Skribenter
95 278
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Gjennom [[1790-åra]] styrket Frederik sitt grep på makta, og spesielt ble dette tydelig etter at Bernstorff døde i [[1797]]. Han opphevet pressesensuren i 1790, forbød laveimport til de danske koloniene i [[1792]] og [[1803]], og ga en mer liberal tollov i 1797. Det kongelige handelsmonopolet i [[Finnmark]] ble oppheva i [[1789]]. [[Vardø]] og [[Hammerfest]] ble grunnlagt som [[kjøpstad|kjøpsteder]] samme år, og [[Tromsø]] ble kjøpstad i [[1794]]. Den norske tømmereksporten ble frigitt fra [[1795]]. To krav fra Norge ville han derimot ikke gå med på; det ble med det første ikke verken en egen norsk bank eller et norsk universitet. | Gjennom [[1790-åra]] styrket Frederik sitt grep på makta, og spesielt ble dette tydelig etter at Bernstorff døde i [[1797]]. Han opphevet pressesensuren i 1790, forbød laveimport til de danske koloniene i [[1792]] og [[1803]], og ga en mer liberal tollov i 1797. Det kongelige handelsmonopolet i [[Finnmark]] ble oppheva i [[1789]]. [[Vardø]] og [[Hammerfest]] ble grunnlagt som [[kjøpstad|kjøpsteder]] samme år, og [[Tromsø]] ble kjøpstad i [[1794]]. Den norske tømmereksporten ble frigitt fra [[1795]]. To krav fra Norge ville han derimot ikke gå med på; det ble med det første ikke verken en egen norsk bank eller et norsk universitet. | ||
Utenrikspolitisk ble årene på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet preget av [[Napoleonskrigene]], med stadig vekslende allianser og konflikter som til tider påvirket også norske handelsinteresser sterkt. Et forsøk på å danne et væpnet nøytralitetsforbund rundt Østersjøen førte til britisk intervensjon. Samtidig presset Frankrike på fra den andre siden, med støtte fra Danmarks tidligere allierte, Russland. Britene truet flåten og København, mens franskmennene truet med prøyssisk besettelse av hertugdømmene og Jylland og svensk invasjon i Norge. Det ble besluttet å forsvare København og flåten mot britene, og i den forbindelse ble et betydelig antall nordmenn kalt ut. Da slaget på Københavns red brøt ut [[2. april]] [[1801]] fikk britene raskt overtaket, og for å unngå bombardering av byen gikk kronprinsen med på våpenhvile. Den offensive nøytraliteten ble oppgitt, og Danmark-Norge var fram til [[1807]] strengt nøytrale. Først da Russland i 1807 innledet fastlandsblokaden ble presset for stort, og det virket tryggere å velge krig mot Storbritannia enn mot både Frankrike og Russland. Britiske styrker ble landsatt på Sjælland [[16. august]] 1807. Etter flere nederlag og en tre netter lang bombardering av København kom den dansk-norske kapitulasjonen [[7. september]]. Flåten ble utlevert til britene i det såkalte flåteranet. Bitterheten over dette førte Danmark-Norge inn i en allianse med Frankrike. | Utenrikspolitisk ble årene på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet preget av [[Napoleonskrigene]], med stadig vekslende allianser og konflikter som til tider påvirket også norske handelsinteresser sterkt. Et forsøk på å danne et væpnet nøytralitetsforbund rundt [[Østersjøen]] førte til britisk intervensjon. Samtidig presset Frankrike på fra den andre siden, med støtte fra Danmarks tidligere allierte, Russland. Britene truet flåten og København, mens franskmennene truet med prøyssisk besettelse av hertugdømmene og Jylland og svensk invasjon i Norge. Det ble besluttet å forsvare København og flåten mot britene, og i den forbindelse ble et betydelig antall nordmenn kalt ut. Da slaget på Københavns red brøt ut [[2. april]] [[1801]] fikk britene raskt overtaket, og for å unngå bombardering av byen gikk kronprinsen med på våpenhvile. Den offensive nøytraliteten ble oppgitt, og Danmark-Norge var fram til [[1807]] strengt nøytrale. Først da Russland i 1807 innledet fastlandsblokaden ble presset for stort, og det virket tryggere å velge krig mot Storbritannia enn mot både Frankrike og Russland. Britiske styrker ble landsatt på Sjælland [[16. august]] 1807. Etter flere nederlag og en tre netter lang bombardering av København kom den dansk-norske kapitulasjonen [[7. september]]. Flåten ble utlevert til britene i det såkalte flåteranet. Bitterheten over dette førte Danmark-Norge inn i en allianse med Frankrike. | ||
I tiden som fulgte ble [[kaperfart]] svært innbringende for mange, men britisk kaperfart førte også til at både danske og norske sjøfolk havnet i britisk fangenskap, og at skipseiere og investorer tapte mye. Etterhvert ble full krig eneste mulighet, og [[29. februar]] [[1808]] undertegnet kongen og kronprinsen krigserklæringen som innledet [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. Christian VII døde to uker senere, antagelig fullstendig uvitende om hva han hadde signert eller hvilken situasjon riket befant seg i. Kronprins Frederik ble Frederik VI. En av hans første handlinger var å ta full kontroll over statsrådet, og i stedet holde seg til kabinettet og adjutantstaben som sine rådgivere. | I tiden som fulgte ble [[kaperfart]] svært innbringende for mange, men britisk kaperfart førte også til at både danske og norske sjøfolk havnet i britisk fangenskap, og at skipseiere og investorer tapte mye. Etterhvert ble full krig eneste mulighet, og [[29. februar]] [[1808]] undertegnet kongen og kronprinsen krigserklæringen som innledet [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. Christian VII døde to uker senere, antagelig fullstendig uvitende om hva han hadde signert eller hvilken situasjon riket befant seg i. Kronprins Frederik ble Frederik VI. En av hans første handlinger var å ta full kontroll over statsrådet, og i stedet holde seg til kabinettet og adjutantstaben som sine rådgivere. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1768]] | [[Kategori:Fødsler i 1768]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1839]] | [[Kategori:Dødsfall i 1839]] | ||
{{bm}} | |||