Friluftsmuseum: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb |Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|Telemarkstunet på [[Norsk Folkemuseum]], et typisk eksempel på hva man finner på et friluftsmuseum.|James Cridland}} | ||
Et '''friluftsmuseum''' er et [[museum]] der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i. | Et '''[[friluftsmuseum]]''' er et [[museum]] der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Forløperen for friluftsmuseer var parker av engelsk type som ble anlagt mot slutten av [[1700-tallet]], der man skapte stemning ved å reise såkalte ''follies'', bygninger av eldre typer hvis eneste funksjon gjerne var estetisk. Denne idéen ble tatt opp i Skandinavia mot slutten av [[1800-tallet]]. Byggeskikken i Norge og Sverige passet godt for denne typen museer, da [[lafting|laftede]] hus er lette å flytte. <onlyinclude>I [[1881]] åpnet [[Oscar IIs bygningssamling]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble opprettet av [[kammerherre]] [[Christian Holst]], som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra [[middelalderen]] til nyere tid. Flere [[stue]]r og [[loft]] ble samlet, og i [[1885]] flyttet man også [[Gol stavkirke]] for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i [[1890]] hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i [[1907]] overført til [[Norsk Folkemuseum]] som hadde blitt etablert rett ved siden av. | Forløperen for friluftsmuseer var parker av engelsk type som ble anlagt mot slutten av [[1700-tallet]], der man skapte stemning ved å reise såkalte ''follies'', bygninger av eldre typer hvis eneste funksjon gjerne var estetisk. Denne idéen ble tatt opp i Skandinavia mot slutten av [[1800-tallet]]. Byggeskikken i Norge og Sverige passet godt for denne typen museer, da [[lafting|laftede]] hus er lette å flytte. <onlyinclude>I [[1881]] åpnet [[Oscar IIs bygningssamling]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble opprettet av [[kammerherre]] [[Christian Holst (1809–1890)|Christian Holst]], som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra [[middelalderen]] til nyere tid. Flere [[stue]]r og [[loft]] ble samlet, og i [[1885]] flyttet man også [[Gol stavkirke]] for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i [[1890]] hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i [[1907]] overført til [[Norsk Folkemuseum]] som hadde blitt etablert rett ved siden av. | ||
Det største norske friluftsmuseet er [[Maihaugen]] ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av [[Anders Sandvig]] i [[1887]] og flyttet til Maihaugen i [[1904]]. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til.</onlyinclude> | Det største norske friluftsmuseet er [[Maihaugen]] ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av [[Anders Sandvig]] i [[1887]] og flyttet til Maihaugen i [[1904]]. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til.</onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
I begynnelsen ble bygningene plassert nokså tilfeldig, der det passet seg å sette dem. Det har vært en utvikling, spesielt etter [[andre verdenskrig]], mot at man setter bygningene inn i en kontekst slik at besøket blir mer lærerikt. Man har også fått det urbane friluftsmuseet [[Gamle Bergen]], en rekonstruert del av byen med omkring 50 bygninger. | I begynnelsen ble bygningene plassert nokså tilfeldig, der det passet seg å sette dem. Det har vært en utvikling, spesielt etter [[andre verdenskrig]], mot at man setter bygningene inn i en kontekst slik at besøket blir mer lærerikt. Man har også fått det urbane friluftsmuseet [[Gamle Bergen]], en rekonstruert del av byen med omkring 50 bygninger. | ||
{{thumb|Blokkodden villmarksmuseum Engerdal 1991.JPG|Blokkodden villmarksmuseum i Engerdal.|Stig Rune Pedersen|1991}} | |||
{{thumb|Rollag bygdetun 2020.jpg|Rollag bygdetun i Numedal.|[[Stig Rune Pedersen]] (2020)}} | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
Friluftsmuseer | * [[:Kategori:Friluftsmuseer]]. | ||
==Kilder og litteratur== | |||
* {{WP-lenke|Friluftsmuseum|nb}}. | |||
{{F1}}{{ikke koord}} | {{F1}}{{ikke koord}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Museumsvirksomhet]] | |||
Nåværende revisjon fra 16. apr. 2024 kl. 11:40
Et friluftsmuseum er et museum der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i.
Historie
Forløperen for friluftsmuseer var parker av engelsk type som ble anlagt mot slutten av 1700-tallet, der man skapte stemning ved å reise såkalte follies, bygninger av eldre typer hvis eneste funksjon gjerne var estetisk. Denne idéen ble tatt opp i Skandinavia mot slutten av 1800-tallet. Byggeskikken i Norge og Sverige passet godt for denne typen museer, da laftede hus er lette å flytte. I 1881 åpnet Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård. Den ble opprettet av kammerherre Christian Holst, som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra middelalderen til nyere tid. Flere stuer og loft ble samlet, og i 1885 flyttet man også Gol stavkirke for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i 1890 hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i 1907 overført til Norsk Folkemuseum som hadde blitt etablert rett ved siden av.
Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til.
I begynnelsen ble bygningene plassert nokså tilfeldig, der det passet seg å sette dem. Det har vært en utvikling, spesielt etter andre verdenskrig, mot at man setter bygningene inn i en kontekst slik at besøket blir mer lærerikt. Man har også fått det urbane friluftsmuseet Gamle Bergen, en rekonstruert del av byen med omkring 50 bygninger.
