Fevikmoen (Fjære gnr. 51)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fevikmoen (Fjære gnr 51)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Fevikmoen er en gård på Fevik.

Eiendommen

Ifølge boka fornminner i Grimstad kystlandskap er det elleve udaterte gravhauger på eiendommen. Boka nevner også fem gravhauger (en av disse er fjernet) fra jernalderen.[1] Ifølge Norges bebyggelse ble den toetasjes hovedbygninga oppført i 1886. Gården hadde på dette tidspunktet (1956) 22 dekar dyrket mark, og 26 dekar produktiv skog.[2]

I en prosess om vei og veirett omkring 1969 fortelles det at Fevikmoen er "ett av de eldste bruk i Fjære, og var opprinnelig en stor gård. Senere er det solgt fra en rekke parseller, og bruket er i dag på 9,2 dekar."[3]

Gårdsnavnet

Navnegranskeren O. Rygh gjengir følgende skrivemåter:

  • Feeuigmoen (1630, 1670)
  • Fævigmoen (1723)

Folk på og fra Fevikmoen

  • Christopher Anndersenn Feevig Moenn er nevnt i odelsmanntallet for 1624. Det var kona hans som hadde 1/2 hud som odelsgods i Fevikmoen.[4]
  • Marie Pedersdatter Fevikmoen var gift med Tellef Pedersøn Fevikmoen. Hun arvet 2 kalveskinn i Fevikmoen etter sine foreldre. 21. februar 1698 skjøtte Tellev og Marie dette jordegodset til Christopher Pedersøn Fevikmoen.[5]
  • I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Kristoffer Pedersen Fevikmoen som ble gift med Ingeborg, datter av Nils Gundersen Ribe (1649-1712) og Guri Andersdatter Lindtveit (død ca 1712).
  • I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Ånnon Nilsen Ribe som ble gift med Åse Pedersdatter Fevikmoen. Ånons første kone døde 1720.
  • "I 1745 søkte Peder Christophersen Moen i Fjære Stiftamtmand grev Henrik VI av Reuss "om borgerskap og om tilladelse til at blive boende paa Fevigmoen. Byfogden oversender ansøkningen til de seks mænd til uttalelse ."[6]
  • Knud Gundersen Fevigmon var blant underskriverne av den fullmakten valgmennene fra Fjære og Øyestad tok med da de dro til valgmøtet på Brekka i Austre Moland for å velge amtets utsendinger til Eidsvold.

Christoffer Pedersøn Fevigmoen

Christoffer Pedersøn Fevigmoen var 40 år i 1701. Han eide/brukte(?) seks kalveskinn i gården.

Peder Christoffersen og Gunnild Olsdatter

Peder Christoffersen Fevikmoen var gift med Gunnild Olsdatter. I 1782 var Peder død og vi finner skiftet i Nedenes skifteprotokoll nr 25, folio 377.

I skiftet fra 1782 er Peder og Gunnild oppført med barna:

  • Ingeborg Pedersdatter. Hun var gift med Niels Ånonsøn Riibe. De hadde datteren Aase Nilsdatter, 18 år i 1782. Det må være denne Aase Nielsdatter som er den ene oppsitteren i manntallet i 1786, og som eier 6 ksk i bruket. Ellers er også Anne Andersdatter med sønnene Ole og Peder Tallakssønner nevnt i 1786. Se nedenfor.
  • Helje Pedersdatter. Hun var gift med Joen Bendtsøn Grebstad, Bringsvær.
  • Guru Pedersdatter. Hun var død i 1782. Guru var gift med Mads Andersøn Hæsnæsøen. De hadde sønnen Peder Madsøn.
  • Anne Pedersdatter, 34 år i 1782.

Ved skiftet etter Peder i 1782 var jordegodset seks kalveskinn i Fevikmoen. Boets inntekt var 344.2.12, og utgift 79.2.12.

Tallak og Anne Andersdatter

Vi kan anta at Tallak NN og Anne Andersdatter bodde på Fevikmoen før neste bruker. I 1786 og i 1801 var Anne enke og hadde fledføring. I 1786 var hun og sønnene inderster. Hun omtales som mor til Ole Tallacsen.

Tallak og Anne hadde barna:

  • Ole Tallacsen. Se nedenfor.
  • Peder Tallacsen - som hadde en datter, Anne Marie Pedersdatter, som bodde hos broren Ole på Fevikmoen i 1801.

