Foss kirke (Lindesnes)
Foss kirke på Foss i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune, var en gammel kirke, muligens en stavkirke men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i 1487, 1488 og i to brev 1489. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein[1] og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.
Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal[2]:
| ...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno... | ||
Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488[3] sier det samme om Foss kirkesogn.
| ...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne med ollom them lvtom oc lvnidom... | ||
Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet[4]:
| ...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido med ollom theim lwtom oc lwnindom... | ||
| ...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i Ffooss kirkiu sonk oc skipreido med ollom theim lvtom oc lvnindom... | ||
Et brev fra 1563 viser til vitneutsagn som har skjedd på Foss kirkegaard, noe som kan tyde på at kirken eksisterte også da (Brev DRA 1937: XXVIII, 11 (Danske Selsk.)):
| Walle i Undal 3 Juni 1563.
Vidnesbyrd af 2 Mænd om, at Peder Toresøn paa Fos Pindsedag 1563 paa Konaxmo Kirkegaard adspurgte den samlede Almue om nogen vidste eller mindedes at have hørt, at der nogen Tid boede paa Fos eller var Odelsmand dertil Gunnar Gamalsøn el. Biørn Jonsøn; men alle svarede Nej. Ganske det Tilsvarende bevidne 2 andre Mænd at være sket den følgende Dag paa Wimosted Kirkegaard, og igjen 2 Andre ligeledes den derefter følgende Dag paa Foss Kirkegaard. Orig. Papir. 7 paatrykte Segl. | ||
Bygdeboka forteller:
| Foss har vori sentrum i dei eldste tidene, Foss skipreide og tingkrins, og her kunne ein venta funn. Vi har stadnamn skeida og vi har gamal kjerkegard. Amtman Holm skreiv om Foss i 1790-åra: "Ved gården Foss som ligger 1/2 mil fra postvegen, har i gammel tid vært tinghus, og av den grunn har tingstedet til denne tid beholdt sitt navn. Ved samme sted er ennu tegn til å ha stått en kirke, formodentlig førenn Valle kirke ble bygd". Vi har Kjerkevollen og Tingvollen på Foss, men kjerka er nemnd siste gong tre gonger i 1480-åra og kjerkegarden siste gong 1565. | ||
Et sagn er gjengitt flere steder, bl.a. i Norges bebyggelse:
| Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle. | ||
I Norges land og folk 1903 slåes det derimot fast følgende:
| Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle. | ||
Også i prestegården skulle det ha vært materialer fra Foss kirke - fra Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkes bevaring) 1888, s. 119:
| Sør-Audnedal (S. Undal) prestegaard (“Valle”). Hovedbygningens alder, historie og indredning vil fremgaa av følgende meddelelse som er givet av frk. Caroline Kjerulf, Mandal. (bilag til skr. fra sognepr. Tønnesen 29. mars 1919). “Den var bygget av Peder Clausen, og bestod fra først av blot av en stor stue med tilsvarende stort kjøkken. I kjøkkenet skulde der være tømmer, som hadde staaat i den gamle kirke paa Foss. Peder Clausen flyttet kirken fra gaarden Foss til Valle. I kjøkkenet var litt utskaaret paa den ene væg - høit oppe paa væggen - ellers nogle andre ting, som nok kunde tænkes havde været i sakristiet. | ||
I "Askeladden", Riksantikvarens database over kulturminner omtales kirkestedet på Foss slik:
| Det sies at det i hellingen har ligget en kirkegård. På denne lokalitet er funnet: C18094: Smykkenål av bronse, yja. C24954 a-b: 2 nålebryner, yja. Stedet påvist av Sverre Roland, Foss. SØ for stedet og ca 150m S for gangbro over Audnedalsveien, finnes et jorde inntil elvens V-bredd. Dette kalles "Kirkevollen", og en kirke skal angivelig ha stått her, nærmere hvor vites ikke. På Hans Foss' gård skal trappesteinen til kirken ligge. På en annen av Foss-gårdene skal finnes en planke fra kirken. Ellers finnes et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling. Kan ha tilhørt en prekestol eller gelender. Skal også stamme fra kirken. | ||
Teksten i "Askeladden" ble revidert 2016, og framstår slik etter en kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo:
