Fevikmoen (Fjære gnr. 51)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. okt. 2018 kl. 08:41 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (la til litt om størrelse og fornminner)
Hopp til navigering Hopp til søk

Fevikmoen (Fjære gnr 51)

Om Fevikmoen

Navnegranskeren O. Rygh gjengir følgende skrivemåter:

  • Feeuigmoen (1630, 1670)
  • Fævigmoen (1723)

Ifølge boka fornminner i Grimstad kystlandskap er det elleve udaterte gravhauger på eiendommen. Boka nevner også fem gravhauger (en av disse er fjernet) fra jernalderen.[1] Ifølge Norges bebyggelse ble den toetasjes hovedbygninga oppført i 1886. Gården hadde på dette tidspunktet (1956) 22dekar dyrket mark, og 26 dekar produktiv skog.[2]

Fevikmoen før bruksdelingen

I en prosess om vei og veirett omkring 1969 fortelles det at Fevikmoen er "ett av de eldste bruk i Fjære, og var opprinnelig en stor gård. Senere er det solgt fra en rekke parseller, og bruket er i dag på 9,2 dekar."[3]

Folk på og fra Fevikmoen

  • Christopher Anndersenn Feevig Moenn er nevnt i odelsmanntallet for 1624. Det var kona hans som hadde 1/2 hud som odelsgods i Fevikmoen.[4]
  • Marie Pedersdatter Fevikmoen var gift med Tellef Pedersøn Fevikmoen. Hun arvet 2 kalveskinn i Fevikmoen etter sine foreldre. 21. februar 1698 skjøter Tellev og Marie dette jordegodset til Christopher Pedersøn Fevikmoen.[5]
  • I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Kristoffer Pedersen Fevikmoen som ble gift med Ingeborg, datter av Nils Gundersen Ribe (1649-1712) og Guri Andersdatter Lindtveit (død ca 1712).
  • I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Ånnon Nilsen Ribe som ble gift med Åse Pedersdatter Fevikmoen. Ånons første kone døde 1720.
  • "I 1745 søkte Peder Christophersen Moen i Fjære Stiftamtmand grev Henrik VI av Reuss om borgerskap og om tilladelse til at blive boende paa Fevigmoen. Byfogden oversender ansøkningen til de seks mænd til uttalelse ."[6]
  • Knud Gundersen Fevigmon er blant underskriverne av den fullmakten valgmennene fra Fjære og Øyestad tar med når de drar til valgmøtet på Brekka i Austre Moland for å velge amtets utsendinger til Eidsvold.

Christoffer Pedersøn Fevigmoen

Christoffer Pedersøn Fevigmoen er 40 år i 1701. Han eier/bruker (?) seks kalseskinn i gården.

Peder Christoffersen og Gunnild Olsdatter

Peder Christoffersen Fevikmoen er gift med Gunnild Olsdatter. I 1782 er Peder død og vi finner skiftet i Nedenes skifteprotokoll nr 25, folio 377.

I skiftet i 1782 finner vi at Peder og Gunnild har:

  • Ingeborg Pedersdatter. Hun er gift med Niels Ånonsøn Riibe. De har datteren Aase Nilsdatter, 18 år i 1782. Det må være denne Aase Nielsdatter som er den ene oppsitteren i manntallet i 1786, og som eier 6 ksk i bruket. Ellers er også Anne Andersdatter med sønnene Ole og Peder Tallakssønner nevnt i 1786. Se nedenfor.
  • Helje Pedersdatter. Hun er gift med Joen Bendtsøn Grebstad, Bringsvær.
  • Guru Pedersdatter. Hun er død i 1782. Guru var gift med Mads Andersøn Hæsnæsøen. De har sønnen Peder Madsøn.
  • Anne Pedersdatter, 34 år i 1782.

Ved skiftet etter Peder i 1782 er jordegodset seks kalveskinn i Fevikmoen. Boets inntekt er 344.2.12, og utgift 79.2.12.

Tallak og Anne Andersdatter

Vi kan anta at Tallak nn og Anne Andersdatter bodde på Fevikmoen før neste bruker. I 1786 og i 1801 er Anne enke og har fledføring. I 1786 noteres at hun og sønnene er inderster. Hun omtales som mor til Ole Tallacsen.

Tallak og Anne har:

  • Ole Tallacsen. Se nedenfor.
  • Peder Tallacsen - som har en datter, Anne Marie Pedersdatter, som bor hos broren Ole på Fevikmoen i 1801.

