Fossesholmgodset: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til fotograf Vreim) |
m (+lenker) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Selv om Foss alt i seinmiddelalderen var adelig setegård, er det vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len|Akershus]], [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. | Selv om Foss alt i seinmiddelalderen var adelig setegård, er det vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len|Akershus]], [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. | ||
I [[1648]] ble Fossesholmgodset innlemmet i stattholder [[Hannibal Sehested]]s godssamling, og ved hans fall tre år seinere ble det krongods. Deretter ble det pantsatt og seinere solgt til det nederlandske [[Marcelis (handelshus)|handelshuset Marcelis]], og i 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[ | I [[1648]] ble Fossesholmgodset innlemmet i stattholder [[Hannibal Sehested]]s godssamling, og ved hans fall tre år seinere ble det krongods. Deretter ble det pantsatt og seinere solgt til det nederlandske [[Marcelis (handelshus)|handelshuset Marcelis]], og i 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen. Denne eiendommen besto, med mindre endringer, i 125 år og utgjør de moderne matrikkelgårdene [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm i Haug]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm i Fiskum]]. | ||
Fossesholmgodset ble oppløst i [[1822]], da eierne gikk konkurs og de ulike delene av godset ble solgt på tvangsauksjon. | Fossesholmgodset ble oppløst i [[1822]], da eierne gikk konkurs og de ulike delene av godset ble solgt på tvangsauksjon. | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2017 kl. 09:54
Fossesholmgodset er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården Foss ved tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.
Selv om Foss alt i seinmiddelalderen var adelig setegård, er det vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til 1541, året da lensherren i Akershus, Peder Hansen, kjøpte en rekke gårder på Eiker og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap.
I 1648 ble Fossesholmgodset innlemmet i stattholder Hannibal Sehesteds godssamling, og ved hans fall tre år seinere ble det krongods. Deretter ble det pantsatt og seinere solgt til det nederlandske handelshuset Marcelis, og i 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne Giord Andersen og Jørgen Poulsen. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen. Denne eiendommen besto, med mindre endringer, i 125 år og utgjør de moderne matrikkelgårdene Fossesholm i Haug og Fossesholm i Fiskum.
Fossesholmgodset ble oppløst i 1822, da eierne gikk konkurs og de ulike delene av godset ble solgt på tvangsauksjon.