Fred. Olsens gate 13: Forskjell mellom sideversjoner
(infoboks) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| navn = Fred. Olsens gate 13 | | navn = Fred. Olsens gate 13 | ||
| bilde = Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg | | bilde = Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg | ||
| bildetekst = Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13. {byline||[[Ragnvald Væring]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | | bildetekst = Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13. {{byline||[[Ragnvald Væring]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| adresse = [[Fred. Olsens gate (Oslo)|Fred. Olsens gate]] 11 | | adresse = [[Fred. Olsens gate (Oslo)|Fred. Olsens gate]] 11 | ||
Sideversjonen fra 8. mai 2018 kl. 08:20
| Fred. Olsens gate 13 | |
|---|---|
| |
| Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13. Foto: (Ragnvald Væring/Oslo Museum).
| |
| Dagens adresse: | Fred. Olsens gate 11 |
| Område: | Kvadraturen, østre kvarter |
| Sokn: | Oslo domkirkemenighet |
| Kommune: | Oslo |
| Gammelt matrikkelnr.: | 102 |
| Folketellinger: | 1801 |
| Branntakster: | 1766 |
| Kjente eiere: | Michel Pedersen Wulf Peder Hansen Aarøe |
Fred. Olsens gate 13 er en gateadresse i Kvadraturen i Oslo. På nord-østre side av nummer 13 krysser Fred Olsens gate Karl Johans gate, og på sør-vestre side krysser gaten Prinsens gate. Gaten løper parallelt med Strandgata i øst og Skippergata i vest.
Historisk bebyggelse
1700-talls bygård, mnr: 102
Frem til 1957 lå en 1700-talls bygård på denne adressen, i det som frem til 1934 het Øvre/Store Strandgaden (matrikkelnummer: 102). Hovedhuset på tomten ble først oppført i de første årene etter 1700.[1] Gården (heretter omtalt som Fred. Olsens gate 13) ble i 1957 ansett som et verneverdig kulturminne og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy hvor det ble gjenoppført i 1981.[2]
Kjente eiere
| År: | Eier (merknad): |
| 1710- | Michel Pedersen Wulf |
| 1738- | Peder Hansen Aarøe |
| -1742/1750/1766 | Peder Hansen Aarøes enke |
| 1766-1787- | Jomfru Aarøe (Aarøes datter) |
| -1801- | Kongelig tollbetjent Jørgen Wulff |
| -1807- | Justisråd Jan Blom |
| -1815- | Jomfru Karen Hagerup |
Konstruksjon
Lars Roede mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. [3] Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en branntakst i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en vedhammer og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».[4] Overetasjen hadde utkragning og en svalgang på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.[5]
Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i laft, men laftingen ble etter hvert forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.[6] I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.[7]
Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»[8] Han mener bindingsverksbygg som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i Christiania.[9]
Historie
Hovedhuset fra bygården i Fred. Olsens gate 13 er det eneste bevarte tømmerhuset fra bykvartalene i Christiania. Bybrannen i 1708 tilsier at huset må ha blitt oppført i denne perioden ettersom murtvangen ble innskjerpet etter 1708, og huset kan derfor ikke ha blitt bygget lenge etter dette. I løpet av 1700-tallet har bygården vært eid av personer som tilhørte de midtre til lavere sjikt av de sosiale lag.[10] Peder Hansen Aarøes enke beskrives i Kopskatten fra 1743 som «ganske fattig», og Roede skriver at boet etter mannen hennes ikke var nok til å nedbetale gjelden han etterlot seg. Det vi vet om innredningen i hovedhuset tyder også på en enkel levestandard på denne tiden.[11] Aarøes datters eierskap kan sannsynligvis ikke ha vært preget av en høyere levestandard: «Etter henne [Aarøes enke] bodde den ugifte datteren lenge i huset, i en livssituasjon som sjelden forbindes med ekstravagant livsførsel eller byggelyst. Det bildet som tegner seg av huset mot slutten av 1700-tallet, ser ut som en nokså forsømt og gammelmodig bolig.»[12]
Moderniseringen ved århundreskiftet har mest sannsynlig startet med Jørgen Wulffs eierskap. Som kongelig tollbetjent tilhørte han et høyere sosialt lag enn de tidligere eierne og var således i stand til å foreta utbedringer ved bygningen. Det samme gjaldt for Justisråd Jan Blom som nok sto for de største ombygningene frem til 1812.[13]
Utover på 1800-tallet ble bygården gjort om til kontorer, og mot slutten av århundret ble det bygget lagerbygg inntil bakgården. Huset ble flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1957 og gjenoppført der i 1981.[14]
Kilder
«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)
Norsk Folkemuseum, «Bygård fra Fred. Olsens gate 13». 11.03.2018. https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13
Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814, Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag)
Referanser
- ↑ Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814, Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2. opplag), 99
- ↑ Norsk Folkemuseum, «Bygård fra Fred. Olsens gate 13». 11.03.2018. https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13
- ↑ Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk, 99
- ↑ «Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)
- ↑ Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»
- ↑ Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk, 94, 100, 101
- ↑ Ibid., 101
- ↑ Ibid., 102
- ↑ Ibid., 103
- ↑ Ibid., 93, 94, 99
- ↑ Ibid., 99
- ↑ Ibid., 100
- ↑ Ibid., 101
- ↑ Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»