Fredrik Langes gate 9: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori)
(pirk)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Fredrik Langes gate 9|Fredrik Langes gate 9a og b]]''' i [[Tromsø]] var to små forretningsgårder med leiligheter i 2. etg. De gamle gårdene forsvant i brannen 7. april 1948. I dag er nr. 9 del av en moderne forretningsgård.
{{thumb|Fr. Langes gt. 9.jpg|Fredrik Langes gate 15, nr. 9 til høyre.|Ukjent.}}
'''[[Fredrik Langes gate 9|Fredrik Langes gate 9a og b]]''' i [[Tromsø]] var to små forretningsgårder med leiligheter i 2. etasje. De gamle gårdene forsvant i brannen 7. april [[1948]], og i dag er nummer 9 del av en moderne forretningsgård.


== Schumacher & Clodius ==
== Schumacher & Clodius ==
[[Didrik Cedorf Schumacher]] var født i Olderburg i 1798. Han kom til Tromsø tidlig på 1820-tallet og fikk borgerbrev i 1829. Fra 1830-38 drev han handel i kompaniskap med [[Heinrich Clodius]], født i Bremen i 1804, i ”[[Schumacher & Clodius]]”. De drev eksporthandel, bla. til Bremen, og noe skipsrederi. I 1838 sluttet Schumacher som kjøpmann og startet i stedet bakeri i gården nedenfor, [[Fredrik Langes gate 7|Fr. Langes gate 7]]. Han skal ha vært en vel ansett mann i byen og innvalgt i bystyret. Han døde i 1871.
[[Didrik Cedorf Schumacher]] var født i Oldenburg i 1798. Han kom til Tromsø tidlig på 1820-tallet og fikk borgerbrev i 1829. Fra 1830-38 drev han handel i kompaniskap med [[Heinrich Clodius]], født i Bremen i 1804, i ”[[Schumacher & Clodius]]”. De drev eksporthandel, bla. til Bremen, og noe skipsrederi. I 1838 sluttet Schumacher som kjøpmann og startet i stedet bakeri i gården nedenfor, [[Fredrik Langes gate 7|Fr. Langes gate 7]]. Han skal ha vært en vel ansett mann i byen og innvalgt i bystyret. Han døde i 1871.


Etter at kompaniskapet ble oppløst, bygde Clodius sitt eget hus med forretning i [[Fredrik Langes gate 15|Fr. Langes gate 15]], med brygge i [[Fredrik Langes gate 13|Fr. Langes gate 13]](?).
Etter at kompaniskapet ble oppløst, bygde Clodius sitt eget hus med forretning i [[Fredrik Langes gate 15]], med brygge i [[Fredrik Langes gate 13]](?).


== J.H. Henriksen ==
== J.H. Henriksen ==
[[Fil:Fr. Langes gt. 9.jpg||thumb]]
[[Johan H. Henriksen]], f. 1840, kom fra Fredriksvern og skal ha ført skip for M.W. Holmboe & Søn før han i 1862 startet en liten krambodhandel her. I 1869 har forretningen vokst: « J. H. Henriksen, kjøpmann og agent. Husholdnings- og vinhandel. Agentur, kommissions- og inkassoforretning. Dampskibsekspedition. Eksport av tran, dun, fjær, multegrøt, o.f.v.». Henriksen slo seg opp i storsildårene og på 70-tallet overtok han [[Storgata 87 (Tromsø)|Storgata 87]]. familien bodde i [[Fredrik Langes gate 14]] i 1865, flyttet så til [[Vestregate 25 (Tromsø)|Vestregate 25]] (1875) før han bygde de storslåtte «Gyllenborg», [[Skolegata 38 (Tromsø)|Skolegata 38]]. Gikk første gang konkurs i 1878/79.
[[Johan H. Henriksen]], f. 1840, kom fra Fredriksvern og skal ha ført skip for M.W. Holmboe & Søn før han i 1862 startet en liten krambodhandel her. I 1869 har forretningen vokst: « J. H. Henriksen, kjøpmann og agent. Husholdnings- og vinhandel. Agentur, kommissions- og inkassoforretning. Dampskibsekspedition. Eksport av tran, dun, fjær, multegrøt, o.f.v.». Henriksen slo seg opp i storsildårene og på 70-tallet overtok han [[Storgata 87 (Tromsø)|Storgata 87]]. familien bodde i [[Fredrik Langes gate 14|Fr. Langes gt. 14]] i 1865, flyttet så til [[Vestregate 25 (Tromsø)|Vestregt. 25]] (1875) før han bygde de storslåtte «Gyllenborg», [[Skolegata 38 (Tromsø)|Skolegt. 38]]. Gikk første gang konkurs i 1878/79.