Ole Tallacsen og Aase Nilsdatter

I 1801 finner vi Ole Tallacsen på Fevikmoen. Han er 44 år og er gårdbruker og lægdsmand. Han er gift med Aase Nilsdatter, 38 år gammel. Åse Nilsdatter er datter av Nils Ånonsen Ribe (1724-1803) og Ingeborg Pedersdatter, død 1771.[7] I manntallsprotokollen for 1786 finner vi pigen Aase Nielsdatter som bruker på Fevikmoen. I tillegg finner vi, som plassefolk?, Anne andersdatter med sønnene Ole og Peder Tallagsønner. Gården har matrikkelnummer 379 i dette manntallet.

Ole og Aase har:

  • Ingebor Olsdatter, ni år i 1801. Hun er gift med Knud Gundersen Ribe i 1825.
  • Anne Kirstine Olsdatter, seks år i 1801. Hun er gift med Niels Olsen Fevigmoen.
  • Gunild Marie Olsdatter, to år i 1801 og 26 år og ugift i 1825.
  • Thomas Olsen, atten år i 1825.

I 1816 betaler Ole Tallacsen, Fævigmoen 16 spesiedaler til Norges Bank i den såkalte Sølvskatten.[8]

I 1825 er Ole Tallacsen død.[9]. I skiftet noteres også at Christen Larsen Moy er barnas tremnning. Boets inntekt er 740-4-.

Fevik-Moen (51:1 / løpenummer 357a)

Niels Olsen Fævik-Moen

I matrikkelen av 1838 finner vi Niels Olsen som oppsitter på det eneste bruket på Fævik-Moen. Det omtales med nyt matrikkelnummer 133, gammelt 379. Niels' bruk har løpenummer 357. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 1 skylddaler, 4 ort og 12 skilling.

Peder Nielsen og Anne Kristine Ellefsdatter/Ellingsdatter

I 1859 utstedes hjemmelsdokument til Peder Nielsen "eller" hustru Anne Kristine Ellefsdatter ved skifte etter Niels Olsen.[10]

Peder Nielsen Fevikmoen og Anne Kristine Ellingsdatter bodde på Fevikmoen før 1872. Han var skipper.

Peder og Anne fikk:

  • Anne P. Nielsen, 8 år i 1865.

I 1865 er Karen H. Aanonsdatter, atten år gammel og født i Fjære, tjenestepike på Fevikmoen.

Anne Kristine drev noe utleie i 1865. Ole Amundsen, 50 år gammel og født i Fjære, var seilmaker. David Tellefsen, 24 år og født i Birkenes, og Frants D. Brandt, 28 år og født i Danmark.

Couriers forlis 1857

James Førde refererer: "Undertegnede Anne Kristine Ellingsdatter, Peder Nielsen Fævigmoens hustru, hvilken min mand i aaret 1857 gik til søes som fører af skipet Courier af Arendal og som, efter derom modtagne oplysninger, er et grundet formodning om at være forulykket paa den amerikanske kyst "[11]

I Morgenbladet av 15/12 1857 meldes også denne ulykken: "Courier af Arendal berettes nylig at være totalt forulykkets i Nærheden af Kap Spartel. Mandskabet siges desværre at være omkommet."[12]

I Morgenbladet 19/2 1858 finner vi også omtale av dette forliset: "Under 28de f. M. har det behaget Hs. Maj. Kongen at udnævne kgl. siciliansk Generalkonsul i Tanger, Martino til Ridder af St. Olafs Orden. Hr. Martino forestod i f. A. de forenede Rigers Generalkonsulat i Tanger under vor Konsuls Fravær, og da et norsk Fartøi "Corier" af Arendal i afvigte November Maaned forliste paa den marokkanske Kyst, viste han megen Virksomhed og Opofrelse, for om muligt at bringe de Forulykkede Hjælp. Hele Besætningen var imidlertid omkommet under Forliset."[13]

Courier var assurert i Fjære Sogns Skibsassuranceforening.

Gunder og Ellen Tellefsen

I 1872 overtar Gunder Tellefsen bruket for 1200 spesiedaler.[14]

I 1875 finner vi Gunder Tellefsen som gårdeier og skipsreder på Fevikmoen. Se egen omtale av ham.

I matrikkelen for 1886 er Gunder Tellevsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 1 mrk og 51 øre.[15]

Brann 1886? Det er sannsynligvis Fevikmoen som rammes av brann 16. jul 1886. Vestlandske tidende melder at våningshus og uthus brant ned hos Gunder Tellefsen Fevig. En del av innboet ble reddet, men avling, gårdsredskaper, en hest og ei ku ble tapt. Bygningene var assusrert i Brannkassen for kr 12.000.- og innboet i forsikringsselskapet Svea for kr 9.000.- [16].

