Fredrik Langes gate 3: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(forstørrer bilde)
(Lagt til oppl. fra pantereg.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Austadbrygga.jpeg|Bildet viser fra venstre Fredrik Langes gate 3 og 13, deretter Sjøgata 21 og 23b|Ukjent (ca. 1920).}}'''[[Fredrik Langes gate 3]]''' i [[Tromsø]] var ei stor brygge som i byen mest var kjent som «Austad-brygga». Brygga ble et offer i bybrannen 7. april [[1948]].
{{thumb|Austadbrygga.jpeg|Bildet viser fra venstre Fredrik Langes gate 3 og 13, deretter Sjøgata 21 og 23b|Ukjent (ca. 1920).}}'''[[Fredrik Langes gate 3]]''' i [[Tromsø]] var ei stor brygge som i byen mest var kjent som «Austad-brygga». Brygga ble et offer i bybrannen 7. april [[1948]].


== Anton Næss ==
== Giæver og Næss ==
Brygga var eid av handelsmannen Anton Næss i [[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]] i 1904/18. Han var født i 1844, og begynte i 1875 agentur- og dampskipsekspedisjon ved siden av kommisjonshandel. Han ekspanderte med importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. I 1918 solgte han seg ut av virksomheten i Tromsø og flyttet til [[Oslo]], der han døde i [[1923]].
H.A. Giæver fikk målebrev på eiendommen, tinglyst 24. juni 1834.


Han solgte brygga til firma [[I. Austad]] i [[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]]. Austad hadde da slått seg opp innenfor trelast og bygningsartikler og brukte brygga som trelastlager helt til brannen i 1948.  
Skjøte fra Giæver & Søn til Joachim Giæver på en andel av grunnen, 1856. – Samme år ble det utstedt skjøte fra Giævers enke Hanna Giævers bo til H.M. Giæver.
Eiendommen ble overført fra enkefru Theodora Giæver til Hans Andr. Giæver i 1871.
 
I 1884 overtok handelsmannen Anton Næss brygga på auksjonsskjøte. Han var f. i 1844 og begynte i 1875 agentur- og dampskipsekspedisjon ved siden av kommisjonshandel. Han ekspanderte med importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. Næss holdt til i [[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]]. - I 1918 solgte han seg ut av virksomheten i Tromsø og flyttet til Oslo, der han døde i 1923.
 
I 1917 solgte Næss brygga til Jervell & Co A/S, et Ålesundfirma som også hadde kjøpt [[Fredrik Langes gate 2]]. Allerede i 1920 ble firmaet avviklet og avviklingsstyret solgte videre til I. Austad A/S.
 
Austad i [[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]] hadde da slått seg opp innenfor trelast og bygningsartikler og brukte brygga som trelastlager helt til brannen i 1948.  


== Kilder ==
== Kilder ==
* Panteregister for Tromsø.
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]

Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 15:11

Bildet viser fra venstre Fredrik Langes gate 3 og 13, deretter Sjøgata 21 og 23b
Foto: Ukjent (ca. 1920).

Fredrik Langes gate 3 i Tromsø var ei stor brygge som i byen mest var kjent som «Austad-brygga». Brygga ble et offer i bybrannen 7. april 1948.

Giæver og Næss

H.A. Giæver fikk målebrev på eiendommen, tinglyst 24. juni 1834.

Skjøte fra Giæver & Søn til Joachim Giæver på en andel av grunnen, 1856. – Samme år ble det utstedt skjøte fra Giævers enke Hanna Giævers bo til H.M. Giæver. Eiendommen ble overført fra enkefru Theodora Giæver til Hans Andr. Giæver i 1871.

I 1884 overtok handelsmannen Anton Næss brygga på auksjonsskjøte. Han var f. i 1844 og begynte i 1875 agentur- og dampskipsekspedisjon ved siden av kommisjonshandel. Han ekspanderte med importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. Næss holdt til i Sjøgata 16. - I 1918 solgte han seg ut av virksomheten i Tromsø og flyttet til Oslo, der han døde i 1923.

I 1917 solgte Næss brygga til Jervell & Co A/S, et Ålesundfirma som også hadde kjøpt Fredrik Langes gate 2. Allerede i 1920 ble firmaet avviklet og avviklingsstyret solgte videre til I. Austad A/S.

Austad i Sjøgata 6 hadde da slått seg opp innenfor trelast og bygningsartikler og brukte brygga som trelastlager helt til brannen i 1948.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.