Fredrik Bredli: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Fredrik Bredli 1973 tegning b.jpg|Fredrik Bredli, tegna av Herbjørn Skogstad (Herb) på 70-årsdagen i 1973.}} | ||
'''[[Fredrik Bredli]]''' (født [[26. mars]] [[1903]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[17. august]] [[1986]]) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimannen]] Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under [[Einar Hermanrud]], også han lærer. | '''[[Fredrik Bredli]]''' (født [[26. mars]] [[1903]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[17. august]] [[1986]]) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimannen]] Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under [[Einar Hermanrud]], også han lærer. | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
== Utdanning og lærerkarriere == | == Utdanning og lærerkarriere == | ||
{{ | {{Thumb|Seierstad skole (gamle).jpg|Gamle Seierstad skole, der Fredrik Bredli ble ansatt i 1936. Han kjøpte bygningen etter at kretsen fikk nytt skolehus på slutten av 1950-tallet. Foto fra etter 1914.}} | ||
{{Thumb|Østre Toten herredsstyre 1951.jpg|Østre Toten herredstyre i 1951. Bredli står bakerst til høgre.|Østre Toten kommune}} | |||
Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i [[mellomkrigstida]] tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så [[Viken kr. ungdomsskole]], hvor jeg i år er 50 års jubilant.» Det var vanlig at ungdom fra det kristne miljøet gikk på Viken, som lå like utafor [[Gjøvik]] sentrum. | Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i [[mellomkrigstida]] tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så [[Viken kr. ungdomsskole]], hvor jeg i år er 50 års jubilant.» Det var vanlig at ungdom fra det kristne miljøet gikk på Viken, som lå like utafor [[Gjøvik]] sentrum. | ||
Linje 26: | Linje 27: | ||
== Familie og fritid == | == Familie og fritid == | ||
{{Thumb|Martha Bredli 80 år.jpg|Fredrik Bredli og søstera [[Martha Fodstad|Martha, gift Fodstad]]. Bildet er tatt på 80-årsdagen hennes i 1977.|Familiealbum}} | |||
Han var gift med Marie Bredli, som også var aktiv i Arbeiderpartiet. De fikk barna Jon, Inger, Marie, Bjørg og Svein Erik. | Han var gift med Marie Bredli, som også var aktiv i Arbeiderpartiet. De fikk barna Jon, Inger, Marie, Bjørg og Svein Erik. | ||
Linje 32: | Linje 33: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{folketelling |pf01036441009655|Fredrik Johansen|1910|Østre Toten herred}} | ||
*Forhandlings- og medlemsprotokoll for Nordliens K.U.F. 1917-32 (kopi i privat eie) | *Forhandlings- og medlemsprotokoll for Nordliens K.U.F. 1917-32 (kopi i privat eie) | ||
*[http://www.mjosmuseet.no/lokalhistorie/ordforere Mjøsmuseets liste over ordførere] | *[http://www.mjosmuseet.no/lokalhistorie/ordforere Mjøsmuseets liste over ordførere] | ||
Linje 43: | Linje 44: | ||
*Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: ''Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport'', Oslo 1972. | *Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: ''Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport'', Oslo 1972. | ||
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 604. | *Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 604. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036441009655|Fredrik Bredli}}. | |||
{{start boks}} | {{start boks}} | ||
Linje 50: | Linje 55: | ||
|Startår=[[1968]] | |Startår=[[1968]] | ||
|Sluttår=[[1975]] | |Sluttår=[[1975]] | ||
|Etterfølger=[[Johan Nygaard]]}} | |Etterfølger=[[Johan Nygaard (1915–1995)|Johan Nygaard]]}} | ||
{{sluttboks}} | {{sluttboks}} | ||
Linje 58: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[ | |||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1903]] | [[Kategori:Fødsler i 1903]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1986]] | [[Kategori:Dødsfall i 1986]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} |
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:36
Fredrik Bredli (født 26. mars 1903 i Østre Toten, død samme sted 17. august 1986) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. Arbeiderpartimannen Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under Einar Hermanrud, også han lærer.