I mars 1905 skilles det ut to parseller fra eiendommen:

  • Furuly, skyldsatt til 2 øre, solgt til Ole Aanonsen.
  • Egelund, skyldsatt til 2 øre, solgt til Johan Monsen.

I matrikkelen for 1906 er det Gunders enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.[17]

10. juli 1907 avholder lensmann Ulstrup auksjon over innbo i boet etter avdøde Gunder Tellefsen. Det reklameres med "...flere Sofaer, et stort Spisebord og andre Borde, Speile, Senge og Sengklæder, Dækketøi m.m. samt 1 god Trille, forskjellige andre Vogne, Slæder. 1 Slaamaskine m.m.".[18]

Gunhild Hansen

Gunhild Hansen, Gunder Tellefsens datter, overtar bruket i 1908 for kroner 8.500.-. Hun er født i 1867. På dette tidspunkt er begge foreldrene døde. Gunhild Tellefsen er gift med skipsfører Hans Anthon Hansen. Han er født i 1863

Gunhild og Hans Anthon Hansen har:

  • Gudrun Hedvig Hansen, født 11/11 1892. Hun brukte som gift navnet Gudrun Andersen. Gudrun arvet bruket etter sin mor.

Se Pensjonat på Fevikmoen.

Gunhild Hansen dør 23/11 1937.

  • I 1910 skilles det ut en parsell fra eiendommen: Grønmyr til Johan O. Ribe. Grønmyr skyldsettes til 20 øre.
  • I 1919 skilles parsellene Egra og Spi.... ut, hver skyldsatt til 1 øre.
  • Holtet skilles ut i 1940, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:12.
  • Holtet skilles ut i 1941, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:13.
  • Libanon skilles ut i 1942, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:14.
  • Knatten skilles ut i 1943, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:15.

Gudrun Andersen, født Hansen

Gudrun Hansen var født på Fevik 11. november 1892.[19] Hun selger eiendommen - gnr 51 bnr 1 - til disponent Sverre Dagfinn Lilleeide ved skjøte datert 7. februar 1944. Eiendommen er da skyldsatt til 1.19 skyldmark. Kjøpesummen settes til kr 50.000.-

Sverre Dagfinn Lilleide

Sverre Dagfinn Lilleide kjøper bruket i 1944 for kr 50.000.- Han er født 30/1 1901.

Gunnar Ilebekk

I 1947 overtar Gunnar Ilebekk bruket. Han er gift med Jenny Sørensen, født i Danmark av foreldre Johanne og Laust Sørensen. Gunnar Ilebekks foredlre er Elise og Anders Paulsen Ilebekk.

Gunnar og Jenny har:

  • Andreas Ilebekk f 30/4 1944
  • Johannes Ilebekk f 30/4 1944

I Norges bebyggelse omtales Fevikmoen.[20] Omkring 1956 har bruket 22 da dyrket mark og 26 da produktiv skog. Hovedbygningen skal være oppført i 1886, i to etasjer og ca 150 m2. Huset har en fløybygning.

Når Ilebekk selger Fevikmoen beholder han Furulund.

Thorleif Jensen

I 1956 kjøper Thorleif Jensen bruket av Gunnar Ilebekk.[21]

Anna Askeland Olsen og Ellinor Ribe

Anna Askeland Olsen og Ellinor Ribe kjøper eiendommen av Thorleif Jensen i 1960.[22]

John Nilsen

John Nilsen overtar Fevikmoen omkring 1970. Sønnen, Tore J. Nilsen, overtar etter dem.

Fevig Moen (51:2 / løpenummer 357b)

Ole Michael Nielsen og Helene Mathilde Nielsen

I 1865 finner vi Ole M. Nielsen og Helene Mathilde Nielsen på dette bruket på Fevikmoen[23]. Ole er 33 år og er selveiende gårdbruker og styrmann. Helene er 23 år. Hun er datter av Lave Olsen Søm (1808-1870) og Gurine Olsdatter Konnestad (1811-1899).

I 1865 bor matros Gunder Nielsen, 30 år gammel og født i Fjære, som losjerende på bruket.

I 1881 låner Ole M. Nielsen kr 4000 av Gunder Tellefsen (Fevikmoen) og Asbjørn Knutsen.

I matrikkelen for 1886 er Ole Nilsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 0 mrk og 79 øre.[24]

Gunder Tellefsen/Ellen Tellefsen

I 1893 finner vi Gunder Tellefsen (Fevikmoen) som hjemmelshavder på dette bruket.

I matrikkelen for 1906 er det Gunder Tellefsens enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.[25]

  • I 1908 skilles ut parsellen Fjeldly, skyldsatt til 3 øre. Dette blir bruksnummer 51:5.

