Foss kirke (Lindesnes)

Foss kirke på Foss i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune var en gammel kirke, muligens en stavkirke som er nevnt i kilder i 1487, 1488 og 1489. Siden er kirkestedet og kirkegården nevnt i 1563. Man vet lite om kirken og den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke.

Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen (DN 6 nr 603):

...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...

Et tilsvarende brev skrevet på Foss året etter sier det samme om Foss kirkesogn.

Brevet fra 1489 skal påvise selve kirken (ikke bare sognet). (muligens: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5544&s=n&str= men her er det vel bare kirkesognet som nevnes???)

Et brev fra 1563 viser til vitneutsagn som har skjedd på Foss Kirkegaard, noe som kan tyde på at kirken eksisterte også da:

Brev DRA 1937: XXVIII, 11 (Danske Selsk.):

Walle i Undal 3 Juni 1563. Vidnesbyrd af 2 Mænd om, at Peder Toresøn paa Fos Pindsedag 1563 paa Konaxmo Kirkegaard adspurgte den samlede Almue om nogen vidste eller mindedes at have hørt, at der nogen Tid boede paa Fos eller var Odelsmand dertil Gunnar Gamalsøn el. Biørn Jonsøn; men alle svarede Nej. Ganske det Tilsvarende bevidne 2 andre Mænd at være sket den følgende Dag paa Wimosted Kirkegaard, og igjen 2 Andre ligeledes den derefter følgende Dag paa Foss Kirkegaard. Orig. Papir. 7 paatrykte Segl.

Bygdeboka forteller:

Foss har vori sentrum i dei eldste tidene, Foss skipreide og tingkrins, og her kunne ein venta funn. Vi har stadnamn skeida og vi har gamal kjerkegard. Amtman Holm skreiv om Foss i 1790-åra: "Ved gården Foss som ligger 1/2 mil fra postvegen, har i gammel tid vært tinghus, og av den grunn har tingstedet til denne tid beholdt sitt navn. Ved samme sted er ennu tegn til å ha stått en kirke, formodentlig førenn Valle kirke ble bygd". Vi har Kjerkevollen og Tingvollen på Foss, men kjerka er nemnd siste gong tre gonger i 1480-åra og kjerkegarden siste gong 1565.

Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse tilsier at dette er mindre sannsynlig.

Et sagn er gjengitt flere steder, bl.a. i "Norges bebyggelse":

Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.

I "Norges land og folk" 1903 slåes det derimot fast følgende:

Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.

I Askeladden omtales kirkestedet på Foss slik:

Det sies at det i hellingen har ligget en kirkegård. På denne lokalitet er funnet: C18094: Smykkenål av bronse, yja. C24954 a-b: 2 nålebryner, yja. Stedet påvist av Sverre Roland, Foss. SØ for stedet og ca 150m S for gangbro over Audnedalsveien, finnes et jorde inntil elvens V-bredd. Dette kalles "Kirkevollen", og en kirke skal angivelig ha stått her, nærmere hvor vites ikke. På Hans Foss' gård skal trappesteinen til kirken ligge. På en annen av Foss-gårdene skal finnes en planke fra kirken. Ludvig Skofteland, Skofteland, oppbevarer et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling. Kan ha tilhørt en prekestol eller gelender. Skal også stamme fra kirken.

En forklaring til at Foss kirke eksisterte så nær Valle kirke, finnes i "Spangereid: en sørlandsk saga" s. 311:

...Stormannen kunne på sin side vise sitt vennskap med kongen ved å sørge for kost og losji til prestene hans. Den viktigste handlingen en stormann omkring år 1000 kunne utføre for å understreke at han var kongens venn og fortrolige, var å bygge en kirke på en av gårdene i godset sitt. ... Mange steder på Sørlandet viser det seg iallfall at det i løpet av middelalderen har vært bygget kirker på gårder ikke langt fra de senere sognekirkene, i noen tilfeller på nabogårdene til kirkestedet. Slik var det i Lyngdal, der det ved siden av dagens sognekirke på Å også fantes en kirke på Berge. I Mandal hadde både Halse og Sånum kirke i middelalderen, og det er mulig at den for lengst nedlagte Foss kirke i Sør-Audnedal skal forståes på samme vis.

