Frogner kirke og kirkegård (Lier): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 19: Linje 19:


=== Altertavlen ===
=== Altertavlen ===
{{thumb|Altertavlen.jpeg|Altertavlen var opprinnelig laget til den gamle Bragernes kirke fra før bybrannen i 1866, men altertavlen og rammen ble reddet fra brannen og senere innkjøpt til Frogner av prost [[Fredrik Rode]].}}
Den nåværende altertavlen ble satt inn i 1872. Den kom fra [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]], etter å ha blitt  reddet ut da kirken brant i 1866. Altertavlen viser Jesus og disiplene i Emmaus. Motivet, [[Emmausvandrerne]], er ikke et vanlig bibelsk motiv som vi finner i mange kirker. Oppstillingen er klassisk, og fargene er varme. Bordet er dekket med en ulastelig, hvit duk under en baldakin med vinranker.
Personene i bildet er velkledde med greid hår og velpleid skjegg. De to disiplenes blikk er vendt mot Kristus som deler ut brødet. Drikkebegeret i gull viser oss at her deler Jesus ut nattverden til sine disipler og til oss. Bibelteksten som skildres i bildet, finnes i Lukas evangelium kapittel 24 hvor disiplene gjenkjenner «mesteren» i det øyeblikk han bryter brødet.


Den nåværende altertavlen ble satt inn i 1872. Den kom fra [[Bragernes kirke]] i Drammen, etter å ha blitt  reddet ut da kirken brant i 1866. Den er malt av  Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus.
Altertavlen er malt av professor ved kunstakademiet i [[København]], [[Martinius Christian Wedseltoft Rørby]]. (1802-48). Han var født i Drammen, men flyttet som 11-åring med foreldrene tilbake til Danmark i 1814, hvor faren var embetsmann. Rørby foretok flere reiser til Frankrike og Italia. Særlig er han kjent for sine bilder fra en studiereise til Hellas og Tyrkia, og altertavlen i Frogner skildrer også et slikt middelhavslandskap.


{{under arbeid}}
Rammen er laget av den danske kunsthåndverkeren J. C.Meyer. Bildet og rammen var imidlertid så store at taket i koret måtte rives og murene rundt forhøyes med en meter og nytt tak legges.
[[Fil:Altertavlen.jpeg|rammeløs|høyre|Altertavlen opprinnelig var laget til den gamle Bragernes kirke fra før bybrannen i 1866, men altertavlen og rammen ble reddet fra brannen og senere innkjøpt til Frogner av prost Fredrik Rode.]]
Bildet i altertavlen i [[Frogner kirke (Lier)|Frogner kirke]] er malt av professor ved kunstakademiet i København, [[Martinius Christian Wedseltoft Rørby]]. (1802-48). Han var født i [[Drammen]], men flyttet som 11 åring med foreldrene tilbake til Danmark i 1814, hvor faren var dansk embetsmann.
 
Like flott som maleriet, er den praktfulle rammen, laget av den danske kunsthåndverker [[J. C.Meyer]]. Sammen danner de den flotte altertavlen som smykker koret i [[Frogner kirke og kirkegård (Lier)|Frogner kirke]].
Mange vet at altertavlen opprinnelig var laget til den gamle [[Bragernes kirke]] fra før [[bybrannen i 1866]], men altertavlen og rammen ble reddet fra brannen og senere innkjøpt til Frogner av prost [[Fredrik Rode]].
 
Bildet og rammen var imidlertid så store at taket i koret måtte rives og murene rundt forhøyes med en meter og nytt tak legges. De tok det ikke så nøye med [[Riksantikvaren]] i gamle dager.
Prost Rodes mor var for øvrig halvsøster til [[prins Christian Fredrik]] fra 1814. Det ga, jo, også en viss status i samtiden.
 
Men tilbake til altertavlen. Motivet, [[Emmausvandrerne]], er ikke et vanlig bibelsk motiv vi finner i mange kirker. Oppstillingen er klassisk og fargene er varme. Bordet er dekket med en ulastelig, hvit duk under en baldakin med vinranker.
Personene i bildet er velkledde med greid hår og velpleiet skjegg. De to disiplenes blikk er vendt mot Kristus som deler ut brødet. Drikkebegeret i gull viser oss at her deler Jesus ut nattverden til sine disipler og til oss.
 
Maleren, professor Rørby, foretok flere reiser til Frankrike og Italia. Særlig er han kjent for sine bilder fra en studiereise til Hellas og Tyrkia. Vi kan se at bildet skildrer et slikt middelhavslandskap. Det er som om vi merker den varme ettermiddagsbrisen strømme mot oss fra bildet.
 
Bibelteksten som skildres i bildet finnes i Lukas evangelium kapittel 24 hvor disiplene gjenkjenner "mesteren" i det øyeblikk han bryter brødet.
 