Tellef og Johanne Marie Tellefsen

Tellef Tellefsen overtar bruket etter sine foreldre ved skjøte 28/10 1908. Senere blir det tinglyst at bruket er kona Johanne Marie Tellefsens særeie.

  • I 1911 skilles ut Fjeldly nordre, skyldsatt til 1 øre som bruksnummer 7.
  • Veslestua skilles ut i 1918, skyld 8 øre, bruksnummer 9.

Johan Senumstad

Johan Senumstad kjøper eiendommen i 1926 for kroner 11.000.- Han er født 14/4 1870.

  • Norli skilles ut i 1944 med en skyld av 2 øre - bruksnummer 16.
  • Sletten skilles ut i 1946 med en skyld av 36 øre. Bruksnummer 17. Parsellen skulle brukes til boligtomt og revegård.[26]
  • Kalvehagen skilles ut i 1947 med en skyldsetting på 5 øre. Bruksnummer 18.
  • Solbakken skilles ut i 1952, skyldsatt til 2 øre. Bruksnummer 19.

Tarald Senumstad

Tarald Senumstad kjøper bruket i 1956 for kroner 14.000.-

  • Solbakken II skilles ut i 1956 og får bruksnummer 23. Skylden settes til 1 øre.

Furuly (51:3)

I 1905 er Ole Aanonsen hjemmelshaver til bruksnummer 3 på Fevikmoen; Furuly. Bruket er skyldsatt til 2 øre.[27]

I 1956 er det snekker Ole Ånonsen som eier Furuly. Han er født 16/9 1876 på Fevik av foreldre Ingeborg og Ånon Olsen. Ole Ånonsen er gift med Marie Ånonsen, født i Drammen 14/6 1877 og død 1950.

Ole og Marie har:

  • Amy Ånonsen født 1902
  • Borghild Ånonsen født 16/11 1903. Se nedenfor.
  • Olaf Ånonsen født 1910
  • Erling Ånonsen født 1915
  • Sverre Ånonsen født 1915
  • Fritjof Ånonsen født 1918

Ole Aanonsen dør 25/8 1958 og Inga Marie 2/9 1950.

Datteren Borghild Ånonsen gifter seg med Sverre Larsen. Han er født i Fjære 25/5 1902. Omkring 1956 bor Borghild og Sverre til leie på Furuly.

Borghild og Sverre får:

  • Gerd Larsen f 1933
  • Lillian Larsen f 1943

Borghild dør i 1984 og Sverre i 1985.

Ekelund (51:4)

I 1905 er Johan Monsen hjemmelshaver til bruksnummer 4 på Fevikmoen; Ekelund. Bruket er skyldsatt til 2 øre.[28] Ekelund er oppført 1906.

Johan Monsen er gift med Othelie Monsen. Omkring 1956 er Othelie enke.[29]

Johan og Othelie har:

  • Dagny Monsen født 1906. Dagny overtar Ekelund i 1949.

Fjeldly (Fevikmoen 51:5)

Fjeldly på 1950-tallet
Foto: Norges bebyggelse

Fjeldly ble skilt ut fra 51:2 i 1908. Se også 51:7. I følge Norges bebyggelse er hovedbygningen oppført ca 1900 av tømmer.

Tarald og Gurine Madsen

Arvingene etter Gunder Tellefsen (se gnr 51:1 og 51:2) skjøter i 1908 eiendommen Fjeldly til Gurine og Tarald Madsen. Madsen betaler kr 300.- for eiendommen.[30] Bruket er i 1908 skyldsatt til 3 øre. Men samme år tinglyser Madsen et pant på kr 1200 i eiendommen. Her er familien på Fjeldly i 1910.[[1]] Tarald Madsen er "Styrmand paa seilskib og maler" i 1900 og "Lægterfører" i 1910. Tarald er død i 1929, og Gurine blir sittende i uskiftet bo.

I 1900 bor Madsen-familien i Skolebakken, Matr.nr. 50:30.[[2]].

Tarald og Gurine har:

  • Oskar Samuel Madsen, født 1880 i Fjære. I 1900 er han kokk på seilskip og i 1910 er han "Automobil-chafeur".
  • Peder Halfdan Madsen, født 1884 i Fjære. Han er kokk på seilskip i 1900 og husarbeider i 1910.
  • Anna Kristine Madsen, født 1887 i Fjære. Hun er tjener i 1910.
  • Thora Gunhilde Madsen, født 1889 i Fjære.
  • Hedvig Dorthea Madsen, født 1893 i Fjære.
  • Torvald Martini Madsen, født 1898 i Fjære.

