Skribenter
95 088
redigeringer
Frederik IV: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = Minst elleve barn, se teksten | | barn = Minst elleve barn, se teksten | ||
}} | }} | ||
{{thumb | {{thumb|Nore stavkirke fasade over inngangsparti 2006.jpg|Frederik IVs monogram med årstallet 1723 over inngangspartiet til [[Nore stavkirke]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2006}} | ||
{{thumb|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 3.jpg|Monogrammet til | {{thumb|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 3.jpg|Monogrammet til Frederik IV på bergveggen [[Kronene i Håvet]] på Kongsberg, fra 1704.|Stig Rune Pedersen (2019)}} | ||
'''[[Frederik IV]]''' (født [[11. oktober]] [[1671]] på Københavns slott, død [[12. oktober]] [[1730]] på Odense slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1699]] til sin død. Han var sønn av [[Christian V]] og dronning [[Charlotte Amalie]]. Som ung mann fikk han lite utdanning fordi faren var redd for å bli overskygget, men han utviklet seg allikevel til å bli en av de mest velansette av de dansk-norske kongene på 1700-tallet. Han deltok personlig i styringen av riket, og arbeidet nær sagt døgnet rundt. | '''[[Frederik IV]]''' (født [[11. oktober]] [[1671]] på Københavns slott, død [[12. oktober]] [[1730]] på Odense slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1699]] til sin død. Han var sønn av [[Christian V]] og dronning [[Charlotte Amalie]]. Som ung mann fikk han lite utdanning fordi faren var redd for å bli overskygget, men han utviklet seg allikevel til å bli en av de mest velansette av de dansk-norske kongene på 1700-tallet. Han deltok personlig i styringen av riket, og arbeidet nær sagt døgnet rundt. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Han besøkte Norge to ganger. I [[1704]] reiste han rundt i stor deler av landet, i sør og opp til [[Midt-Norge]]. Det andre besøket var i [[1709]]. Etter en reise til [[Italia]] i [[1708]]–[[1709]] utnevnte Frederik to italienere til [[markgreve]]r i [[Lister]] og [[Mandal]]. Dette var første og eneste gang markgrevetittelen ble brukt i Danmark-Norge. | Han besøkte Norge to ganger. I [[1704]] reiste han rundt i stor deler av landet, i sør og opp til [[Midt-Norge]]. Det andre besøket var i [[1709]]. Etter en reise til [[Italia]] i [[1708]]–[[1709]] utnevnte Frederik to italienere til [[markgreve]]r i [[Lister]] og [[Mandal]]. Dette var første og eneste gang markgrevetittelen ble brukt i Danmark-Norge. | ||
Tidlig i sin regjeringstid ble Frederik interessert i den [[pietisme|pietistiske]] vekkelsen i Danmark og Tyskland, og han fikk sendt misjonærer til kolonier Tranquebar. I [[1715]] sendte misjonskollegiet kongen hadde opprettet året før [[Thomas von Westen]] til [[Finnmark]], og fra [[1723]] støttet Frederik [ | Tidlig i sin regjeringstid ble Frederik interessert i den [[pietisme|pietistiske]] vekkelsen i Danmark og Tyskland, og han fikk sendt misjonærer til kolonier Tranquebar. I [[1715]] sendte misjonskollegiet kongen hadde opprettet året før [[Thomas von Westen]] til [[Finnmark]], og fra [[1723]] støttet Frederik [[Hans Egede]]s misjon på [[Grønland (øy)|Grønland]]. | ||
I motsetning til kongens arbeidsiver og pietistiske dragninger sto hans holdning til ekteskapet. Han hadde flere elskerinner ved siden av dronningen, og giftet seg to ganger til venstre hånd og ble bigamist. For andre innbyggere i riket var dette noe som kunne medføre dødsstraff. Hans store kjærlighet var Anna Sophie Reventlow, som han giftet seg til venstre hånd med i 1712, året etter at han møtte henne. De fikk seks barn, som alle døde tidlig. Da dronningen døde i 1721 giftet han seg til høyre hånd allerede dagen etter begravelsen. Slike ekteskap til venstre hånd kan ikke tolkes bare som vellyst og tøylesløshet. Det er også naturlig å se dem i forhold til den situasjon man i dag har i de europeiske kongehus, hvor man selv velger sin ektefelle og gjerne finner noen som ikke er av fyrsteslekt. Frederik gjorde sin plikt i det arrangerte ekteskapet med Louise, men benyttet også sin status som eneveldig konge til å gifte seg med kvinnen han elsket ved siden av. | I motsetning til kongens arbeidsiver og pietistiske dragninger sto hans holdning til ekteskapet. Han hadde flere elskerinner ved siden av dronningen, og giftet seg to ganger til venstre hånd og ble bigamist. For andre innbyggere i riket var dette noe som kunne medføre dødsstraff. Hans store kjærlighet var Anna Sophie Reventlow, som han giftet seg til venstre hånd med i 1712, året etter at han møtte henne. De fikk seks barn, som alle døde tidlig. Da dronningen døde i 1721 giftet han seg til høyre hånd allerede dagen etter begravelsen. Slike ekteskap til venstre hånd kan ikke tolkes bare som vellyst og tøylesløshet. Det er også naturlig å se dem i forhold til den situasjon man i dag har i de europeiske kongehus, hvor man selv velger sin ektefelle og gjerne finner noen som ikke er av fyrsteslekt. Frederik gjorde sin plikt i det arrangerte ekteskapet med Louise, men benyttet også sin status som eneveldig konge til å gifte seg med kvinnen han elsket ved siden av. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[kategori:Fødsler i 1671]] | [[kategori:Fødsler i 1671]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1730]] | [[kategori:Dødsfall i 1730]] | ||
{{bm}} | |||