Frederik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855–1942): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(LW-tilpasning) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0151 1.jpg||[[Nasjonalbiblioteket]]|1917}} | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0151 1.jpg||[[Nasjonalbiblioteket]]|1917}} | ||
'''[[Frederik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855–1942)|Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg]]''' (født [[7. juli]] [[1855]] i [[Kristiania]], død [[27. juli]] [[1942]] i [[Lisboa]]) var | '''[[Frederik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855–1942)|Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg]]''' (født [[7. juli]] [[1855]] i [[Kristiania]], død [[27. juli]] [[1942]] i [[Lisboa]]) var jurist og diplomat. Wedel Jarlsberg gjorde karrière i det norsk-svenske diplomatiet og spilte en sentral rolle under [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. | ||
Han har blitt stående som Norges mest betydningsfulle diplomat i første tredel av [[1900-tallet]], og ble tilbudt stillingen som utenriksminister tre ganger, og var også tiltenkt stillingen ytterligere to ganger. | Han har blitt stående som Norges mest betydningsfulle diplomat i første tredel av [[1900-tallet]], og ble tilbudt stillingen som utenriksminister tre ganger, og var også tiltenkt stillingen ytterligere to ganger. | ||
Sideversjonen fra 30. apr. 2018 kl. 10:53
Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (født 7. juli 1855 i Kristiania, død 27. juli 1942 i Lisboa) var jurist og diplomat. Wedel Jarlsberg gjorde karrière i det norsk-svenske diplomatiet og spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905.
Han har blitt stående som Norges mest betydningsfulle diplomat i første tredel av 1900-tallet, og ble tilbudt stillingen som utenriksminister tre ganger, og var også tiltenkt stillingen ytterligere to ganger.
Wedel Jarlsberg var døpt Frederik, men ble kalt Fritz (som sin far), og brukte dessuten slektens barontittel, til tross for at adelstitler ble avskaffet i Norge før han ble født (tittelen var ikke avskaffet i Danmark).
Unionsoppløsningen
Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til regjeringen Michelsens disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København.
Under Karlstadforhandlingene arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av prins Carl til Norges konge.
For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som utenriksminister, men Løvland fortsatte i stillingen i sin regjering.