Ole Tallacsen og Aase Nilsdatter

I 1801 finner vi Ole Tallacsen på Fevikmoen. Han var 44 år og gårdbruker og lægdsmand. Han var gift med 38 år gamle Aase Nilsdatter. Åse var datter av Nils Ånonsen Ribe (1724-1803) og Ingeborg Pedersdatter, død 1771.[7] I manntallsprotokollen for 1786 finner vi pigen Aase Nielsdatter som bruker på Fevikmoen. I tillegg finner vi, som plassefolk?, Anne Sndersdatter med sønnene Ole og Peder Tallagsønner. Gården har matrikkelnummer 379 i dette manntallet.

Ole og Aase hadde barna:

I 1816 betalte Ole Tallacsen 16 spesiedaler til Norges Bank i den såkalte Sølvskatten.[8]

I 1825 var Ole Tallacsen død.[9]. I skiftet noteres også at Christen Larsen Moyvar tremening av barna hans. Boets inntekt er 740-4-.

Fevik-Moen (51:1 / løpenummer 357a)

Niels Olsen Fævik-Moen

I matrikkelen av 1838 finner vi Niels Olsen som oppsitter på det eneste bruket på Fævik-Moen. Det ble omtalt med nytt matrikkelnummer 133, gammelt 379. Niels' bruk hadde løpenummer 357. Gammel landskyld var 6 kalveskinn, mens den nye var 1 skylddaler, 4 ort og 12 skilling.

I 1857 var Niels død. I Christianiaposten av 10. mai 1857 heter det: "Kreditorene i Boet efter afdøde Gaardmand Niels Olsen Fævigmoen og forhen afgangne Hustru Anne Kirstine Olsdatter af Fjære Sogn, inden 3 Maaneder for Sands Sorenskriveris Skifteret."[10]

Peder Nielsen og Anne Kristine Ellefsdatter/Ellingsdatter

I 1859 ble det utstedt hjemmelsdokument til Peder Nielsen "eller" hustru Anne Kristine Ellefsdatter ved skifte etter Niels Olsen.[11]

Peder Nielsen Fevikmoen og Anne Kristine Ellingsdatter bodde på Fevikmoen før 1872. Han var skipper.

Peder og Anne fikk dattera Anne P. Nielsen, 8 år i 1865.

I 1865 var Karen H. Aanonsdatter tjenestepike på Fevikmoen. Hun var atten år gammel og født i Fjære

Anne Kristine drev noe utleie i 1865. De som leide hos henne var seilmakeren Ole Amundsen, 50 år gammel og født i Fjære; David Tellefsen, 24 år gammel og født i Birkenes; og Frants D. Brandt, 28 år og født i Danmark.

Couriers forlis 1857

Undertegnede Anne Kristine Ellingsdatter, Peder Nielsen Fævigmoens hustru, hvilken min mand i aaret 1857 gik til søes som fører af skipet Courier af Arendal og som, efter derom modtagne oplysninger, er et grundet formodning om at være forulykket paa den amerikanske kyst "[12]

I Morgenbladet av 15/12 1857 ble også ulykken meldt:

"Courier af Arendal berettes nylig at være totalt forulykkets i Nærheden af Kap Spartel. Mandskabet siges desværre at være omkommet."[13]

I Morgenbladet 19/2 1858 finner vi også omtale av dette forliset:

"Under 28de f. M. har det behaget Hs. Maj. Kongen at udnævne kgl. siciliansk Generalkonsul i Tanger, Martino til Ridder af St. Olafs Orden. Hr. Martino forestod i f. A. de forenede Rigers Generalkonsulat i Tanger under vor Konsuls Fravær, og da et norsk Fartøi "Corier" af Arendal i afvigte November Maaned forliste paa den marokkanske Kyst, viste han megen Virksomhed og Opofrelse, for om muligt at bringe de Forulykkede Hjælp. Hele Besætningen var imidlertid omkommet under Forliset."[14]

"Courier" var assurert i Fjære Sogns Skibsassuranceforening.

Gunder og Ellen Tellefsen

I 1872 overtok Gunder Tellefsen bruket for 1200 spesiedaler.[15] I 1875 finner vi ham som gårdeier og skipsreder på Fevikmoen. I matrikkelen for 1886 er Gunder Tellevsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 1 mrk og 51 øre.[16]

Sannsynligvis ble Fevikmoen ble rammet av brann 16. jul 1886. Vestlandske tidende meldte at våningshus og uthus brant ned hos Gunder Tellefsen Fevig. En del av innboet ble reddet, men avling, gårdsredskaper, en hest og ei ku gikk tapt. Bygningene var assurert i Brannkassen for kr 12.000.- og innboet i forsikringsselskapet Svea for kr 9.000.- [17].

