323 381
redigeringer
korr
(korr) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fastelavensboller]], også kalt ''fastelavnsboller,'' og i deler av landet muligens også ''heitevegger,'' er et bakverk som særlig spises i forbindelse med [[Leksikon:Fastelavnssøndag| | [[Fastelavensboller]], også kalt ''fastelavnsboller,'' og i deler av landet muligens også ''heitevegger,'' er et bakverk som særlig spises i forbindelse med [[Leksikon:Fastelavnssøndag|fastelaven]]. Etter at det på 2000-tallet var økt migrasjon fra [[Sverige]] ble det stadig vanligere med fastelavnsboller i kafeer, tidvis under navnet s''emler'' eller s''emlor''. | ||
Som er vanlig med tradisjonsbakverk, har | Som er vanlig med tradisjonsbakverk, har fastelavensbollene endra seg over tid. Ulike bakverk har vært forbundet med fastelaven, og ordet fastelavensboller i seg selv har også endra seg over tid. På 2000-tallet viser ordet fastelavensbolle til en fylt bolle uten rosiner. Fyllet består ofte av vaniljekrem, krem og syltetøy eller tidvis også mandelmasse. | ||
== Varianter og oppskrifter == | == Varianter og oppskrifter == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I Bergen ble det i tillegg til fastelavnsboller spist ''heitevegger''. Ørnulf Hodne ser bruken av Heitevegger i Bergen som en rest av en gammel matskikk som hadde utvikla seg under påvirkning fra det tyske området, noe også navnet tyder på. Han refererer også kilder som forteller at barna gikk tradisjonell fastelavensbukk, og fikk fastelavensboller eller heitevegger dit de kom.<ref>Ørnulf Hodne. ''Påske : tradisjoner omkring en høytid''. Oslo, Grøndahl, 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015050407547}}</ref> | I Bergen ble det i tillegg til fastelavnsboller spist ''heitevegger''. Ørnulf Hodne ser bruken av Heitevegger i Bergen som en rest av en gammel matskikk som hadde utvikla seg under påvirkning fra det tyske området, noe også navnet tyder på. Han refererer også kilder som forteller at barna gikk tradisjonell fastelavensbukk, og fikk fastelavensboller eller heitevegger dit de kom.<ref>Ørnulf Hodne. ''Påske : tradisjoner omkring en høytid''. Oslo, Grøndahl, 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015050407547}}</ref> | ||
Noen kilder hevde at | Noen kilder hevde at heitevegg og fastelavensboller er det samme, og at forskjellen mest handler om måten bollene spises på. Andre forteller at heitevegg er et større og mer massivt bakverk. Ideen om at dette er to ulike bakverk som begge forbindes med fastelaven, kan understøttes av at de Bergenske bakere averterte for både "Hedevægge og Fastelavensboller" dagen før fastelaven i 1857.<ref>Bergens adressecontoirs efterretninger, Norge, Berge, 21.02.1857. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18570221_94_23_1}}</ref> Også i Trondheim ble det på 1850-tallet avertert for både heitevegger, fastelavensbrød med og uten sukat og berlinerboller fra en og samme baker, noe som tyder på at de ble sett på som forskjellige bakevarer. | ||
I Edvard Hoffs erindringer fra Bergen omkring 1850, kan vi lese om spising av Heitevegger på fastelavnsmandag.<blockquote>Den dagen vanket det over hele byen ''heitevegger'' (''heisze Wecken'') til dessert etter middagen. Det var en slags meget store melboller som ble servert så varme som det var mulig å få dem, og med søt fløte og smeltet smør til. Man når dem på den måten at man skar av toppen av bollen og så helte på fløten og smøret inntil bolledeigen var fullstendig mettet av disse ingrediensene. | I Edvard Hoffs erindringer fra Bergen omkring 1850, kan vi lese om spising av Heitevegger på fastelavnsmandag.<blockquote>Den dagen vanket det over hele byen ''heitevegger'' (''heisze Wecken'') til dessert etter middagen. Det var en slags meget store melboller som ble servert så varme som det var mulig å få dem, og med søt fløte og smeltet smør til. Man når dem på den måten at man skar av toppen av bollen og så helte på fløten og smøret inntil bolledeigen var fullstendig mettet av disse ingrediensene. | ||