektur i Oslo, en veiviser til byens bygningsmiljø Oslo 1999, ISBN 82-573-0948-6
- Tvedt, Knut Are (red.); Oslo byleksikon Oslo. 2000 ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Etterstadslottet» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |