Ferdselsvegen i Uggdalsdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{nn}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ferdslevegen gjennom Uggdalsdalen Tysnes i Sunnhordland.JPG|Ferdslevegen gjennom Uggdalsdalen er framleis synleg i terrenget. Vegen er frå førhistorisk tid, og kan ha vore nytta som ein prosesjonsveg. Foto: Knut Rage|}}
{{thumb|Ferdslevegen gjennom Uggdalsdalen Tysnes i Sunnhordland.JPG|Ferdselsvegen gjennom Uggdalsdalen er framleis synleg i terrenget. Vegen er frå førhistorisk tid, og kan ha vore nytta som ein prosesjonsveg.|Knut Rage|2017}}
'''[[Ferdselsvegen i Uggdalsdalen]]''' ved kommunesenteret i [[Uggdal]] i [[Tysnes kommune]] er ein veg som truleg er ein av dei aller eldste kjende vegane i [[Noreg]]. Vegen gjennom [[Uggdalsdalen]] er frå førhistorisk tid og har vore del av ferdselsvegen gjennom dalen mellom Uggdal og [[Onarheim]]. Vegen er framleis synleg fleire stader.


I [[Uggdalsdalen]], ved kommunesenteret i [[Uggdal]] i [[Tysnes kommune]], er det registrert ein veg som truleg er ein av dei aller eldste kjende vegane i [[Noreg]]. Vegen er frå førhistorisk tid og har vore del av ferdslevegen gjennom dalen mellom Uggdal og [[Onarheim]]. Vegen er framleis synleg fleire stader.
I elva som renn gjennom dalen er det steinar som har vore nytta som vad. I det same området er det også ei langhustuft frå [[folkevandringstida]] og restar av ein [[geil]] saman med grav- og rydningsrøyser, omlag tjue i talet. Dei fleste røysene er 5-7 m i tverrmål, to er om lag 10 m og ein er 17 m i tverrmål. På sjølve [[Uggdalsvollane]] finn me ein endå større gravflokk. Elva gjer her ein sving mot sørvest og gravene ligg på neset, omlag førti i talet. Truleg har dette vore ein gammal gravstad for bygda, kanskje knytta til heidensk gudedyrking.<ref>Johannes Heggland: Tysnes. det gamle Njadarlog. Utg. Tysnes sogelag, 1964.</ref> Vegen må ha vore i bruk då gravfeltet vart anlagt.


I elva som renn gjennom dalen er det steinar som har vore nytta som vad. I det same omrrådet er det også ei langhustuft frå [[folkevandringstida]] og restar av ein geil saman med grav- og rydningsrøyser, omlag tjue i talet. Dei fleste røysene er 5-7 m i tverrmål, to er om lag 10 m og ein er 17 m i tverrmål. På sjølve [[Uggdalsvollane]] finn me ein endå større gravflokk. Elva gjer her ein sving mot sørvest og gravene ligg på neset, omlag førti i talet. Truleg har dette vore ein gammal gravstad for bygda, kanskje knytta til heidensk gudedyrking. <ref>Johannes Heggland: Tysnes. det gamle Njadarlog. Utg. Tysnes sogelag, 1964. </ref>Vegen må ha vore i bruk då gravfeltet vart anlagt.
Vegen har vore tolka som ein prosesjonsveg, og må sjåast i samanheng med dei store gravfelta i dalen og [[Lundo på Myklestad]] like i nærleiken, som igjen kan sjåast i samanheng med [[Vevatn]] og det gamle [[Njardarlog]] som ein sentral lokalitet for gudedyrking i [[Sunnhordland]]. I ein arkeologisk rapport vert det antyda ei tidfesting til ca. [[romertid]] eller folkevandringstida.<ref>Kulturseksjonen, Hordaland fylkeskommune. Rapport frå utgravingar av røys 1 og 2 i Uggdalsdalen, Uggdal gnr. 69, bnr.13, Tysnes kommune.</ref>. Vegen må ha vore i bruk då gravfeltet vart anlagt.  


Vegen har vore tolka som ein prosesjonsveg, og må sjåast i samanheng med dei store gravfelta i dalen og Lundo på Myklestad like i nærleiken , som igjen kan sjåast i samanheng  med Vetvatn og det gamle Njardarlog som ein sentral lokalitet for gudedyrking i Sunnhordland.  I ein arkeologisk rapport vert det antyda ei tidfesting til ca. [[romertid]] eller folkevandringstida.  <ref>:Kulturseksjonen, Hordaland fylkeskommune. Rapport frå utgravingar av røys 1 og 2 i Uggdalsdalen, Uggdal gnr. 69, bnr.13, Tysnes kommune.</ref>. Vegen må ha vore i bruk då gravfeltet vart anlagt. 
Vegen var i bruk som vanleg ferdselsveg mellom Onarheim og Uggdal fram til den noverande vegen vart anlagt ved hundreårsskiftet 1900.
 
Vegen var i bruk som vanleg ferdslesveg mellom Onarheim og Uggdal fram til den noverande vegen vart anlagt ved hundreårsskiftet 1900.


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references />


==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==
Linje 21: Linje 20:
[[Kategori:Kulturminner fra jernalderen]]
[[Kategori:Kulturminner fra jernalderen]]
[[Kategori:Tysnes kommune]]
[[Kategori:Tysnes kommune]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 6. mai 2018 kl. 22:04

Ferdselsvegen gjennom Uggdalsdalen er framleis synleg i terrenget. Vegen er frå førhistorisk tid, og kan ha vore nytta som ein prosesjonsveg.
Foto: Knut Rage (2017).

Ferdselsvegen i Uggdalsdalen ved kommunesenteret i Uggdal i Tysnes kommune er ein veg som truleg er ein av dei aller eldste kjende vegane i Noreg. Vegen gjennom Uggdalsdalen er frå førhistorisk tid og har vore del av ferdselsvegen gjennom dalen mellom Uggdal og Onarheim. Vegen er framleis synleg fleire stader.

I elva som renn gjennom dalen er det steinar som har vore nytta som vad. I det same området er det også ei langhustuft frå folkevandringstida og restar av ein geil saman med grav- og rydningsrøyser, omlag tjue i talet. Dei fleste røysene er 5-7 m i tverrmål, to er om lag 10 m og ein er 17 m i tverrmål. På sjølve Uggdalsvollane finn me ein endå større gravflokk. Elva gjer her ein sving mot sørvest og gravene ligg på neset, omlag førti i talet. Truleg har dette vore ein gammal gravstad for bygda, kanskje knytta til heidensk gudedyrking.[1] Vegen må ha vore i bruk då gravfeltet vart anlagt.

Vegen har vore tolka som ein prosesjonsveg, og må sjåast i samanheng med dei store gravfelta i dalen og Lundo på Myklestad like i nærleiken, som igjen kan sjåast i samanheng med Vevatn og det gamle Njardarlog som ein sentral lokalitet for gudedyrking i Sunnhordland. I ein arkeologisk rapport vert det antyda ei tidfesting til ca. romertid eller folkevandringstida.[2]. Vegen må ha vore i bruk då gravfeltet vart anlagt.

Vegen var i bruk som vanleg ferdselsveg mellom Onarheim og Uggdal fram til den noverande vegen vart anlagt ved hundreårsskiftet 1900.

Referansar

  1. Johannes Heggland: Tysnes. det gamle Njadarlog. Utg. Tysnes sogelag, 1964.
  2. Kulturseksjonen, Hordaland fylkeskommune. Rapport frå utgravingar av røys 1 og 2 i Uggdalsdalen, Uggdal gnr. 69, bnr.13, Tysnes kommune.

Litteratur og kjelder

  • Heidi Handeland: Arkeologiske undersøkingar i Uggdalsdalen. Bergen Museum 2005.
  • Kulturseksjonen, Hordaland fylkeskommune. Rapport frå utgravingar av røys 1 og 2 i Uggdalsdalen, Uggdal gnr. 69, bnr.13, Tysnes kommune.
  • Johannes Heggland: Tysnes, det gamle Njadarlog. Utg. Tysnes sogelag, 1964.
  • Informasjonstavle i Uggdalsdalen