Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund på Sunnmøre

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. mai 2010 kl. 12:55 av Veslemøy Hanken (samtale | bidrag) (Ny side: {{Under arbeid}} <onlyinclude> '''Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund''' kom fra 1740-årene til Sunnmørskysten for å handle råfisk til klippfisktilvirkning. Kjøpmennene hadd…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund kom fra 1740-årene til Sunnmørskysten for å handle råfisk til klippfisktilvirkning. Kjøpmennene hadde medarbeidere på Sunnmøre som skulle organisere oppkjøp og tilvirkning av klippfisk for deres regning.

En av de sentrale i denne oppkjøpingsprosessen var Hans Holtermann. Han hadde drevet handel i Djuvika i Borgund, men tok i 1747 borgerskap i Molde. Der ble han den største klippfiskeksportøren på 1750-tallet. Han gjorde store oppkjøp av fisk på Giske, og fra 1758 drev han også handelsfilial på Tyskholmen til han solgte stedet til Eeg og Ord i 1760.

Oppkjøperne skapte grunn til bekymring blant sunnmørske handelsmenn. Handelen på Sunnmøre var basert på et kredittsystem. Allmuen fikk kjøpe korn, salt, brennevin og andre viktige varer på kreditt mot at de betalte i fisk under fisket. Kjøpmennene handlet på sin side varene på kreditt med sine leverandører i Bergen. Om betydelige deler av fisken ble ført bort fra området, hadde ikke lenger de lokale kjøpmennene mulighet til å betale for varene de hentet, og på denne måten ble de utkonkurrerte. Flere gikk konkurs, og antallet kremmere gikk fra 48 i 1757 til 30 i 1765.

Det ble satt i gang mottiltak mot denne prosessen, i Molde og Kristiansund hadde jordeierne begynt å kreve at leilendingene måtte levere fisken til dem, og denne skikken fikk nå også feste på Sunnmøre. I tillegg krevde enkelte at leilendingene ikke fikk huse tilreisende fiskere uten at også disse leverte til jordeieren. Et alternativ var å nekte dem å leie ut rom for fiskere slik at de tilreisende ble tvunget til å ta losji i egne husrom som jordeieren eide. Det var ikke tradisjon for fiskevær i området, men etter hvert skaffet flere seg rorbuer som de leide ut til fiskerer. Hans Holtermann var en av de som gjorde dette først, men andre fulgte raskt etter. Blant andre fikk Christopher Tjærandson Rønneberg en klage mot seg i 1778 som handlet om leveringstvang som vilkår for utleie av rorbu.

Litteratur

  • Døssland, Atle 1990: Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835. Det norske samlaget.

Eksterne lenker