Skribenter
94 684
redigeringer
Frederik IV: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = Minst elleve barn, se teksten | | barn = Minst elleve barn, se teksten | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Nore stavkirke fasade over inngangsparti 2006.jpg|Frederik IVs monogram med årstallet 1723 over inngangspartiet til [[Nore stavkirke]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2006}} | |||
{{thumb|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 3.jpg|Monogrammet til Frederik IV på bergveggen [[Kronene i Håvet]] på Kongsberg, fra 1704.|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
'''[[Frederik IV]]''' (født [[11. oktober]] [[1671]] på Københavns slott, død [[12. oktober]] [[1730]] på Odense slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1699]] til sin død. Han var sønn av [[Christian V]] og dronning [[Charlotte Amalie]]. Som ung mann fikk han lite utdanning fordi faren var redd for å bli overskygget, men han utviklet seg allikevel til å bli en av de mest velansette av de dansk-norske kongene på 1700-tallet. Han deltok personlig i styringen av riket, og arbeidet nær sagt døgnet rundt. | '''[[Frederik IV]]''' (født [[11. oktober]] [[1671]] på Københavns slott, død [[12. oktober]] [[1730]] på Odense slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1699]] til sin død. Han var sønn av [[Christian V]] og dronning [[Charlotte Amalie]]. Som ung mann fikk han lite utdanning fordi faren var redd for å bli overskygget, men han utviklet seg allikevel til å bli en av de mest velansette av de dansk-norske kongene på 1700-tallet. Han deltok personlig i styringen av riket, og arbeidet nær sagt døgnet rundt. | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
Han besøkte Norge to ganger. I [[1704]] reiste han rundt i stor deler av landet, i sør og opp til [[Midt-Norge]]. Det andre besøket var i [[1709]]. Etter en reise til [[Italia]] i [[1708]]–[[1709]] utnevnte Frederik to italienere til [[markgreve]]r i [[Lister]] og [[Mandal]]. Dette var første og eneste gang markgrevetittelen ble brukt i Danmark-Norge. | Han besøkte Norge to ganger. I [[1704]] reiste han rundt i stor deler av landet, i sør og opp til [[Midt-Norge]]. Det andre besøket var i [[1709]]. Etter en reise til [[Italia]] i [[1708]]–[[1709]] utnevnte Frederik to italienere til [[markgreve]]r i [[Lister]] og [[Mandal]]. Dette var første og eneste gang markgrevetittelen ble brukt i Danmark-Norge. | ||
Tidlig i sin regjeringstid ble Frederik interessert i den [[pietisme|pietistiske]] vekkelsen i Danmark og Tyskland, og han fikk sendt misjonærer til kolonier Tranquebar. I [[1715]] sendte misjonskollegiet kongen hadde opprettet året før [[Thomas von Westen]] til [[Finnmark]], og fra [[1723]] støttet Frederik [ | Tidlig i sin regjeringstid ble Frederik interessert i den [[pietisme|pietistiske]] vekkelsen i Danmark og Tyskland, og han fikk sendt misjonærer til kolonier Tranquebar. I [[1715]] sendte misjonskollegiet kongen hadde opprettet året før [[Thomas von Westen]] til [[Finnmark]], og fra [[1723]] støttet Frederik [[Hans Egede]]s misjon på [[Grønland (øy)|Grønland]]. | ||
I motsetning til kongens arbeidsiver og pietistiske dragninger sto hans holdning til ekteskapet. Han hadde flere elskerinner ved siden av dronningen, og giftet seg to ganger til venstre hånd og ble bigamist. For andre innbyggere i riket var dette noe som kunne medføre dødsstraff. Hans store kjærlighet var Anna Sophie Reventlow, som han giftet seg til venstre hånd med i 1712, året etter at han møtte henne. De fikk seks barn, som alle døde tidlig. Da dronningen døde i 1721 giftet han seg til høyre hånd allerede dagen etter begravelsen. Slike ekteskap til venstre hånd kan ikke tolkes bare som vellyst og tøylesløshet. Det er også naturlig å se dem i forhold til den situasjon man i dag har i de europeiske kongehus, hvor man selv velger sin ektefelle og gjerne finner noen som ikke er av fyrsteslekt. Frederik gjorde sin plikt i det arrangerte ekteskapet med Louise, men benyttet også sin status som eneveldig konge til å gifte seg med kvinnen han elsket ved siden av. | I motsetning til kongens arbeidsiver og pietistiske dragninger sto hans holdning til ekteskapet. Han hadde flere elskerinner ved siden av dronningen, og giftet seg to ganger til venstre hånd og ble bigamist. For andre innbyggere i riket var dette noe som kunne medføre dødsstraff. Hans store kjærlighet var Anna Sophie Reventlow, som han giftet seg til venstre hånd med i 1712, året etter at han møtte henne. De fikk seks barn, som alle døde tidlig. Da dronningen døde i 1721 giftet han seg til høyre hånd allerede dagen etter begravelsen. Slike ekteskap til venstre hånd kan ikke tolkes bare som vellyst og tøylesløshet. Det er også naturlig å se dem i forhold til den situasjon man i dag har i de europeiske kongehus, hvor man selv velger sin ektefelle og gjerne finner noen som ikke er av fyrsteslekt. Frederik gjorde sin plikt i det arrangerte ekteskapet med Louise, men benyttet også sin status som eneveldig konge til å gifte seg med kvinnen han elsket ved siden av. | ||
