Fredrik Christian Groth

Fredrik Christian Groth (født 1759 i Kristiansand, død 13. mars 1828 samme sted) var fiolinist og organist, og var den første i Christiania til å få tittelen stadsmusikant (stadsmusikus). Stadsmusikantene var et tradisjonelt yrke fra 1600-tallet der musikanten på kongens ordrer hadde ansvar for blant annet "juleoppvartningen", som innebar å gå rundt i byen og spille høvelig musikk med sine "musikk-svenner", og organisere alt av musisering og konsertvirksomhet i byen. Groth var også den første stadsmusikant som fikk en årlig gasje, som var på 100 riksdaler. Groth holdt seg antagelig mest til organisering av musikklivet, da han visstnok hadde nektet å spille musikk i gatene.[1]

Han giftet seg i 1789 med Edel Florentz (1770-1838) i Risør. De fikk to sønner, Florentz og Christian.

Liv og virke

Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. Groth arrangerte selv konserter de første årene i Christiania, blant annet Vinter-concertene og flere konsertserier. Det var alltid under premisset om at økonomien tillot det og at subskripsjonen var tilstrekkelig for dekning av omkostningene. Det var ofte mangel på penger, og musikerne måtte ofte betale kontingent for utstyr og for å kunne holde konsertene.

Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799, da han ble "Orchesteranfører" i Det Dramatiske Selskab, som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge. Han var også antagelig den første dirigent på Det musicalske Lyceum, en nystiftet forening (1810), som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte, og musikere fra lyceet ble ofte invitert til å spille for Det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.

Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er Oslo domkirke[2]. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten Waldemar Thrane.

Bosted

Familien leide bosted på adressen Grubbegata 359 (Christiania), noe som kommer frem av folketellingen 1. februar 1801.[3]

Referanser

  1. Qvamme, Børre. Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum forlag, 2002
  2. Hovedorgelet i Oslo domkirke på nettstedet kirken.no.
  3. Høibo, Gudrun Johnson: Folket i Oslo 1801. Utg. Norsk arkivbyrås forlag. 1950. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder

  • Qvamme, Børre. Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002.