I mars 1905 ble to parseller slikt ut fra eiendommen:

  • Furuly, skyldsatt til 2 øre, solgt til Ole Aanonsen.
  • Egelund, skyldsatt til 2 øre, solgt til Johan Monsen.

I matrikkelen for 1906 er det Gunders enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.[18]

10. juli 1907 avholdt lensmann Ulstrup auksjon over innbo i boet etter avdøde Gunder Tellefsen. Det ble reklamert med "...flere Sofaer, et stort Spisebord og andre Borde, Speile, Senge og Sengklæder, Dækketøi m.m. samt 1 god Trille, forskjellige andre Vogne, Slæder. 1 Slaamaskine m.m.".[19]

Gunhild Hansen

Gunhild Hansen, Gunder Tellefsens datter, overtok bruket i 1908 for kroner 8.500.-. Hun var født i 1867. På dette tidspunktet var begge foreldrene hennes døde. Gunhild Tellefsen var gift med skipsfører Hans Anthon Hansen. Han var født i 1863. Gunhild Hansen døde 23/11 1937.

Se Pensjonat på Fevikmoen.

Gunhild og Hans Anthon Hansen hadde dattera Gudrun Hedvig Hansen, født 11/11 1892. Hun brukte som gift navnet Gudrun Andersen. Gudrun arvet bruket etter sin mor.

  • I 1910 ble parsellen Grønmyr skilt ut fra eiendommen. Johan O. Ribe tok over Grønmyr, som ble skyldsatt til 20 øre.
  • I 1919 ble parsellene Egra og Spi....? skilt ut, hver skyldsatt til 1 øre.
  • Holtet ble skilt ut i 1940, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:12.
  • Holtet ble skilt ut i 1941, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:13.
  • Libanon ble skilt ut i 1942, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:14.
  • Knatten ble skilt ut i 1943, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:15.

Gudrun Andersen, født Hansen

Gudrun Hansen var født på Fevik 11. november 1892.[20] Hun solgte eiendommen - gnr 51 bnr 1 - til disponent Sverre Dagfinn Lilleeide ved skjøte datert 7. februar 1944. Eiendommen var da skyldsatt til 1.19 skyldmark. Kjøpesummen ble satt til kr 50.000.-

Sverre Dagfinn Lilleide

Sverre Dagfinn Lilleide (f. 1901) kjøpte bruket i 1944 for kr 50.000.- Han var født 30/1 1901.

Gunnar Ilebekk

I 1947 overtok Gunnar Ilebekk bruket. Han var gift med Jenny Sørensen, født i Danmark av foreldre Johanne og Laust Sørensen. Gunnar Ilebekks foreldre var Elise og Anders Paulsen Ilebekk.

Gunnar og Jenny hadde barna:

I Norges bebyggelse omtales Fevikmoen.[21] Omkring 1956 har bruket 22 da dyrket mark og 26 da produktiv skog. Hovedbygningen skal være oppført i 1886, i to etasjer og ca 150 m2. Huset har en fløybygning.

Når Ilebekk solgte Fevikmoen beholdt han Furulund.

Thorleif Jensen

I 1956 kjøpte Thorleif Jensen bruket av Gunnar Ilebekk.[22]

Anna Askeland Olsen og Ellinor Ribe

Anna Askeland Olsen og Ellinor Ribe kjøpte eiendommen av Thorleif Jensen i 1960.[23]

John Nilsen

John Nilsen overtok Fevikmoen omkring 1970. Sønnen, Tore J. Nilsen, overtok etter ham.

Fevig Moen (51:2 / løpenummer 357b)

Ole Michael Nielsen og Helene Mathilde Nielsen

I 1865 finner vi Ole M. Nielsen og Helene Mathilde Nielsen på dette bruket på Fevikmoen[24]. Ole var 33 år og selveiende gårdbruker og styrmann. Helene var 23 år. Hun er datter av Lave Olsen Søm (1808-1870) og Gurine Olsdatter Konnestad (1811-1899).

I 1865 modde matros Gunder Nielsen, 30 år gammel og født i Fjære, som losjerende på bruket.