Sigurd Melhus forteller i boka "Buhølen I" dette om kirka på Foss:

Det kan ikke sees bort fra at det var på Foss den første kirken i Sør-Audnedal ble reist. Det finnes nedtegnelser om denne fra 1665 – og fra gravplassen i 1795. Selve kirka forsvant mye tidligere. Antakelig skjedde det en tid etter Svartedauden. I den tiden var jo alt flytende. Siste gang kirka er nevnt, er i 1489. Svartedauden tok med seg mange av våre embetsmenn og andre viktige personer. Den etterlot seg et tomrom i vår lokale historie. Det eneste som sies å være igjen av kirka på Foss, er en trappestein. Den befinner seg på Foss, g.nr. 65, br.nr. 21. På Foss finnes også noen navn som indikerer at der har vært ei kirke. Vi har både Kirkevollen og Tingvollen. I Melhus skog har vi en liten dal som heter Kirkedalen. Der er det en gammel gangsti. Den begynner i et stikryss i ei myr ca. 200 m øst for Steinskleiva, går ca. 300 m syd, vender så vest og går over Soppebakkan ned til Skarholdsledet. Videre over Melhusmonen til Foss over vadestedet på Nyvoll. Vi har også et sagn om Kirka på Foss som lyder slik: Kirkene på Valle og Foss var for små. Det skulle bygges nye. Det var enighet om at de skulle bygge ny kirke sammen på Nylund. Kirka på Foss ble revet og materialene fraktet ned til elva som tok det med videre til Nylund, hvor det ble tatt opp på land. Om natta var materialene kommet på elva og drevet i land på Valle. Det ble ingen ting av kirka på Nylund, men den ble bygd på Valle. Det kan være mange meninger om påliteligheten av slike sagn, men i dette tilfelle er det et naturlig kompromiss, hvor ingen av partene skal bli taper. Det er et gammelt ordtak som sier: «Det er ingen røk uten ild.» Men ser vi saken i ettertid, må det innrømmes at kirka likevel kom på rett plass.

Lorentz Dietrichson skriver om sin teori om Foss i omtalen om Valle kirke i "De norske stavkirker" 1892, s. 483:

Men i "D. N. VI, no 603 nævnes 1487 "Foss Kirkesogn", der laa lidt høiere oppe i dalen. Der stod saaledes en kirke paa Valle og en paa Foss; vist er det, at Foss kirke maa have været en stavkirke; thi det heder i en senere tid, at Valle kirke stod i middelalderen paa gaarden Foss, men i aaret 1577 flyttede den bekjendte Peder Claussøn, der var stedets prest, kirken ned til dens nuværende plads ved prestegaarden. Naar kirken saaledes kunde flyttes og (ifølge stiftsprovst Lassens meddelelse til A. Faye) Peder Claussøns tømmerkirke være "en Ombygning" af den gamle kirke paa Foss, maa denne ældre, middelalderske kirke altsaa have været en stavbygning (se Fayes "Folkesagn" s. 187). Denne ombygning omtales ogsaa tydelig i en inskription, som fandtes paa en af stolene i den nyere kirke paa en maade, der lader formode, at stavkirken har tjent som vestskib i den nye, tømrede korskirke. (...) I denne indskrift er det vanskeligt at forstaa, hva det vil sige, at P. Claussøn i 1591 "lod bygge Choret dertil, Alt tre Gange saa stort som det Gamle"; thi i 1577 havde han jo flyttet og gjenopsat ("bygget af nyt") den gamle kirke paa Foss: til den kunde det vel ikke gjerne bygges et kor "tre Gange saa stort som det gamle". Den eneste maade, hvorpaa jeg tror at kunne forklare dette udtryk er, at P. Claussøn til det gamle vestskib har føiet et kor, bestaaende af 2 korsarme og et altarrum; thi disse 3 rum vil blive omtrent "tre Gange saa stort som den gamle" kirke. Saaledes kommer jeg til det resultat, at Foss gamle stavkirke har været vestskib i Valle nye tømmerkirke. ... Hele den af Peder Claussøn flyttede og opførte kirke blev revet aar 1791.

Dateringer av tømmerstokker i fundamentet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576. Med teorien til Dietrichson som utgangspunkt er det også en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes som fundament til dagens Valle kirke.

Kilder:

Dietrichson, L.: De norske stavkirker, 1892 - NB Digital

Skyllingstad, W. O.: Sør-Audnedal (Artikkel om Sør-Audnedal i Norges bebyggelse) - NB Digital

Vigeland, Nils P.: Sør-Audnedal bygdebok I - NB Digital

Nøkland, Gunlaug: Buhølen I, 2009

Stylegard, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon

Stylegard, Frans-Arne: Spangereid: en sørlandsk saga NB Digital

Diplomatarum Norvegicum, 1487, 1488, 1489

Claudia Baittinger NNU rapport nr. 16, 2009: Dendrokronologisk undersøgelse af Valle kirke og præstegård, Lindesnes kommune, Vest‐Agder fylke, Norge