| FOSS, gnr. 65 Foss (Valle sogn). Lindesnes kommune. Nedlagt kirkested. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 65) Foss er i 1487 (Fooss kirkiu, DN VI:603), og sognet nevnes samme sted. Den er ikke nevnt i Stavanger bispedømmes jordebok fra ca. 1620, så den var trolig lagt ned på 1500-tallet. Innenfor gårdsvallet finnes det flere lokalitetsnavn som antyder plasseringen av kirken, hvorav Kjerkevollen på åkerstykket bnr. 37 gir det mest sannsynlige lokalitet. Foss ligger ved Audnas vestbredd drøye 4 kilometer opp/nord fra Valle. Som påpekt av Daae (1899:321), har Dietrichson forvekslet denne kirken med Valle kirke. Trolig skyldtes det et flyttingssagn som knytter de to kirkene sammen, og som ble formidlet til Faye av prost Lassen (1815-1907): «Hr. Clausson ombyggede den gamle Kirke i Valle Sogn og flyttede den fra Gaarden Foss, ½ Miil længere op i Dalen, og ned til Prestegaarden» (Faye 1948:184). Ifølge Tore Bergstøl sto kirken «like sør for Ola Eigedals hus på Foss. Ennå syner ei djup grøft rundt. Sunnanfor der er det ein åker dei kallar Kjørkågeren. I jorda rundt der kjørkja har stade, er det så mange steinflingrer som kunne likna til å ha vore brukt til skore i muran. Austanfor Kjørkågeren på andre sida av ein liten dal er det ein plass dei kallar Kjørkjevollen. Trappesteinan til kjørkja ligg som trappesteinar hos Ola Eigedal og nokon hos Kristian Hoyeson på Foss. Segna segjer at dei kjørte det gamla tømmeret som hadde vore i kjørkja på Foss ut på Fossemoen og tok til å tufta der, men så blei det fløtta om notta til Valle der kjørkja stend nå. Det skulle ikkje vera meir enn ein mann på Foss då kjørkja sto der, og han heitte Jøren. Like nordanfor Kjørkågeren sto tingstova. Der har vore ein noko høg haug der som dei kallar Tingvollen. Tingstova som sto der blei flytta til Bakken. Ho skal vera nava om att tri gonger» (Bergstøl 1959:73). Foss var tingstedsgård, tidligst belagt i 1449 (DN XIII:118) og dessuten navnet på et skipreide (1489: Ffooss kirkiu sonk oc skipreido, DN V:942). Drøye 100 m sør og vest for Kjerkevollen ligger rester av gravfelt. Foss kirke er forbundet med Valle kirke ved et flyttingssagn (se Valle kirke). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst 2016) | ||
I "Askeladden" er tradisjonen om Foss kirke oppsummert slik (2016):
| Kjerkevollen er navnet på den dyrka flate vollen som strekker seg fra innersvingen i Jordbekken og sørover til transformatoren (kilder: Ole Oskar Røsstad, Terje Thorsen, Økonomisk kartverk og grensebeskrivelsene i jordskiftet over Foss av 1856, punkt 6, 8, 9 og 11 der Kirkevolden er brukt som navn langs grenselinjene mellom Audna og Jordbekken, sør for Jordbekken). Terje Thorsen mener at kirka nærmere bestemt stod på det nordligste av vollen (innersvingen av Jordbekken), og der ligger ganske riktig bnr. 47 som har bruksnavn Kirkevolden, så navnet har nok sitt utspring der. Foss sokn står nevnt i brev fra 1487, 1488 og 1489. Tinghaugen står nevnt i brev tilbake til 1492. Foss kirkegård står nevnt så seint som i 1563. Lorentz Dietrichson: "De norske stavkirker" (1892) har en teori om at Foss kirke var ei stavkirke, men denne teorien er svært tvilsom. Segna sier at Foss kirke blei revet i 1577 i Peder Claussøn Friis tid som prest, og at materiala blei brukt om igjen til en del av den Valle kirke som da blei bygd (den Valle kirke som varte fra 1577 til 1791). Men det kan være ei sammenblanding; det kan hende at Foss kirke blei revet tidligere. Også i de tidligere prestegardshusa på Valle var det visstnok stokker fra Foss kirke ifølge "Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring" for 1888 s. 119 (disse prestegardshusa blei seinere revet). Visse andre ting skal også stamme fra Foss kirke. Steintrappa foran setehuset på bnr. 21 skal være fra kirka. En planke skal ligge oppbevart på et annet bruk. Et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling, og som ble funnet i Audna, skal også ligge oppbevart på et annet bruk. Også et treskap og en ovnsvegg påstås å være fra Foss kirke, men dateringa av disse (1636 og ca. 1730) viser at de er nyere. | ||
Gustav Storm skriver om kirkeflytting i "Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter / 7":
| Kirken blev fuldendt i 1591, da Koret byggedes; baade. Kirke og Kor var 3 Gange saa store som før.
Fotnote: Det er en Misforstaaelse, naar Provst Saxe († 1812) i Undals Kaldsbog forklarer dette derhen, at Hr. Peder flyttede Kirken fra Foss til Valle, thi af talrige Breve ved vi, at der allerede længe før Hr. Peders Tid var Kirke paa Valle, se f. Ex. DN. VI 665 fra Aar 1516, hvor „kyrmössen a Vallom“ omtales, Valle Kirkesogn nævnes DN. VII 323, 345, 389, 446 og 764, og allerede hans Faders Formand, Rasmus Olafssøn, kaldes i et Brev fra 1549 „Sogneprest til Walla“. | ||
Frans-Arne Stylegar har en forklaring på at Foss kirke eksisterte så nær Valle kirke i "Spangereid: en sørlandsk saga" s. 311:
| ...Stormannen kunne på sin side vise sitt vennskap med kongen ved å sørge for kost og losji til prestene hans. Den viktigste handlingen en stormann omkring år 1000 kunne utføre for å understreke at han var kongens venn og fortrolige, var å bygge en kirke på en av gårdene i godset sitt.
... Mange steder på Sørlandet viser det seg iallfall at det i løpet av middelalderen har vært bygget kirker på gårder ikke langt fra de senere sognekirkene, i noen tilfeller på nabogårdene til kirkestedet. Slik var det i Lyngdal, der det ved siden av dagens sognekirke på Å også fantes en kirke på Berge. I Mandal hadde både Halse og Sånum kirke i middelalderen, og det er mulig at den for lengst nedlagte Foss kirke i Sør-Audnedal skal forståes på samme vis. | ||
Sigurd Melhus forteller i boka "Buhølen I" dette om kirka på Foss:
| Det kan ikke sees bort fra at det var på Foss den første kirken i Sør-Audnedal ble reist. Det finnes nedtegnelser om denne fra 1665 – og fra gravplassen i 1795. Selve kirka forsvant mye tidligere. Antakelig skjedde det en tid etter Svartedauden. I den tiden var jo alt flytende. Siste gang kirka er nevnt, er i 1489. Svartedauden tok med seg mange av våre embetsmenn og andre viktige personer. Den etterlot seg et tomrom i vår lokale historie. Det eneste som sies å være igjen av kirka på Foss, er en trappestein. Den befinner seg på Foss, g.nr. 65, br.nr. 21. På Foss finnes også noen navn som indikerer at der har vært ei kirke. Vi har både Kirkevollen og Tingvollen. I Melhus skog har vi en liten dal som heter Kirkedalen. Der er det en gammel gangsti. Den begynner i et stikryss i ei myr ca. 200 m øst for Steinskleiva, går ca. 300 m syd, vender så vest og går over Soppebakkan ned til Skarholdsledet. Videre over Melhusmonen til Foss over vadestedet på Nyvoll. Vi har også et sagn om Kirka på Foss som lyder slik:
Kirkene på Valle og Foss var for små. Det skulle bygges nye. Det var enighet om at de skulle bygge ny kirke sammen på Nylund. Kirka på Foss ble revet og materialene fraktet ned til elva som tok det med videre til Nylund, hvor det ble tatt opp på land. Om natta var materialene kommet på elva og drevet i land på Valle. Det ble ingen ting av kirka på Nylund, men den ble bygd på Valle. Det kan være mange meninger om påliteligheten av slike sagn, men i dette tilfelle er det et naturlig kompromiss, hvor ingen av partene skal bli taper. Det er et gammelt ordtak som sier: «Det er ingen røk uten ild.» Men ser vi saken i ettertid, må det innrømmes at kirka likevel kom på rett plass. | ||
Lorentz Dietrichson skriver om sin teori om Foss i omtalen om Valle kirke i "De norske stavkirker" 1892, s. 483:
| Men i "D. N. VI, no 603 nævnes 1487 "Foss Kirkesogn", der laa lidt høiere oppe i dalen. Der stod saaledes en kirke paa Valle og en paa Foss; vist er det, at Foss kirke maa have været en stavkirke; thi det heder i en senere tid, at Valle kirke stod i middelalderen paa gaarden Foss, men i aaret 1577 flyttede den bekjendte Peder Claussøn, der var stedets prest, kirken ned til dens nuværende plads ved prestegaarden. Naar kirken saaledes kunde flyttes og (ifølge stiftsprovst Lassens meddelelse til A. Faye) Peder Claussøns tømmerkirke være "en Ombygning" af den gamle kirke paa Foss, maa denne ældre, middelalderske kirke altsaa have været en stavbygning (se Fayes "Folkesagn" s. 187). Denne ombygning omtales ogsaa tydelig i en inskription, som fandtes paa en af stolene i den nyere kirke paa en maade, der lader formode, at