I 1881 lånte Ole M. Nielsen kr 4000 av Gunder Tellefsen (Fevikmoen) og Asbjørn Knutsen.

I matrikkelen for 1886 var Ole Nilsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 0 mrk og 79 øre.[25]

Gunder Tellefsen/Ellen Tellefsen

I 1893 finner vi Gunder Tellefsen (Fevikmoen) som hjemmelshavder på dette bruket.

I matrikkelen for 1906 er det Gunder Tellefsens enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.[26]

  • I 1908 ble parsellen Fjeldly skilt ut. Den ble skyldsatt til 3 øre. Dette ble bruksnummer 51:5.

Tellef og Johanne Marie Tellefsen

Tellef Tellefsen overtok bruket etter sine foreldre ved skjøte 28/10 1908. Senere ble det tinglyst at bruket var kona Johanne Marie Tellefsen sitt særeie.

I 1911 ble Fjeldly nordre skilt ut. Bruket ble skyldsatt til 1 øre som bruksnummer 7.

  • Veslestua ble skilt ut i 1918, skyld 8 øre, bruksnummer 9.

I en dødsannonse i Vestlandske tidende 15/6 1918 finner vi noe om denne familien:

Marie Tellefsen, født Johnsen, hadde:

  • Gunder Elgers, død 25/2 1917, 26 år gammel. Han var ombord på SS Julie Luckenback.
  • Bernhard
  • Tellef
  • Borghild
  • Esther
  • Elling

Johan Senumstad

Johan Senumstad kjøpte eiendommen i 1926 for kroner 11.000.- Han var født 14/4 1870.

  • Norli ble skilt ut i 1944 med en skyld av 2 øre - bruksnummer 16.
  • Sletten ble skilt ut i 1946 med en skyld av 36 øre. Bruksnummer 17. Parsellen skulle brukes til boligtomt og revegård.[27]
  • Kalvehagen ble skilt ut i 1947 med en skyldsetting på 5 øre. Bruksnummer 18.
  • Solbakken ble skilt ut i 1952, skyldsatt til 2 øre. Bruksnummer 19.

Tarald Senumstad

Tarald Senumstad kjøpte bruket i 1956 for kroner 14.000.-

  • Solbakken II ble skilt ut i 1956 og fikk bruksnummer 23. Skylden ble satt til 1 øre.

Furuly (51:3)

I 1905 var Ole Aanonsen hjemmelshaver til bruksnummer 3 på Fevikmoen; Furuly. Bruket var skyldsatt til 2 øre.[28]

I 1956 var snekker Ole Ånonsen eier av Furuly. Han var født 16/9 1876 på Fevik av foreldre Ingeborg og Ånon Olsen. Ole Ånonsen var gift med Marie Ånonsen, født i Drammen 14/6 1877 og død 1950.

Ole og Marie hadde barna:

Ole Aanonsen døde 25/8 1958 og Inga Marie 2/9 1950.

Datteren, Borghild, giftet seg med Sverre Larsen. Han var født i Fjære 25/5 1902. Omkring 1956 bodde Borghild og Sverre til leie.

Borghild og Sverre hadde barna:

Borghild døde i 1984 og Sverre i 1985.

Ekelund (51:4)

I 1905 var Johan Monsen hjemmelshaver til bruksnummer 4 på Fevikmoen; Ekelund. Bruket var skyldsatt til 2 øre.[29] Ekelund er oppført 1906. Johan Monsen var gift med Othelie Monsen. Omkring 1956 var Othelie enke.[30]

Johan og Othelie hadde dattera:

Fjeldly (Fevikmoen 51:5)

Fjeldly på 1950-tallet
Foto: Norges bebyggelse

Fjeldly ble skilt ut fra 51:2 i 1908. Se også 51:7. I følge Norges bebyggelse er hovedbygningen oppført ca 1900 av tømmer.

Tarald og Gurine Madsen

Arvingene etter Gunder Tellefsen (se gnr 51:1 og 51:2) skjøtte i 1908 eiendommen Fjeldly til Gurine og Tarald Madsen. Madsen betalte kr 300.- for eiendommen.[31] Bruket var i 1908 skyldsatt til 3 øre. Men samme år tinglyste Madsen et pant på kr 1200 i eiendommen.[32] Tarald Madsen var "Styrmand paa seilskib og maler" i 1900 og "Lægterfører" i 1910. I 1929 var Tarald død, og Gurine ble sittende i uskiftet bo.

