Foss kirke (Lindesnes): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Om steinen)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


Foss kirke på Foss i [[Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]] var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] som er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og [[1489]]. Siden er kirkestedet og kirkegården nevnt i kilder, bl.a. i 1554(?). Man vet lite om kirken og den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke.
Foss kirke på Foss i [[Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]] var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] som er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og [[1489]]. Siden er kirkestedet og kirkegården nevnt i kilder, bl.a. i 1554(?). Man vet lite om kirken og den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke.
Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen (DN 6 nr 603):
{{sitat|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}
Et tilsvarende brev skrevet på Foss året etter sier det samme om Foss kirkesogn.
Brevet fra 1489 skal påvise selve kirken (ikke bare sognet).
Et brev fra 1563 viser til vitneutsagn som har skjedd på Foss Kirkegaard, noe som kan tyde på at kirken eksisterte også da:
Brev DRA 1937: XXVIII, 11 (Danske Selsk.):
{{sitat|Walle i Undal 3 Juni 1563.
Vidnesbyrd af 2 Mænd om, at Peder Toresøn paa Fos Pindsedag 1563 paa Konaxmo Kirkegaard adspurgte den samlede Almue om nogen vidste eller mindedes at have hørt, at der nogen Tid boede paa Fos eller var Odelsmand dertil Gunnar Gamalsøn el. Biørn Jonsøn; men alle svarede Nej. Ganske det Tilsvarende bevidne 2 andre Mænd at være sket den følgende Dag paa Wimosted Kirkegaard, og igjen 2 Andre ligeledes den derefter følgende Dag paa Foss Kirkegaard.
<small>Orig. Papir. 7 paatrykte Segl.</small>}}


Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse tilsier at dette er mindre sannsynlig.
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse tilsier at dette er mindre sannsynlig.
Linje 25: Linje 40:


[http://arkeologi.blogspot.no/2010/05/austad-kirke-nytt-lys-over-en.html Stylegard, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon]
[http://arkeologi.blogspot.no/2010/05/austad-kirke-nytt-lys-over-en.html Stylegard, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon]
Diplomatarum Norvegicum, [1487 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str=], [1488 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6340&s=n&str=], 1489


[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]

Sideversjonen fra 3. jan. 2015 kl. 23:06

Mal:Thumb høyre

Foss kirke på Foss i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune var en gammel kirke, muligens en stavkirke som er nevnt i kilder i 1487, 1488 og 1489. Siden er kirkestedet og kirkegården nevnt i kilder, bl.a. i 1554(?). Man vet lite om kirken og den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke.

Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen (DN 6 nr 603):

...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...

Et tilsvarende brev skrevet på Foss året etter sier det samme om Foss kirkesogn.

Brevet fra 1489 skal påvise selve kirken (ikke bare sognet).

Et brev fra 1563 viser til vitneutsagn som har skjedd på Foss Kirkegaard, noe som kan tyde på at kirken eksisterte også da:

Brev DRA 1937: XXVIII, 11 (Danske Selsk.):

Walle i Undal 3 Juni 1563.

Vidnesbyrd af 2 Mænd om, at Peder Toresøn paa Fos Pindsedag 1563 paa Konaxmo Kirkegaard adspurgte den samlede Almue om nogen vidste eller mindedes at have hørt, at der nogen Tid boede paa Fos eller var Odelsmand dertil Gunnar Gamalsøn el. Biørn Jonsøn; men alle svarede Nej. Ganske det Tilsvarende bevidne 2 andre Mænd at være sket den følgende Dag paa Wimosted Kirkegaard, og igjen 2 Andre ligeledes den derefter følgende Dag paa Foss Kirkegaard. Orig. Papir. 7 paatrykte Segl.


Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse tilsier at dette er mindre sannsynlig.

Et sagn er gjengitt flere steder, bl.a. i "Norges bebyggelse":

Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.

I Askeladden omtales kirkestedet på Foss slik:

Det sies at det i hellingen har ligget en kirkegård. På denne lokalitet er funnet: C18094: Smykkenål av bronse, yja. C24954 a-b: 2 nålebryner, yja. Stedet påvist av Sverre Roland, Foss. SØ for stedet og ca 150m S for gangbro over Audnedalsveien, finnes et jorde inntil elvens V-bredd. Dette kalles "Kirkevollen", og en kirke skal angivelig ha stått her, nærmere hvor vites ikke. På Hans Foss' gård skal trappesteinen til kirken ligge. På en annen av Foss-gårdene skal finnes en planke fra kirken. Ludvig Skofteland, Skofteland, oppbevarer et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling. Kan ha tilhørt en prekestol eller gelender. Skal også stamme fra kirken.

Lorentz Dietrichson skriver om sin teori om Foss i omtalen om Valle kirke i "De norske stavkirker" 1892, s. 483:

Men i "D. N. VI, no 603 nævnes 1487 "Foss Kirkesogn", der laa lidt høiere oppe i dalen. Der stod saaledes en kirke paa Valle og en paa Foss; vist er det, at Foss kirke maa have været en stavkirke; thi det heder i en senere tid, at Valle kirke stod i middelalderen paa gaarden Foss, men i aaret 1577 flyttede den bekjendte Peder Claussøn, der var stedets prest, kirken ned til dens nuværende plads ved prestegaarden. Naar kirken saaledes kunde flyttes og (ifølge stiftsprovst Lassens meddelelse til A. Faye) Peder Claussøns tømmerkirke være "en Ombygning" af den gamle kirke paa Foss, maa denne ældre, middelalderske kirke altsaa have været en stavbygning (se Fayes "Folkesagn" s. 187). Denne ombygning omtales ogsaa tydelig i en inskription, som fandtes paa en af stolene i den nyere kirke paa en maade, der lader formode, at stavkirken har tjent som vestskib i den nye, tømrede korskirke. (...) I denne indskrift er det vanskeligt at forstaa, hva det vil sige, at P. Claussøn i 1591 "lod bygge Choret dertil, Alt tre Gange saa stort som det Gamle"; thi i 1577 havde han jo flyttet og gjenopsat ("bygget af nyt") den gamle kirke paa Foss: til den kunde det vel ikke gjerne bygges et kor "tre Gange saa stort som det gamle". Den eneste maade, hvorpaa jeg tror at kunne forklare dette udtryk er, at P. Claussøn til det gamle vestskib har føiet et kor, bestaaende af 2 korsarme og et altarrum; thi disse 3 rum vil blive omtrent "tre Gange saa stort som den gamle" kirke. Saaledes kommer jeg til det resultat, at Foss gamle stavkirke har været vestskib i Valle nye tømmerkirke. ... Hele den af Peder Claussøn flyttede og opførte kirke blev revet aar 1791.

Dateringer av tømmerstokker i fundamentet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576. Med teorien til Dietrichson som utgangspunkt er det også en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes som fundament til dagens Valle kirke.

Kilder:

Dietrichson, L.: De norske stavkirker, 1892 - NB Digital

Skyllingstad, W. O.: Sør-Audnedal (Artikkel om Sør-Audnedal i Norges bebyggelse) - NB Digital

Stylegard, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon

Diplomatarum Norvegicum, [1487 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str=], [1488 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6340&s=n&str=], 1489