Fredrik Larsen Hartman

Fredrik Larsen Hartman (født omkring 1812, død 15. august 1879 i Sokndal) tilhørte den nasjonale minoriteten Romanifolket/taterne.

Fredrik Larsen Hartman, trolig tatt omkring 1849.

Han oppga ved flere anledninger å være født i "Tartariet", og at han kom hit til landet ved treårsalder sammen med bestefaren og andre slektninger.

Det var Hartman som lærte Eilert Sundt språket Romani mens han satt fengslet på Akershus festnings slaveri.

Tidlig liv

Hans foreldre skal ha vært Lars Qvick (1782-1845) og Katarina Syraeus (1767-), de ble gift 21. juni 1810 i Ed socken i Värmlands län i Sverige.

Han fortalte at han som femtenåring reiste til Kristiansand, der han skal ha vervet seg som leiesoldat, en stilling han skal ha hatt i en fire års tid. Han fikk avskjed etter å ha gjort seg skyldig i tyveri.

Våren 1825 skal han ha kommet i tjeneste hos sokneprest Schwach, da uten noen kristensdoms-, lese- eller skrivekunnskaper. Det var etter tjenesten hos soknepresten at han kom på Kristiania tukthus for å ha vitnet falsk under en rettssak.

Fra 1826 skal han ha reist en stund omkring inntil han kom i blikkenslagerlære i Skien.

Ved tukthusrettsdommen i 1826 står han oppført som musketer i Kristiansand garnison. Ved Høyesterettsdommen i 1832 står han nevnt som musketer nr. 100 i 1. kompani av det Kristiansandske gevorbne musketerkorps.

Den 8. oktober 1828 ble han døpt i Kristiansand Domkirke. Ingen foreldre står nevnt ved dåpten.

På 1830-tallet reiste han med sin kjæreste, Martha Toresdatter. Hun var enke etter vevskjebinderen Anders Pettersen.

Voksenliv

Henimot jul 1847, da han ble løslatt fra Akershus festnings slaveri, reiste han til Farsund og vintret over der. Derpå reiste han til Sokndal og kjøpte et lite hus som han bosatte seg i, og drev som blikkenslager.

Den 7. desember 1848 ble han gift med Grethe Jakobsdatter Frøysland (1824 - ?). Sammen fikk de åtte barn.

I folketellingene 1865 og 1875 bor han på plassen Sogndalsstrand i Sokndal. I 1865 står han oppført som født i "Tartariet". Ved tellingen 1875 står han med fødested "Fantestien", foruten at han er "Huseier, Blikkenslager og Gaardeier".

Fredrik døde i Sokndal Ladested den 15. august 1879 av vattersott, og ble gravlagt 20. august 1879 fra Sokndal kirke.

Doms- og soningshistorikk

  • 08.07.1826, Nedre Telemarkens sorenskriveris tukthusrett.
  • 03.09.1826 - 22.11.1826, Kristiania tukthus (under navnet Fredrik Pettersen).
  • 15.06.1832, Høyesterettsdom for tyverisak.
  • 1832? - 1835?, Fredrikstad Festnings slaveri.
  • 20.01.1837, Ekstrarett i Ås "for attenteret Mord og ulovlig Omstreifen".
  • 25.11.1837, Høyesterettsdom (ved Follaugs sorenskriveris dom ble han tilfunnet fire års festningsarbeid, men stiftsoverretten dømte ham til ti år. Denne dom stadfestet Høyesterett).
  • 1837 - 05.12.1847 Akershus Festnings slaveri.
  • 20.09.1851, arrestert i Egersund som mistenkt for tyveri av en lommebok.
  • 27.11.1857, Forhør i Flekkefjord, anmeldt for tyveri.

Barn og ettermæle

  1. Anne (Johanne) Kristine Cecilie Hartmann, født 2. september 1849 i Sokndal Ladested. I folketellingen 1875 arbeidet hun som tjenestepike hos Byskriver Anton Blumenthan Petersen i Møllergata 2 i Oslo. Ble gift i 1880 med Endre Johannessen Stave.
  2. Jacob Ferdinand Hartman, født 8. juli 1851 i Sokndal Ladested. Ble gift i 1879 med Jørgine Martine Olsdatter Raastad.
  3. Karl Adolf Hartman, døpt 24. februar 1856 i Sokndal.
  4. Fredrik Hartman, født 6. mars 1863 i Sokndalstrand i Sokndal, død 1863? i Sokndal.
  5. Gustav Florentin Hartmann, født 27. februar 1864 i Sokndalstrand i Sokndal. I folketellingen 1910 står det at han er "Seilmaker - tilsjøs", antatt oppholdssted "Chile". I folketellingsskjemaet for konen i 1920 står det at han er "Tømmermand. Bosat i Australien".[1] Ble gift i 1890 med Sara Gustava Nilsen (1866-1936).
  6. Marius Hartman, født 12. november 1865 i Sokndalstrand i Sokndal.
  7. Gine Hartmann, født 1868 i Sokndal, død 16. juni 1886 på Strandet (Ladestedet) i Sokndal.
  8. Christine Marie Hartmann, født 2. juni 1870 i Sokndalstrand i Sokndal. Ble gift i 1914 med Olaf Strandlie.

I Øyvin Ribsskogs Hemmelige språk og tegn fra 1945 skrives det på side 126: "Hans hustru er sønnedatter av Fredrik Larsen Hartman...". Kvinnen det refereres til er Hilda Katrine Karlsen, datter av Karl Johan Fredrik Johansen "Lill-Fredrik" og Amanda Aleksine Fredriksen. I følge denne teksten var Hilda barnebarn av Hartman. Flere etterkommere av "Lill-Fredrik" har muntlige overleverte fortellinger om at de er etterkommere av Hartman, noe også Ribsskogs bok fra 1945 bekrefter.

Referanser

  1. Sara Gustava Hartmann i folketelling 1920 for Hisøy herred fra Digitalarkivet.

Litteraturliste og kilder

  • Riksarkivet, Høyesterett, Voteringsprotokoll nr. 39, 15. juni 1832 (side 17b-18a). Digital versjon på Digitalarkivet
  • Riksarkivet, Høyesterett, Voteringsprotokoll nr. 52, 25. november 1837 (side 22b-24a). Digital versjon på Digitalarkivet
  • Eilert Sundt, Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge : Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde, 1850 (side 90-94). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Eilert Sundt, Anden Aars-Beretning om Fantefolket, 1862 (side 116). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Eilert Sundt, Fjerde Aars-Beretning om Fantefolket, 1865 (side 87, nr. 290). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Ingvald B. Carlsen, Et hjemløst folk : kort oversigt over arbeidet for omstreiferne i Norge, 1922 (side 13-14). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Øyvin Ribsskog, Hemmelige språk og tegn: taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift, 1945 (side 126). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Oscar Lyngstad, Landeveiens folk i Norge : kort oversikt over omstreifernes historie og Norsk misjon blant hjemløse 1897-1947, 1947 (side 33). Digital versjon på Nettbiblitoket
  • Gjest Baardsen, Vandrings- eller skøiersprog, 1948 (side 4-5). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Kaspar Flekstad, Omstreifere og sigøynere : studier over fantefolkets opprinnelse : bidrag til nordisk kriminologi, 1949 (side 87-103). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Øyvind Midbøe, Eilert Sundt og fantesaken, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Trygve Vik, Ås bygdebok : Bygdehistorie Inntil 1850, 1978 (side 409-411). Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Fredrik Larsen Hartman i Historisk befolkningsregister.