Eugen Johannessen

Eugen Johannessen er født 18/12 1886. I 1937 kjøper han bruket fra Gurine Madsen, ved fullmektig Aksel Govertsen, for 5.000.- kroner. Dette kan være den Eugen Johansen som i 1910 er metallarbeider og bosatt i Lassons gate i Kristiania. Han er da født 18/12 1886 i Kristiania. Moren er Telemine Mortensen Johansen, født 1845 i Homestarand.[31]

Emma Liland

Emma Liland er født 17/9 1902. Hun overtar eiendommen etter Eugen Johannessen i 1941 for kroner 8.000.- I skjøtet - datert 8/7 1941 - inkluderes bruksnummer 7 og en bryggeplass og andel i sjøbod.

Emma Liland er født i Bakke. Foreldrene er gårdbruker Olaus Liland, f 1868 i Bakke og fru Karen Bakke, født 1880 i Bakke. I 1910 bor familien på gnr 32:27 og 28, Nygård i Øyestad.[32]

I 1946 omtales frk Emma Liland som revisor i Vanførelaget i Arendal.[33]

I 1951 søker Emma Liland om beverterbevilling til Fjære herredsstyre.[34] Hun innvilges dette også for 1952 og flere år etterpå. I 1964 omtales stedet som Lilands leirplas.[35] Liland camping omtales i 1973 som en énstjerners campingplass i en oversikt fra Hotell og turistdirektoratet.

Emma Liland dør 88 år gammel, 23/7 1991.[36]

Else og Kristen Leifsen

Else og Kristen Leifsen overtar eiendommen etter Emma Liland. De drev en periode Storesand urtegård på stedet.

Fjeldly nordre (Fevikmoen 51:7)

Fjeldly nordre ble skilt ut fra gnr 51:2 i 1911.

Se også 51:5.

I 1911 skyldsettes parsellen til 1 øre.[37]

Tarald og Gurine Madsen

Tarald Madsen får skjøte på denne eiendommen for kroner 50.- i 1911. Selger er Johanne Marie Tellefsen.

Eugen Johannessen

Eugen Johannessen kjøper denne parsellen for kr 5.000.- fra Gurine Madsen i 1937.

Emma Liland

Emma Liland kjøper eiendommen og bnr 5 av Eugen Johannessen i 1941 for kroner 8.000.- I overdragelsen følger bryggeplass og andel i sjøbod med.

Christen Boe Kløckers parsell (51:15)

Gudrun Andersen (51:1) selger i 1943 en parsell til kaptein Christen Boe Kløcker. Parsellen skyldsettes til 1 øre.[38]



Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.

Referanser

  1. ↑ Reidar Marmøy. Fornminner i Grimstad kystlandskap, selskapet for Grimstad bys vel, 1993. Mal:Bokhylla
  2. ↑ Myckland, Haakon Falck og Fiskaa, Haakon M.Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del Norsk faglitteratur, Oslo 1956. Mal:Bokhylla
  3. ↑ Agderposten 22/8/1969
  4. ↑ Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617
  5. ↑ Nedenes ptb 1 fol 208b
  6. ↑ (II. C. Foss' samling pakke V. nr. 47), fra "Arendal fra fortid til nutid"
  7. ↑ Anne Tone Aanby: Håbbestadboka s 250
  8. ↑ Sølvskatten, Digitalarkivet
  9. ↑ Nedenes skifteprotokoll 44 fol 29
  10. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84
  11. ↑ James Førde 25/8/2016
  12. ↑ Morgenbladet 15/12 1857
  13. ↑ Morgenbladet 19/2/1858
  14. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84
  15. ↑ rhd.uit.no
  16. ↑ Nedenæs Amtstidende 24/7/1886
  17. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  18. ↑ Grimstad adressetidende 4/7/1907
  19. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042
  20. ↑ Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del utg 1956
  21. ↑ Agderposten 22/8/1969
  22. ↑ Agderposten 22/8/1969
  23. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164003946
  24. ↑ rhd.uit.no
  25. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  26. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0054: Pantebok nr. A 7, 1945-1946, Tingl.dato: 01.05.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390914
  27. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  28. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  29. ↑ Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del, utg 1956
  30. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330605
  31. ↑ https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392020172
  32. ↑ https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036554003767
  33. ↑ Agderposten 13/2/1946
  34. ↑ Agderposten 6/4/1951
  35. ↑ Agderposten 23/9/1964
  36. ↑ Agderposten 24/7/1991
  37. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 122 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330645
  38. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fevikmoen_(Fjære_gnr._51)&oldid=1183471»