Frederik Julius Kaas (1758–1827): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0335 1.jpg|Frederik Julius Kaas, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0335 1.jpg|Frederik Julius Kaas, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.}} | ||
'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]]''' (født | '''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]]''' (født 1758, død 1827) var viselagmann i [[Oslo|Christiania]] 1790–1794. | ||
Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.<ref>Se biografi hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.</ref> Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi [[Herman Colbjørnsen (1727–1794)|Herman Colbjørnsen]] var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde. | Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.<ref>Se biografi hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.</ref> Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi [[Herman Colbjørnsen (1727–1794)|Herman Colbjørnsen]] var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762). | Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762). | ||
Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]]. | Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]] og enke etter [[Conrad Clauson]]. | ||
Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser. | Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser. | ||
==Æresbevisninger== | ==Æresbevisninger== | ||
Kaas hadde tittel av [[kammerjunker]] fra 1792 og [[kammerherre]] fra 1792, Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1803 og ridder av [[Elefantordenen]] i 1815. | Kaas hadde tittel av [[kammerjunker]] fra 1792 og [[kammerherre]] fra 1792, Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1803 og ridder av [[Elefantordenen]] i 1815. | ||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til [[Bygdøy kongsgård]]. Ved [[folketellingen 1801]] var han bosatt i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] sammen med kona, ei felles datter og ei stedatter fra konas første ekteskap.<ref>{{folketelling|pf01058232001778|Fridrich Julius Kaas|1801|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til [[Bygdøy kongsgård]]. Ved [[folketellingen 1801]] var han bosatt i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] sammen med kona, ei felles datter og ei stedatter fra konas første ekteskap.<ref>{{folketelling|pf01058232001778|Fridrich Julius Kaas|1801|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01058232001778|Frederik Julius Kaas}}. | * {{hbr1-1|pf01058232001778|Frederik Julius Kaas}}. | ||
{{Fiat justitia}} | {{Fiat justitia}} | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Kås, Fredrik Julius}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Dommere]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Elefantordenen]] | |||
[[Kategori:Kammerherrer]] | [[Kategori:Kammerherrer]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | |||
[[Kategori:Akershus fylke]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1758]] | [[Kategori:Fødsler i 1758]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1827]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 08:53
Frederik Julius Kaas (født 1758, død 1827) var viselagmann i Christiania 1790–1794.
Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.[1] Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi Herman Colbjørnsen var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde.
Kaas var student fra Kiel, ble cand.jur. i 1782, var assessor i Overhoffretten 1783–1787 og ved Høyesterett 1789–1790. Han generalauditør i 1794. Han var stiftamtmann i Akershus 1795–1802 og 1809–1810, preses for Akershus stiftsoverrett 1797–1802, høyesterettsjustitiarius 1802–1804, president i Danske kanselli 1804–1809, medlem av Regjeringskommisjonen 1809–1810, preses i Overkriminalretten 1809–1810, justisminister fra 1813 og Geheimestatsminister fra 1814.
Familie
Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762).
Kaas ble gift 6. juni 1786 med Kristine Clauson, f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania Paul Nilsen og Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen og enke etter Conrad Clauson.
Hans bror Georg Konrad Kaas (1762–1808) var sjøoffiser.
Æresbevisninger
Kaas hadde tittel av kammerjunker fra 1792 og kammerherre fra 1792, Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1803 og ridder av Elefantordenen i 1815.
Bosted
Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. Kongens gate 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til Bygdøy kongsgård. Ved folketellingen 1801 var han bosatt i Rådhusgata sammen med kona, ei felles datter og ei stedatter fra konas første ekteskap.[2]
Referanser
- ↑ Se biografi hos Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.
- ↑ Fridrich Julius Kaas i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Eksterne lenker
|
Frederik Julius Kaas (1758–1827) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |