Fengselskirken (Akershus festning)

Fengselskirken

Foto: Commons:User:Mahlum (2007).

Fra kirkerommet i andre etasje.

Foto: Hans Wiingaard Friis (ca. 1895).

Fengselskirken bygning nummer 0009 på Akershus festning ble oppført i 1866-1867, tegnet i en meget nøktern nygotikk av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Kirken har sin hovedfasade vendt mot Store provianthus, langs den smale gaten som leder fra Hovedvakten til Artilleribygningen, kalt Det lange røde hus, og ligger som forlengelse av henholdsvis Lille provianthus i nord og Kornmagasinet i sør.

Bruk

Bygningen ble oppført for Akershus straffanstalt med dampkjeler og oppbevaringsrom for mat og brensel i kjelleren, kjøkken og bad i første etasje og med kirkerom og skoleværelse i andre etasje.

Fengselet som etter andre verdenskrig var landssvikeranstalt ble lagt ned i 1950, og kirken ble avviket i 1948 og ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal.

Bygningen

Bygningen i to etasjer står på en bruddsteinsgrunnmur med sokkelgesims av huggen granitt og kjeller med murte hvelv. Den har en bærende teglsteinskonstruksjon og har vegger i upusset rød tegl som er en tosteins fuget teglsteinsmur med delvis pusset og malt forhøyet gavl, og er et rikt detaljert murverk. Hovedfasaden mot gaten er den mest forseggjorte, med fremskutt midtparti og gavlspir.

De to opprinnelige inngangsdørene er intakte og er tofløyete fyllingsdører med profilerte ramtrær, utvendig panelt og med rike hengslingsbeslag av smijern. Trapperommet mellom etasjene har vindeltrapp i granitt.

Bygningen har saltak i lengderetningen med forhøyete gavler. Kirkerommets tak går på tvers av fasaden og har et lite klokketårn. Bygningen har en høy utenpåliggende teglsteinspipe med åttekantet avslutning og med brystvern øverst.

I 1887 ble ombygging i andre etasje slik at skolearealet her ble tillagt kirkerommet, og et tidligere proviantrom i første etasje ble tatt i bruk som skolelokale. I tillegg ble det laget en nødutgang fra kirken og over til nabobygningen i nord, Lille provianthus.

Ved ombyggingen i forbindelse med nedleggelsen av kirken i 1948, ble lokalene ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal.

I 1968 ble den tidigere kirkesalen restaurert med mange opprinnelige detaljer til bruk som forelesningssal.

Fredning

Bygningen ble forskriftsfredet 17. desember 2014 etter Kulturminneloven. Fredningen omfatter hele eksteriøret og av interiøret inkluderer fredningen kirkesalen i andre etasje med opprinnelig fast innredning og takverk, vindeltrapp til kjeller, innvendige etasjeskiller og støttesystem med støpejernstolper og trekonstruksjoner i hele bygget.

I fredningsbegrunnelsen heter det blant annet at dette er en «rikt og spesielt utformet bygning med en uvanlig kombinasjon av opprinnelige funksjoner».

Galleri

• 

  Gata med det tidligere fengselet i dag:
  fra venstre: Bakeriet (nærmest, 1759), Store provianthus (1690),
  fra høyre: Lille provianthus (hvit bygning, øverst, 1751, påbygget), Fengselskirken (1866), og Kornmagasinet (1788).

  Foto: Holger Uwe Schmitt (2023).
• 

  Detalj: Lille provianthus hvit bygning til venstre, Fengselskirken til høyre.

  Foto: Holger Uwe Schmitt (2023).

Kilder

• Fengselskirken i Verneplanen for Akershus festning
• Fengselskirken hos Arc!
• Fengselskirken (Akershus festning) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, element 7