* Historieboka.no med råtekst av Asle Kristiansen


== Frogner kirkegård ==
== Frogner kirkegård ==

Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:37

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Frogner kirke i Lier er fra 1694. Den erstattet en middelalderkirke som brant i 1651.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Frogner kirke og Frogner kirkegård ligger i Lier kommune i Viken fylke, med adresse Kirkeveien 69. Kirken er en murkirke som erstattet en middelalderkirke på stedet. Årstallet for innvielsen, 1694, er å finne på kirkeveggen sammen med Christian Vs monogram. Ved kirken ligger Frogner prestegård (eller Lier prestegård) fra 1730-tallet.

Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann Frederik Rode (1800–83), opphav til navnet Rodeløkka i Oslo.

Kirken

Frogner prestegård (Lier prestegård) ligger ved Frogner kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Frogner kirke i Lier er en korskirke i mur, innviet 1. november 1694 av biskop Hans Rosing. Kirken har rundt 400 sitteplasser. Arkitekt er ukjent. Kirken erstattet en middelalderkirke samme sted, som brant i 1651 etter et lynnedslag. Årstallet 1694 er å finne på kirkens endevegg mot øst. Kirkens lengde er 28 meter, største bredde 19 meter.

Kirken ble solgt til private i 1723, men ble tilbakekjøpt av bygdefolket i 1752. Kommunen overtok i 1842. Dette mønsteret kjennes igjen for en rekke andre norske kirker i denne perioden. Kirken var i 1814 valgkirke for prestegjeldet.

Døpefonten, en av lysekronene og den ene av de to kirkeklokkene har samme alder som den nåværende kirken. Den andre kirkeklokka ble støpt i 1736.

Kirken gjennomgikk omfattende rehabiliteringer i 1850, ledet av tømmermester Malling. Innredningen ble fornyet i senempire stil, og prekestolen og de gråmalte benkene ble satt inn. Også senere har kirken gjennomgått utbedringer, sist i 2003.

I 1709, bare 15 år etter gjenreisningen, slo lynet igjen ned i kirken, men denne gang ble bare tårnet skadet. Dagens tårn er resultatet av reparasjonene etter dette lynnedslaget. Lynavleder ble anskaffet til Frogner kirke (og alle kirkene i Lier) i 1863, levert av Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.

Altertavlen

Altertavlen var opprinnelig laget til den gamle Bragernes kirke fra før bybrannen i 1866, men altertavlen og rammen ble reddet fra brannen og senere innkjøpt til Frogner av prost Fredrik Rode.

Den nåværende altertavlen ble satt inn i 1872. Den kom fra Bragernes kirke i Drammen, etter å ha blitt reddet ut da kirken brant i 1866. Altertavlen viser Jesus og disiplene i Emmaus. Motivet, Emmausvandrerne, er ikke et vanlig bibelsk motiv som vi finner i mange kirker. Oppstillingen er klassisk, og fargene er varme. Bordet er dekket med en ulastelig, hvit duk under en baldakin med vinranker. Personene i bildet er velkledde med greid hår og velpleid skjegg. De to disiplenes blikk er vendt mot Kristus som deler ut brødet. Drikkebegeret i gull viser oss at her deler Jesus ut nattverden til sine disipler og til oss. Bibelteksten som skildres i bildet, finnes i Lukas evangelium kapittel 24 hvor disiplene gjenkjenner «mesteren» i det øyeblikk han bryter brødet.

Altertavlen er malt av professor ved kunstakademiet i København, Martinius Christian Wedseltoft Rørby. (1802-48). Han var født i Drammen, men flyttet som 11-åring med foreldrene tilbake til Danmark i 1814, hvor faren var embetsmann. Rørby foretok flere reiser til Frankrike og Italia. Særlig er han kjent for sine bilder fra en studiereise til Hellas og Tyrkia, og altertavlen i Frogner skildrer også et slikt middelhavslandskap.

Rammen er laget av den danske kunsthåndverkeren J. C.Meyer. Bildet og rammen var imidlertid så store at taket i koret måtte rives og murene rundt forhøyes med en meter og nytt tak legges.

Frogner kirkegård

Frogner kirkegård i Lier.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Frogner kirkegård ligger ved kirken. Den er nevnt første gang i 1737, og har siden gjennomgått flere utvidelser, siste gang i 2003. Innen 2015 planlegges ny utvidelse, da også med muslimsk gravplass.

På kirkegården finnes flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Kirkegården er omgitt av et steingjerde.

Ved kirkegården står et krigsminnesmerke over falne fra Lier under andre verdenskrig. Det er både navnet og anonym minnelund på Frogner kirkegård.

Blant de gravlagte kan nevnes tre sogneprester til Lier: Prest og stortingsmann Jens Aars (1780–1834), prest og stortingsmann Frederik Rode (1800–83), forøvrig opphav til navnet Rodeløkka i Oslo, og Hans Angel (under gulvet i sakristiet), sogneprest under gjenoppbyggingen av kirken (gravminnet hans har påskriften «Reiste Frogner kirke av grus»)

Galleri

Kilder og referanser

Koordinater: 59.7789° N 10.22342° Ø