Fløitlien under Sæter nordre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Lagt inn delvis ny tekst)
Linje 7: Linje 7:
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = [[Husmannsplass]]
|bilde=Fløytlia unde Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|bildetekst=Gressbevokst skoggrunn på jordene i Fløitlien. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}
|bilde=Fløytlia unde Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|bildetekst=Gressbevokst skoggrunn på jordene i Fløitlien. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|ryddet=Ca. 1830}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå mellom Bogersjøen og Bogerfløita og tilhørte Sæter nordre.   
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå mellom Bogersjøen og Bogerfløita og tilhørte Sæter nordre. Det var ikke mindre enn to barnefødsler her i 1829 så plassen må ha blitt ryddet på den tid. I ett tilfelle omtaler kildene plassen som Fløyta.   


Brede Olsen var i Fløitlien en kortere tid for deretter å flytte til Berg og så til [[Kongsvinger]]. Brede Olsen født 1811 var sønn av Ole Ellefsen på [[Trætbråten under Sæter nordre|Trætbråten]] og gift med:
Sven Svendsen fra Vestre Boda i Sverige var 29 år da han i 1829 ble gift med den 6 år yngre Thore Taalesdatter fra Snertingdal. Samme år får de datteren Gunne i Fløitlien men hun lever kun en time. Ole Johansen og Anne Maria Andersdatter fikk samme år sønnen Jens Andreas, men heller ikke de blir her lenge. I 1833 blir Bernt Christiansen født i Fløitlien. Foreldrene var ikke gifte og forlot plassen etter kort tid.
# 1834 Anne Andersdatter Svartberget og som enkemann gift med:
# 1843 Olea Olsdatter Stangnesstrand


Deretter var Kristian Johansen født 1814 og Eli Eriksdatter født 1814, Snertingdal i Fløitlien. Ved folketellingen i 1865 hadde de barna Hans født 1849 og Gunda født 1853.  
Ole Gulbrandsen og kona Anne Evensdatterkom hit fra [[Berg under Sæter nordre|Berg]] rundt 1835 sammen med tre barn. Sønnen Ole døde her i 1839 – 5 år gammel – og da faren Ole Gulbrandsen døde året etter, flyttet enka og de to døtrene fra plassen. Hit kom nye folk.


Dette året fødde de 1 ku og 3 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1½  tønne poteter.
Ole Olsen fra Stensbøl i Brandval var 25 år da han i 1840 ble gift med den like gamle Kari Thorsdatter fra Finsrudstrand. De var etablert her i Fløitlien da de fikk sønnen Ole i 1843, men to år senere hadde de flyttet til plassen [[Enger under Huvenes]], og deretter til [[Stømnerhøiden under Stømner øvre|Stømnerhøyden.]]


De ble etterfulgt av Andreas Hen­riksen og Berte Amundsdatter fra [[Brandval]]. Etter at Andreas var død, giftet Berte seg med Amund Johannessen.
Brede Olsen og kona Olea Olsdatter kom fra plassen Berg og brukte Fløitlien noen år og her fikk de en dødfødt gutt i 1850 og ei dødfødt jente i 1853 før de flyttet tilbake til Berg Familien omtales der.  


Fløitlien var ubebodd i 1875.
Deretter kom Kristian Johansen fra Snertingdal og kona Eli Eriksdatter fra Nordli hit. Begge født 1814, og med seg hadde de sønnen Jon født 1835. Ved folketellingen i 1865 bodde Kristian og Eli her sammen med barna Hans født 1849 og Gunda født 1853. Dette året fødde de 1 ku og 3 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1½  tønne poteter.


I 2020 er hustuftene fortsatt synlige inntil stien mellom Bogeråsvegen og demningen ved Bogersjøen. Skogbunnen bærer tydelig preg av at den tidligere har vært dyrket mark. Det ligger flere rydningsrøyser i området.
De ble etterfulgt av Andreas Hen­riksen og Berthe Amundsdatter fra [[Brandval]].Ved tellingen 1865 var de husmenn uten jord på Sæter. De hadde sønnene Haakon og Carl da de kom hit rundt 1867. Her fikk de Augusta i 1868 og Berntine i 1871, mens Carl døde her i 1872. Året etter flyttet familien til Lervadet i Brandval og her ble Minda født 1874.
 
Fløitlien var ubebodd i 1875 og skal ikke ha vært brukt senere. I 2020 er hustuftene fortsatt synlige inntil stien mellom Bogeråsvegen og demningen ved Bogersjøen. Skogbunnen bærer tydelig preg av at den tidligere har vært dyrket mark. Det ligger flere rydningsrøyser i området.
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=477}}. s. 474.
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og Brandval, samt folketellinger.
*Se også [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=477}}. s. 474.
*{{Folketelling bosted land|pf01038039007295|Kristian Johansen, Flødlien|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039007295|Kristian Johansen, Flødlien|1865|Vinger prestegjeld|}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.229641|N|11.967644|Ø}}

Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 08:33

Fløitlien
Fløytlia unde Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg
Gressbevokst skoggrunn på jordene i Fløitlien.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Rydda: Ca. 1830
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Husmannsplassen Fløitlien i tidligere Vinger kommune lå mellom Bogersjøen og Bogerfløita og tilhørte Sæter nordre. Det var ikke mindre enn to barnefødsler her i 1829 så plassen må ha blitt ryddet på den tid. I ett tilfelle omtaler kildene plassen som Fløyta.

Sven Svendsen fra Vestre Boda i Sverige var 29 år da han i 1829 ble gift med den 6 år yngre Thore Taalesdatter fra Snertingdal. Samme år får de datteren Gunne i Fløitlien men hun lever kun en time. Ole Johansen og Anne Maria Andersdatter fikk samme år sønnen Jens Andreas, men heller ikke de blir her lenge. I 1833 blir Bernt Christiansen født i Fløitlien. Foreldrene var ikke gifte og forlot plassen etter kort tid.

Ole Gulbrandsen og kona Anne Evensdatterkom hit fra Berg rundt 1835 sammen med tre barn. Sønnen Ole døde her i 1839 – 5 år gammel – og da faren Ole Gulbrandsen døde året etter, flyttet enka og de to døtrene fra plassen. Hit kom nye folk.

Ole Olsen fra Stensbøl i Brandval var 25 år da han i 1840 ble gift med den like gamle Kari Thorsdatter fra Finsrudstrand. De var etablert her i Fløitlien da de fikk sønnen Ole i 1843, men to år senere hadde de flyttet til plassen Enger under Huvenes, og deretter til Stømnerhøyden.

Brede Olsen og kona Olea Olsdatter kom fra plassen Berg og brukte Fløitlien noen år og her fikk de en dødfødt gutt i 1850 og ei dødfødt jente i 1853 før de flyttet tilbake til Berg Familien omtales der.

Deretter kom Kristian Johansen fra Snertingdal og kona Eli Eriksdatter fra Nordli hit. Begge født 1814, og med seg hadde de sønnen Jon født 1835. Ved folketellingen i 1865 bodde Kristian og Eli her sammen med barna Hans født 1849 og Gunda født 1853. Dette året fødde de 1 ku og 3 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 1 tønne havre og satte 1½  tønne poteter.

De ble etterfulgt av Andreas Hen­riksen og Berthe Amundsdatter fra Brandval.Ved tellingen 1865 var de husmenn uten jord på Sæter. De hadde sønnene Haakon og Carl da de kom hit rundt 1867. Her fikk de Augusta i 1868 og Berntine i 1871, mens Carl døde her i 1872. Året etter flyttet familien til Lervadet i Brandval og her ble Minda født 1874.

Fløitlien var ubebodd i 1875 og skal ikke ha vært brukt senere. I 2020 er hustuftene fortsatt synlige inntil stien mellom Bogeråsvegen og demningen ved Bogersjøen. Skogbunnen bærer tydelig preg av at den tidligere har vært dyrket mark. Det ligger flere rydningsrøyser i området.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fløitlien_under_Sæter_nordre&oldid=1526972»