== Paul Figenschau ==
== Paul Figenschau ==
Linje 32: Linje 32:


== Austadbygget ==
== Austadbygget ==
Da gjenoppbyggingen startet ble nr. 9 del av et større forretningsbygg som også omfattet Fr. Langes gt. 3, 5 og 13.
Da gjenoppbyggingen startet ble nr. 9 del av et større forretningsbygg som også omfattet Fredrik Langes gate 3, 5 og 13.
Av leietakerne kan nevnes: [[Forenede forsikring]] leide lokaler her fra 1973-83. Kom fra [[Storgata 26 (Tromsø)|Storgt. 26]] og flyttet til [[Storgata 92 (Tromsø)|Storgt. 92]]. I. Austad A/S, jernvarehus, (1977/86), rekl.kons. Christen Ringdal, Hanne Ringdal, (1977/82), Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre, Tromssekr., (1982/86), Tromsø trygdekontor, (1977/96), Universitetet i Tromsø, administrasjonen, (1977/86), Universitetsforlaget, (1977), fysioterapeut Einar Jaklin, (1986), Aune Forlag A/S, (1990), Tromsø lag av LHL, (1993/96), psykolog Reidun Thunes, (1996).
Av leietakerne kan nevnes: [[Forenede forsikring]] leide lokaler her fra 1973-83. Kom fra [[Storgata 26 (Tromsø)|Storgata 26]] og flyttet til [[Storgata 92 (Tromsø)|Storgata 92]]. I. Austad A/S, jernvarehus, (1977/86), rekl.kons. Christen Ringdal, Hanne Ringdal, (1977/82), Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre, Tromssekr., (1982/86), Tromsø trygdekontor, (1977/96), Universitetet i Tromsø, administrasjonen, (1977/86), Universitetsforlaget, (1977), fysioterapeut Einar Jaklin, (1986), Aune Forlag A/S, (1990), Tromsø lag av LHL, (1993/96), psykolog Reidun Thunes, (1996).


[[Svaneapoteket (Tromsø)|Svaneapoteket]] kom fra Sjøgt. 8 i 1984 og er der ennå, nå under navnet Vitusapoteket Svanen.
[[Svaneapoteket (Tromsø)|Svaneapoteket]] kom fra Sjøgata 8 i 1984 og er der ennå, nå under navnet Vitusapoteket Svanen.


Gammelt matr.nr. 9a/b= nytt nr.9.
Gammelt matr.nr. 9a/b= nytt nr.9.

Sideversjonen fra 7. feb. 2013 kl. 12:59

Fredrik Langes gate 15, nr. 9 til høyre.
Foto: Ukjent.

Fredrik Langes gate 9a og b i Tromsø var to små forretningsgårder med leiligheter i 2. etasje. De gamle gårdene forsvant i brannen 7. april 1948, og i dag er nummer 9 del av en moderne forretningsgård.

Schumacher & Clodius

Didrik Cedorf Schumacher var født i Oldenburg i 1798. Han kom til Tromsø tidlig på 1820-tallet og fikk borgerbrev i 1829. Fra 1830-38 drev han handel i kompaniskap med Heinrich Clodius, født i Bremen i 1804, i ”Schumacher & Clodius”. De drev eksporthandel, bla. til Bremen, og noe skipsrederi. I 1838 sluttet Schumacher som kjøpmann og startet i stedet bakeri i gården nedenfor, Fr. Langes gate 7. Han skal ha vært en vel ansett mann i byen og innvalgt i bystyret. Han døde i 1871.

