Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Frode Rinnan''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. | '''Frode Rinnan''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. | ||
== Bakgrunn == | |||
Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i [[Trondheim]], og tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Han avla arkitekteksamen ved det daværende [[Norges tekniske høgskole]] i [[1930]]. | Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i [[Trondheim]], og tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Han avla arkitekteksamen ved det daværende [[Norges tekniske høgskole]] i [[1930]]. | ||
== Virke == | |||
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]]. | Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]]. | ||
Linje 10: | Linje 12: | ||
Han ble i 1995 tildelt [[St. Hallvard-medaljen]]. | Han ble i 1995 tildelt [[St. Hallvard-medaljen]]. | ||
== Arbeider == | |||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 18:40
Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo.
Bakgrunn
Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i Trondheim, og tok realartium i 1925. Han avla arkitekteksamen ved det daværende Norges tekniske høgskole i 1930.
Virke
Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi.
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Tveita som ble bygget ut mellom 1963 og 1969.
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.
Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen.