Frithjof Prydz (1841–1935): Forskjell mellom sideversjoner
(hbr) |
(lenker og kategorier, {{bm}}) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Frithjof Prydz (1841-1935) Aftenposten 1935.JPG | Faksimile fra Aftenposten 22. mai 1935. Utsnitt av nekrolog over Prydz.}} | {{thumb høyre| Frithjof Prydz (1841-1935) Aftenposten 1935.JPG | Faksimile fra Aftenposten 22. mai 1935. Utsnitt av nekrolog over Prydz.}} | ||
'''[[Frithjof Prydz (1841-1935)| Frithjof Prydz]]''' (født 5. november 1841 i [[Moss]], død 21. mai 1935) var jurist og høyesterettsdommer. Han virket på Hønefoss i nesten 20 år, der han også var ordfører, før han ble byrettsdommer i Kristiania i 1888 og høyesterettsdommer i 1900. | '''[[Frithjof Prydz (1841-1935)| Frithjof Prydz]]''' (født 5. november 1841 i [[Moss]], død 21. mai 1935) var jurist og [[høyesterettsdommer]]. Han virket på [[Hønefoss]] i nesten 20 år, der han også var ordfører, før han ble byrettsdommer i [[Kristiania]] i 1888 og høyesterettsdommer i 1900. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | [[Kategori:Ringerike kommune]] | ||
[[Kategori:Hønefoss]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 11:55
Mal:Thumb høyre Frithjof Prydz (født 5. november 1841 i Moss, død 21. mai 1935) var jurist og høyesterettsdommer. Han virket på Hønefoss i nesten 20 år, der han også var ordfører, før han ble byrettsdommer i Kristiania i 1888 og høyesterettsdommer i 1900.
Familie
Prydz var sønn av grenseinspektør i Tollvesenet, Paul Fredrik Prydz (1810-1908) og Andersine Nicoline Lund (1815-1899), og ble gift i 1873 med Ovidia, født Roscher (1852-1924). Han var bror av forfatteren Alvilde Prydz (1846-1922), far til høyesterettsadvokat Rolf Prydz (1877-1926), farfar til næringslivsleder, direktør Frithjof Prydz (1913-1977) og oldefar til skihopperen og tennisspilleren Frithjof Prydz (1943-1992). Se også egen artikkel om slekten Prydz.
Liv og virke
Prydz ble student i 1858 og tok juridisk embetseksamen i 1863. Fra 1869 til 1888 arbeidet han på Hønefoss som sakfører. På Hønefoss deltok han også i byens politiske liv, og var blant annet ordfører 1885-1888.
I 1888 ble Prydz utnevnt til assessor (dommer) ved Kristiania byrett og i 1900 til høyesterettsassessor, et embete han hadde til han tok avskjed i 1918.
Ved folketellingen i 1910 er Fritjof Prydz registrert på adressen Leiv Eiriksson gate 3 i Kristiania. I adresseboka for Oslo for 1933, et par år før han døde, er Prydz oppført på aderssen Riddervolds gate 8.
Ettermæle
Mal:Thumb høyre Frithjof Prydz ble bisatt 25. mai 1935 fra Gamle krematorium ved Vestre gravlund i Oslo. Bisettelsen ble omtalt i Aftenposten 29. mai 1935 (utdrag):
Høiesterettsassessor Frithjof Prydz’ bisettelse fant sted under stor deltakelse lørdag i det gamle kramatorium. Blant de tilstedeværende såes en rekke nuværende og tidligere medlemmer av Høiesterett og representanter for juriststanden. Øverst på katafalken mellem blomsterfloret lå en krans fra Høiesterett. | ||
Frithjof Prydz er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Han var ridder av St. Olavs Orden.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1933
- Aftenposten 22. mai 1935, nekrolog.
- Aftenposten 29. mai 1935, omtale av bisettelsen.
- Hvem er Hvem 1930
- Stian Herlofsen Finne-Grønn: Slekten Prydz : genealogiske oplysninger . Oslo 1942.
- E. M. Færden: Hønefoss : byens historie . Hønefoss kommune 1915.
- Folketellingen for Hønefoss 1885
- Folketellingen for Kristiania 1910