Fletstein (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
(Fylkes- og kommunereforma) |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = Skjetten | | sted = [[Skjetten]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 62 | | gnr = 62 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]''' (gårdsnummer 62) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[ | '''[[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]''' (gårdsnummer 62) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop [[Jens Nilsøn]], og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i [[Nitelva]] på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i [[Diplomatarium Norvegicum]] 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten. | Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop [[Jens Nilsøn]], og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i [[Nitelva]] på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i [[Diplomatarium Norvegicum]] 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten. |
Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 06:51
Fletstein | |
---|---|
Først nevnt: | 1331 |
Sted: | Skjetten |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Lillestrøm |
Gnr.: | 62 |
Bnr: | 1 |
Type: | Matrikkelgard |
Fletstein (gårdsnummer 62) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kan komme av norrønt frett som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop Jens Nilsøn, og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i Nitelva på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i Diplomatarium Norvegicum 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten.
Fra gårdshistorien
Fletstein omtales i Diplomatarium Norvegicum i 1331 og 1348. Videre er bruket nevnt i kvegskattlistene, og i manntallet 1666 som rydningsplass med en utsæd på ¼ tønne havre og en besetning på to kyr og to sauer. I 1744 er den oppført som ødegård, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauen.
Særlig på 1700-tallet, foregikk det ofte bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 757-764.
To av oppsitterne er nevnt med militære yrker i folketellingen 1801, Jens Pedersen Fletstein og sønnen Christopher Jensen.
Fletstein hadde smie som ble nevnt i et skjøte i 1836.
På gården har det vært sølvsmed.
Lin ble dyrket til 1888.
I matrikkelen 1904 tilhører Fletsteinmoen Forsvarsdpartementet. Her var det remonteplass i 1870, dvs. at her foregikk det kavalleriutdannelse for hester.
Navn på deler av eiendommen: Askelia, Berglia, Engebekklia, Bråtan, Linbråtan, Marthestykket, Nylændsand, Plasselia, Rognehaugen, Rålendhølet, Smetangen, Steinfløtten, Storfløtten, Sylta, Syltestykket, Søljuhaugen, Tangelia, Tjonesand, Venda.
Fletsteins areal var i 1932 85 mål innmark og 130 mål skog. Besetningen var en hest, åtte kuer, seks ungfe og 10 høner.
Husmannsplass
Bakken nevnes i 1727. I folketellinga 1801 er to husmenn oppgitt. Den ene er husmann og snekker, den andre er husmann og bondeskomaker.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1801.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Olsen, Magnus: Ættegård og helligdom. Oslo 1978. Mal:Bokhylla.
- Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.