Skribenter
95 108
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 12: | Linje 12: | ||
==Teatret== | ==Teatret== | ||
{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i bygningen, sett fra scenen.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | |||
Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal. | Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal. | ||
Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] | Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned. | ||
[[Den Norske Opera]] etablerte seg i bygningen | [[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]]. | ||
==Andre virksomheter== | ==Andre virksomheter== | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
* [https://www.nb.no/opera/folketeater.php Om bygningen] hos [[Nasjonalbiblioteket]] | |||
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=161}} | |||
[[kategori:Bygninger]] | [[kategori:Bygninger]] | ||
[[kategori:Freda bygninger]] | [[kategori:Freda bygninger]] | ||
[[kategori:Bygninger fra 1930-åra]] | [[kategori:Bygninger fra 1930-åra]] | ||
[[Kategori:Teater]] | |||
[[Kategori:Opera]] | |||
[[Kategori:Funksjonalisme]] | [[Kategori:Funksjonalisme]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{artikkelkoord|59.9143051|N|10.7502955|Ø}} |