Etter at kompaniskapet ble oppløst, bygde Clodius sitt eget hus med forretning i Fredrik Langes gate 15, med brygge i Fredrik Langes gate 13(?).

J.H. Henriksen

Johan H. Henriksen, f. 1840, kom fra Fredriksvern og skal ha ført skip for M.W. Holmboe & Søn før han i 1862 startet en liten krambodhandel her. I 1869 har forretningen vokst: « J. H. Henriksen, kjøpmann og agent. Husholdnings- og vinhandel. Agentur, kommissions- og inkassoforretning. Dampskibsekspedition. Eksport av tran, dun, fjær, multegrøt, o.f.v.». Henriksen slo seg opp i storsildårene og på 70-tallet overtok han Storgata 87. familien bodde i Fredrik Langes gate 14 i 1865, flyttet så til Vestregate 25 (1875) før han bygde de storslåtte «Gyllenborg», Skolegata 38. Gikk første gang konkurs i 1878/79.

Paul Figenschau

Paul Figenschau startet i 1864 manufaktur og kolonialhandel i Sjøgata 16. Han overtok her etter Henriksen og spesialiserte seg snart på turisthandel i sommersesongen, i likhet med sin nabo Claus Andersen i nr. 8-10. Eid av Paul Figenschau i 1904, han døde i 1906. Etter som Figenschau var ugift ble forretningen overtatt av hans førstemann i forretningen, Haakon Johansen. Han drev den videre som ”Paul Figenschous Efterfølger”. Johansen bodde i Storgata 6 i 1910.

Tannlege Niels Pedersen hadde praksis her i 1891-97. Da han døde ble han etterfulgt av Emil Vik.

I 1910 oppgir folketellingen at dette er forretningslokale og vaaningshus, men ingen navn.

I 1916 oppgis Paul Figenschous Eftf, ”spesialitet: isbjørnskinn” og at enken Cecilie Johannesen og montør Alexander Aug. m/kone Ragna Fredrikke Madison bor her.

9a/b var eid av P. Figenschaus eftf. i 1918.

I 1932 holder Figenschous Eftf, A(dolfa) Johansen A/S - manufaktur og sengeutstyr og Kolonialforretningen A/S til her. Adolfa Johansen var Haakon Johansens søsterdatter. Tromsø Handel & Privatbank var nå eiere.

Wilh. Solhjell

Tromsø tapet- og linoleumslager, drevet av Wilh. Solhjell, skal ha vært her i 1940. Solhjells store interesse for musikk- og kunstlivet var til glede for langt flere enn ham selv. I flere perioder var han dirigent for «Tromsø Mannsangforening». Solhjell var tidligere malermester, men var nå gått helt over til forretningsdrift. Solhjell drev innramming i tilknytning til tapet- og linoleumslageret.

Eid av I. Austad A/S i 1946.

Gikk med i brannen 7. april i 1948.

Austadbygget

Da gjenoppbyggingen startet ble nr. 9 del av et større forretningsbygg som også omfattet Fredrik Langes gate 3, 5 og 13. Av leietakerne kan nevnes: Forenede forsikring leide lokaler her fra 1973-83. Kom fra Storgata 26 og flyttet til Storgata 92. I. Austad A/S, jernvarehus, (1977/86), rekl.kons. Christen Ringdal, Hanne Ringdal, (1977/82), Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre, Tromssekr., (1982/86), Tromsø trygdekontor, (1977/96), Universitetet i Tromsø, administrasjonen, (1977/86), Universitetsforlaget, (1977), fysioterapeut Einar Jaklin, (1986), Aune Forlag A/S, (1990), Tromsø lag av LHL, (1993/96), psykolog Reidun Thunes, (1996).

Svaneapoteket kom fra Sjøgata 8 i 1984 og er der ennå, nå under navnet Vitusapoteket Svanen.

Gammelt matr.nr. 9a/b= nytt nr.9.

Kilder

  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-.