Bredli var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Sjøl var han overbevist om at han kunne takke O-sporten for at han klarte å holde på så lenge som politiker. Fredrik Bredli satt i kommunestyret i 30 år og var 72 da han gikk av som ordfører. To år før, i forbindelse med 70-årsdagen i 1973, ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Bakgrunn
Bredli vokste opp i Nordlia, som sønn av salmaker og håndverkssersjant Johan (1869-1947) og Ingeborg Bredli (1869-1963). Familien bodde først i Smedstuggun under Breili, derfor etternavnet Bredli (eldre skrivemåte for Breili). Rundt 1912 kjøpte de imidlertid bruket Nyland, som lå en snau kilometer lenger sør.
Bredli-familien tilhørte indremisjonsmiljøet i Nordlia, og alle ungene var medlemmer av Nordliens K.U.F. Av medlemsprotokollen går det fram at Fredrik Bredli betalte kontingent for perioden 1918-32, bortsett fra de åra han bodde utabygds.
Utdanning og lærerkarriere
Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i mellomkrigstida tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så Viken kr. ungdomsskole, hvor jeg i år er 50 års jubilant.» Det var vanlig at ungdom fra det kristne miljøet gikk på Viken, som lå like utafor Gjøvik sentrum.
Han tok både middelskolen og engelskartium som privatist, og i 1926 gikk han ut fra Hamar lærerskole. Seinere tok han Norges Lærerlags engelskeksamen.
Han fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på Totenåsen, men alt året etter ble han ansatt ved Seierstad skole. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).
Politiker
Han meldte seg som ung inn i Kapp Arbeiderforening, sannsynligvis det mest sentrale arbeiderlaget i kommunen, og kom etter hvert inn i sjukehusstyret i Østre Toten. I 1945 ble han første gang valgt inn i herredsstyret. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. I Fredrik Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen investerte tungt i nye og eksisterende skolebygninger.
En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til Gjøvik og Raufoss, men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med Totens Blad i 1971 sa Bredli «at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå». Førti år seinere sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda.
Som person og politiker var Fredrik Bredli en nokså beskjeden mann. «Brautende og dominerende er Østre Totens første mann ikke. Slik framferd ligger ikke i den trauste folketjeners natur». Journalisten Odd Kirkeleite i Oppland Arbeiderblad intervjua Bredli i høve 70-årsdagen i 1973, og ordføreren la da vekt på at han var opptatt av å lytte til andre, han tok «gjerne imot impulser, diskuterer andres meninger og forhandler meg fram til resultater».
Familie og fritid
Han var gift med Marie Bredli, som også var aktiv i Arbeiderpartiet. De fikk barna Jon, Inger, Marie, Bjørg og Svein Erik.
I tillegg til O-sporten brukte Fredrik Bredli en del av fritida si på korsang. Han sto i spissen da Hoff Mannskor ble stifta (ca. 1944).
Kilder og litteratur
- Fredrik Johansen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Forhandlings- og medlemsprotokoll for Nordliens K.U.F. 1917-32 (kopi i privat eie)
- Mjøsmuseets liste over ordførere
- Oppland Arbeiderblad, 23. juni 1973: «Beskjeden ordfører fyller år».
- Opplysninger fra Østre Toten kommunearkiv v/Edel Haugerud.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
- Rosseland, Leiv: Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider, Østre Toten 1994.
- Samhold/Velgeren, 16. juni 1973: «Ap-nestor med bassrøst runder de 70».
- Samhold/Velgeren, 30. juni 1973: «Kongens heder til ordfører Bredli».
- Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport, Oslo 1972.
- Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 604.
Eksterne lenker
Forgjenger: Einar Hermanrud |
Østre Totens ordfører |
Etterfølger: Johan Nygaard |