[[Store nordiske krig]] brøt ut i Frederiks regjeringstid. Etter Karl XII av Sveriges nederlag ved Poltava allierte Frederik seg med tsaren. Dette kunne bryte forbindelsen mellom Sverige og Holstein-Gottorp, og gi en mulighet til å gjenerobre [[Skåne]] og [[Båhuslen]], som hadde gått tapt på 1600-tallet. I motsetning til Karl XII var han ingen krigerkone, men som administrator gjorde han en god innsats under krigen. Den dansk-norske flåten under [[Iver Huitfeldt]] og [[Peter | [[Store nordiske krig]] brøt ut i Frederiks regjeringstid. Etter Karl XII av Sveriges nederlag ved Poltava allierte Frederik seg med tsaren. Dette kunne bryte forbindelsen mellom Sverige og Holstein-Gottorp, og gi en mulighet til å gjenerobre [[Skåne]] og [[Båhuslen]], som hadde gått tapt på 1600-tallet. I motsetning til Karl XII var han ingen krigerkone, men som administrator gjorde han en god innsats under krigen. Den dansk-norske flåten under [[Iver Huitfeldt]] og [[Peter Wessel Tordenskiold]]s ledelse vant en rekke betydelige seire. Karl XII angrep Norge i både [[1716]] og [[1718]] uten å ha noen suksess. Han falt selv ved [[Fredriksten festning]] under [[det andre Norgesfelttoget]]. Krigen varte til [[1720]], men med betydelig mindre intensitet etter Karl XIIs død. Den gottorpske del av [[Slesvig]] ble innlemmet i de danske slesvigske besittelser i [[1721]]. Svenskene mistet også tollfriheten i Øresund, og måtte oppgi besittelser i Baltikum og Nord-Tyskland. Etter dette ble hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde likevekten. Gjenerobring av områder i dagens Sverige var ikke lenger et uttalt mål. | ||
I [[1722]] ble den dansk-norske helstaten truet, ved siden av at det var fare for krig med Russland. [[Povel Huel]], en borgersønn fra [[Trondheim]], ble i 1718 avsatt som amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Han sendte ansøkning til kongen om å bli gjeninnsatt, og truet med hevn om så ikke skjedde. Da han ble forsmådd kontaktet han hertugen av Gottorp, den russiske sendemann og tsar Peter den store. Planen var å løsrive Norge, [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] fra Danmark, med hertugen som konge i Norge, øyene under russisk herredømme og en gunstig stilling for Povel Juel. Noen av brevene fra Juel ble åpnet, og dermed ble han avslørt og endte på skafottet i [[1723]]. Frederik forsøkte å kontakt tsaren på egen hånd, men mislyktes i sin tilnærming, og det gottorpske problem vedvarte. I [[1726]] ble det inngått allianse med Frankrike og Storbritannia for å styrke Danmarks stilling. | I [[1722]] ble den dansk-norske helstaten truet, ved siden av at det var fare for krig med Russland. [[Povel Huel]], en borgersønn fra [[Trondheim]], ble i 1718 avsatt som amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Han sendte ansøkning til kongen om å bli gjeninnsatt, og truet med hevn om så ikke skjedde. Da han ble forsmådd kontaktet han hertugen av Gottorp, den russiske sendemann og tsar Peter den store. Planen var å løsrive Norge, [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] fra Danmark, med hertugen som konge i Norge, øyene under russisk herredømme og en gunstig stilling for Povel Juel. Noen av brevene fra Juel ble åpnet, og dermed ble han avslørt og endte på skafottet i [[1723]]. Frederik forsøkte å kontakt tsaren på egen hånd, men mislyktes i sin tilnærming, og det gottorpske problem vedvarte. I [[1726]] ble det inngått allianse med Frankrike og Storbritannia for å styrke Danmarks stilling. | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Frederik_4/utdypning Frederik 4] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Frederik_4/utdypning Frederik 4] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
{{DEFAULTSORT:Frederik 04}} | |||
[[kategori:Norges monarker]] | [[kategori:Norges monarker]] | ||
[[Kategori:Danmarks monarker]] | [[Kategori:Danmarks monarker]] | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
[[kategori:Fødsler i 1671]] | [[kategori:Fødsler i 1671]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1730]] | [[kategori:Dødsfall i 1730]] | ||
{{bm}} | |||