Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>'''I Gravdalen i Vågå''', heilt nord mot grensa til Lesja kan ein finne ei unik samling av '''[[Den gamle villreinfangsten|gamle ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''I [[Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå|Gravdalen i Vågå]]''', heilt nord mot grensa til [[Lesja]] kan ein finne ei unik samling av '''[[Den gamle villreinfangsten|gamle fangstanlegg for villrein]]'''.
<onlyinclude>{{thumb|GravdalenVågå.JPG|Gravdalen|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)}}
'''I [[Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå|Gravdalen i Vågå]]''', heilt nord mot grensa til [[Lesja]] kan ein finne ei unik samling av [[Den gamle villreinfangsten|gamle fangstanlegg for villrein]].


Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.
Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. Dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.</onlyinclude>


Det var lesjingen [[Rolf Sørumgård]] som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren [[Øystein Mølmen]], som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234.
Det var lesjingen [[Rolf Sørumgård]] som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren [[Øystein Mølmen]], som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234.


Mølmen grupperte funna i åtte fangstanlegg:
Mølmen grupperte funna i åtte fangstanlegg:
#Enkeltgrav med lange ledegjerde
#Enkeltgrop med lange ledegjerde
#Enkeltgrav med ledegjerde
#Enkeltgrop med ledegjerde
#Massefangstanlegg
#Massefangstanlegg
#Gruppe av 10 fangstgroper med ledegjerde og kjøtlager
#Gruppe av 10 fangstgroper med ledegjerde og kjøtlager
Linje 14: Linje 15:
#To fangstgroper med skytestillingar og kjøtlager
#To fangstgroper med skytestillingar og kjøtlager
#Buplassen Gjerdingsdalsbue
#Buplassen Gjerdingsdalsbue
Per Jordhøy (2014) kallar Gravdalen for «Fangstkulturens 'Mekka'», både på grunn av det spesielle massefangstanlegget (nr. 3) og dei mange intakte steinmura fangstgopene.
==Bilde frå Gravdalen==
<gallery>
Bilde:Gravdalen anlegg4.JPG|Anlegg 4 i Gravdalen. I framgrunnen ser vi to groper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei grop til og kjøtlager. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)
Bilde:GravdalenVågå grop1anlegg4.JPG|Den første fangstgropa ein kjem til ved anlegg 4 i Gravdalen. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)
Bilde:Detalj mura fangstgrop.JPG|Detalj frå fangstgrop 1 i fangstanlegg 4. Merk korleis steinhellene i enden av gropa er lagt opp: på høgkant slik at dei skarpe klovane på fanga dyr ikkje skulle få feste til å kome seg opp. I øvste kant er ei helle lagt med utstikk av same grunn. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)
</gallery>


==Litteratur ==
==Litteratur ==
* Hole, Runar 2013: ''Massefangsanlegg for villrein. Ei studie av sosial kontekst basert på romlege og kronologiske variablar''. Mastergradsoppgåve i arkeologi. NTNU.
* Hole, Runar 2013: ''Massefangsanlegg for villrein. Ei studie av sosial kontekst basert på romlege og kronologiske variablar''. Mastergradsoppgåve i arkeologi. NTNU.
* Jordhøy, Per (red.) 2014: ''Reinheimen og Breheimen. Fra pil og boge til lasso og gevær''. Villreinutvalet Ottadalsområdet s. 14-16.
* [[Øystein Mølmen |Mølmen, Øystein]] 1988: ''Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjella''. Skjåk kommune.
* [[Øystein Mølmen |Mølmen, Øystein]] 1988: ''Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjella''. Skjåk kommune.


[[Kategori: Fangst]]
[[Kategori: Fangstanlegg]]
[[Kategori: Rein]]
[[Kategori: rein og reindrift]]
[[Kategori: Fornminner]]
[[Kategori: Vågå kommune]]
[[Kategori: Vågå kommune]]
{{artikkelkoord|61.99|N|8.89|Ø}}
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187

redigeringer

Navigasjonsmeny