I 1900 bodde Madsen-familien i Skolebakken, Matr.nr. 50:30.[33]

Tarald og Gurine hadde barna:

Eugen Johannessen

Eugen Johannessen, født 18/12 1886, kjøpte bruket fra Gurine Madsen i 1937. Fullmektig var Aksel Govertsen og bruket kosta 5000 kroner. Eugen Johansen var et vanlig navn, og kan derfor være vanskelig å spore. Likevel er det sannsynlig Eugen Johansen er den samme som i 1910 var metallarbeider og bodde i Lassons gate i Kristiania. Han er da født 18/12 1886 i Kristiania. Moren, Telemine Mortensen Johansen, var født 1845 i Holmestrand.[34]

Emma Liland

Emma Liland ble født 17/9 1902 i Bakke. Foreldrene hennes var gårdbruker Olaus Liland, f 1868 i Bakke og fru Karen Bakke, født 1880 i Bakke. I 1910 bodde familien på gnr 32:27 og 28, Nygård i Øyestad.[35]

Emma Liland overtok eiendommen etter Eugen Johannessen i 1941 for kroner 8.000. I skjøtet - datert 8/7 1941 - inkluderes bruksnummer 7 og en bryggeplass og andel i sjøbod.

I 1951 søkte Emma Liland om beverterbevilling til Fjære herredsstyre.[36] Bevillinga ble innvilget også for 1952 og flere år etterpå. I 1964 omtales stedet som Lilands leirplas,[37] senere som Liland camping

Emma Liland døde 23/7 1991, 88 år gammel.[38]

Else og Kristen Leifsen

Else og Kristen Leifsen overtok eiendommen etter Emma Liland. De drev en periode Storesand urtegård på stedet.

Fjeldly nordre (Fevikmoen 51:7)

Fjeldly nordre ble skilt ut fra gnr. 51:2 i 1911.

I 1911 ble parsellen skyldsatt til 1 øre.[39]

Tarald og Gurine Madsen

Tarald Madsen fikk skjøte på denne eiendommen for kroner 50.- i 1911. Selger var Johanne Marie Tellefsen.

Eugen Johannessen

Eugen Johannessen kjøpte denne parsellen for kr 5.000.- fra Gurine Madsen i 1937.

Emma Liland

Emma Liland kjøpte eiendommen og bnr 5 av Eugen Johannessen i 1941 for kroner 8.000.- I overdragelsen fulgte bryggeplass og andel i sjøbod med.

Christen Boe Kløckers parsell (51:15)

Gudrun Andersen, som bodde på 51:1 solgte i 1943 en parsell til kaptein Christen Boe Kløcker. Parsellen ble skyldsatt til 1 øre.[40]


Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.

Referanser

  1. Reidar Marmøy. Fornminner i Grimstad kystlandskap, selskapet for Grimstad bys vel, 1993. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Myckland, Haakon Falck og Fiskaa, Haakon M.Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del Norsk faglitteratur, Oslo 1956. Digital versjonNettbiblioteket
  3. Agderposten 22/8/1969
  4. Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617
  5. Nedenes ptb 1 fol 208b
  6. (II. C. Foss' samling pakke V. nr. 47), fra "Arendal fra fortid til nutid"
  7. Anne Tone Aanby: Håbbestadboka s 250
  8. Sølvskatten, Digitalarkivet
  9. Nedenes skifteprotokoll 44 fol 29
  10. Christianiposten 10/5/1857
  11. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84
  12. James Førde 25/8/2016
  13. Morgenbladet 15/12 1857
  14. Morgenbladet 19/2/1858
  15. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84
  16. rhd.uit.no
  17. Nedenæs Amtstidende 24/7/1886
  18. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  19. Grimstad adressetidende 4/7/1907
  20. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042
  21. Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del utg 1956
  22. Agderposten 22/8/1969
  23. Agderposten 22/8/1969
  24. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164003946
  25. rhd.uit.no
  26. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  27. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0054: Pantebok nr. A 7, 1945-1946, Tingl.dato: 01.05.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390914
  28. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  29. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  30. Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del, utg 1956
  31. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330605
  32. Her er familien på Fjeldly i 1910. [[1]]
  33. [[2]].
  34. https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392020172
  35. https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036554003767
  36. Agderposten 6/4/1951
  37. Agderposten 23/9/1964
  38. Agderposten 24/7/1991
  39. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 122 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330645
  40. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042