stavkirken har tjent som vestskib i den nye, tømrede korskirke. (...) I denne indskrift er det vanskeligt at forstaa, hva det vil sige, at P. Claussøn i 1591 "lod bygge Choret dertil, Alt tre Gange saa stort som det Gamle"; thi i 1577 havde han jo flyttet og gjenopsat ("bygget af nyt") den gamle kirke paa Foss: til den kunde det vel ikke gjerne bygges et kor "tre Gange saa stort som det gamle". Den eneste maade, hvorpaa jeg tror at kunne forklare dette udtryk er, at P. Claussøn til det gamle vestskib har føiet et kor, bestaaende af 2 korsarme og et altarrum; thi disse 3 rum vil blive omtrent "tre Gange saa stort som den gamle" kirke. Saaledes kommer jeg til det resultat, at Foss gamle stavkirke har været vestskib i Valle nye tømmerkirke. ... Hele den af Peder Claussøn flyttede og opførte kirke blev revet aar 1791. | ||
Frans-Arne Stylegar kommenterer flyttingssagnet og Dietrichson sin teori på sin blogg i artikkelen "Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon":
| Også Valle kirke har sitt flyttingssagn, idet man fortalte at kirkestedet først var på gården Foss, men at det ble flyttet til Valle på et senere tidspunkt. Lorentz Dietrichson forsøker i sin Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen å forene sistnevnte sagn med opplysningen om at Peder Claussøn Friis bygde kirke på Valle i 1577, idet han hevder at middelalderkirken på Foss ble flyttet til Valle dette året. Imidlertid vet vi fra diplommaterialet at både Valle og Foss var kirkesteder i middelalderen. Det er et nokså gjennomgående trekk ved flyttingssagnene – de har tjent til å forklare hvorfor man i katolsk middelalder har hatt et atskillig tettere nettverk av kirkebygninger enn i nyere tid. | ||
I Agders historie skriver Torbjørn Låg dette:
| I dag står det ikke en eneste stavkirke på Agder. De siste ble revet på 1800-tallet. Bevarte bygningsdeler og opplysninger i skriftlige kilder gjør det mulig å fastslå at 6-7 av høgmiddelalderkirkene på Agder var stavkirker. Det dreier seg om kirkene i Gjøvdal, Vegusdal, Evje, Austad, Hylestad og Eide. I følge kirkehistorikeren L. Dietrichson var også Valle kirke i Sør-Audnedal stavkirke. Det skal være den kirken som opprinnelig sto på Foss som i 1577 skal ha blitt flyttet til Vigeland, utvidet og ombygd til korskirke. Etter en inskripsjon i kirken skal Peder Claussen ha sørget for å få den bygd "aff nye" i 1577. Amund Helland holder derfor opplysningen hos Dietrichson for å være en misforståelse. Heller ikke bygdeboka regner med at kirken på Foss ble flyttet. Det er tvilsomt om opplysningen om stavkirke er riktig. | ||
I "Topografisk Journal for Norge. 1794/95 Vol. 3 Nr. 9-12." på side 27:
| Ved Gaarden Foss, som ligger 1/2 Miil fra Postvejen, har i gammel Tid været Tinghus, og af den Gaard har Tingstedet til denne Tid beholt sit Navn. Ved samme Sted er endnu Tegn til at have staaet en Kirke, formodentlig Förend Walle Kirke blev Opbygt.[5] | ||
Dateringer av tømmerstokker under golvet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Dette er i tråd med hva prost Saxe skriver i kallsboka om gjenbruk av materialer i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576.
En spennende tanke er om det finnes en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes gjenbrukt i Valle kirke.
Referanser
Kilder
- Dietrichson, L.: De norske stavkirker, 1892 - NB Digital
- Skyllingstad, W. O.: Sør-Audnedal (Artikkel om Sør-Audnedal i Norges bebyggelse) - NB Digital
- Vigeland, Nils P.: Sør-Audnedal bygdebok I - NB Digital
- Nøkland, Gunlaug: Buhølen I, 2009
- Storm, Gustav: Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter/7 Wikisource
- Stylegar, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon
- Stylegar, Frans-Arne: Spangereid: en sørlandsk saga NB Digital
- Diplomatarum Norvegicum (se referanser)
- Claudia Baittinger NNU rapport nr. 16, 2009: Dendrokronologisk undersøgelse af Valle kirke og præstegård, Lindesnes kommune, Vest‐Agder fylke, Norge
- Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkes bevaring), 1888
- Låg, Torbjørn: Agders historie 1: 800-1350 NB Digital