Frognerparken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Litteratur og korrektur)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Frognerparken 001.JPG|Motiv fra Frognerparken.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Frognerparken 001.JPG|Motiv fra Frognerparken.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg|Vigelandsparken ligger i tilknytning til Frognerparken.|Stig Rune Pedersen (2006)}}
{{thumb|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg|Vigelandsparken ligger i tilknytning til Frognerparken.|Stig Rune Pedersen (2006)}}
'''Frognerparken''' er en stor park i [[Oslo]], som forvaltes av Friluftsetaten i kommunen. [[Vigelandsparken]] er en del av Frognerparken, og de to omtales gjerne under fellesnavnet Frognerparken. Vigelandsparken ble designet og utsmykket av [[Gustav Vigeland]]. Parken øst for [[Frognerelva]] er anlagt på arealer som tilhørte [[Frogner hovedgård]], og de fleste av bygningene rundt gårdstunet er bevart. Det meste av Vigelandsparken ar anlagt på arealer som opprinnelig tilhørte gården [[Store Frøen]].
'''Frognerparken''' er en stor park i [[Oslo]], som forvaltes av Friluftsetaten i kommunen. [[Vigelandsparken]] er en del av Frognerparken, og de to omtales gjerne under fellesnavnet Frognerparken. Vigelandsparken ble designet og utsmykket av [[Gustav Vigeland]]. Parken øst for [[Frognerelva]] er anlagt på arealer som tilhørte [[Frogner hovedgård]], og de fleste av bygningene rundt gårdstunet er bevart. Det meste av Vigelandsparken er anlagt på arealene vest for [[Frognerelven]], som opprinnelig tilhørte gården [[Store Frøen]], men ble solgt til Frogner i 1787.


Nord for gårdstunet anla daværende eier [[Hans Jacob Scheel]] en barokkhage i 1750-årene. [[Bernt Anker]] kjøpte gården Frogner i 1790 og utvidet hovedbygningen på bekostning av barokkhagen, og det er mulig at omlegging til en landskapspark begynte allerede i hans tid. [[Benjamin Wegner]], eier fra 1836 til 1849, utvidet parken og utviklet den videre som romantisk landskapspark. Det som var i behold av gården etter at arealene øst for Kirkeveien var frasolgt til byggetomter, ble solgt til Kristiania kommune i 1896. Kommunens plan var å bruke arelene øst for Frognerelven til bymessig kvartalsbebyggelse, og jordene vest for elven, på Frøens grunn, til gravlund. Kirkevergen tok til orde for at det idylliske kulturlandskapet heller burde bli en park, og kommunen kjøpte da arealer lenger vest for å anlegge [[Vestre gravlund]]. Gårdstunet ble bevart, og [[Oslo Bymuseum]] ble åpnet i hovedbygningen i 1909. Parke øst for elven, hovedsakelig den delen som hadde vært barokkhagen, ble åpnet for publikum i 1904. På arelene langs Kirkeveien ble det i de følgend årene anlagt idrettsplasser.
Nord for gårdstunet anla daværende eier [[Hans Jacob Scheel]] en barokkhage i 1750-årene. [[Bernt Anker]] kjøpte gården Frogner i 1790 og utvidet hovedbygningen på bekostning av barokkhagen, og det er mulig at omlegging til en landskapspark begynte allerede i hans tid. [[Benjamin Wegner]], eier fra 1836 til 1849, utvidet parken og utviklet den videre som romantisk landskapspark. Det som var i behold av gården etter at arealene øst for Kirkeveien var frasolgt til byggetomter, ble solgt til Kristiania kommune i 1896. Kommunens plan var å bruke arelene øst for Frognerelven til bymessig kvartalsbebyggelse, og jordene vest for elven, på Frøens grunn, til gravlund. Kirkevergen tok til orde for at det idylliske kulturlandskapet heller burde bli en park, og kommunen kjøpte da arealer lenger vest for å anlegge [[Vestre gravlund]]. Gårdstunet ble bevart, og [[Oslo Bymuseum]] ble åpnet i hovedbygningen i 1909. Parken øst for elven, hovedsakelig den delen som hadde vært barokkhagen, ble åpnet for publikum i 1904. På arelene langs Kirkeveien ble det i de følgende årene anlagt idrettsplasser.


I [[1914]] ble [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] anlagt på store deler av Frogners arealer, hovedsakelig vest for Frognerelva på Frøens opprinnelige grunn. Det ble bygget en bro over elven, og opparbeidet en monumental akse fra porten mot Kirkeveien til Tørtberg i vest. Etter utstillingsperioden ble broen og aksen beholdt, og ble hovedakse også i Vigelands skulpturpark. Kommunens parkvesen utarbeidet en plan for Frognerparken, men i 1924 bestemt kommunen at fontenen som [[Gustav Vigeland]] hadde laget til [[Eidsvolls plass]] skulle plasseres i Frognerparken, og at den skulle inngå hans plan for en gigantisk skulpturpark der.
I [[1914]] ble [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] anlagt på store deler av Frogners arealer, hovedsakelig vest for Frognerelva på Frøens opprinnelige grunn. Det ble bygget en bro over elven og opparbeidet en monumental akse fra porten mot Kirkeveien til Tørtberg i vest. Etter utstillingsperioden ble broen og aksen beholdt, og ble hovedakse også i Vigelands skulpturpark. Kommunens parkvesen utarbeidet en plan for Frognerparken, men i 1924 bestemte kommunen at fontenen som [[Gustav Vigeland]] hadde laget til [[Eidsvolls plass]] skulle plasseres i Frognerparken, og at den skulle inngåi hans plan for en gigantisk skulpturpark der.


I landskapsparken er det flere turstier og gode muligheter for å drive forskjellige fritidsaktiviteter eller ha piknik. På vinteren kjører kommunen opp skiløyper gjennom parken.  
I landskapsparken er det flere turstier og gode muligheter for å drive forskjellige fritidsaktiviteter eller ha piknik. På vinteren kjører kommunen opp skiløyper gjennom parken.  
Linje 41: Linje 41:
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/parker_friomrader/parker/frognerparken/ Friluftsetatens side om Frognerparken]
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/parker_friomrader/parker/frognerparken/ Friluftsetatens side om Frognerparken]
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/frognerparken_web.pdf Friluftsetatens brosjyre om Frognerparken] (pdf)
* [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/frognerparken_web.pdf Friluftsetatens brosjyre om Frognerparken] (pdf)
* Roede, Lars: ''Frogner hovedgård – Bondegård, herskapsgård, byens gård''. Pax, Oslo 2012.


[[Kategori:Parker]]
[[Kategori:Parker]]

Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 18:32

Motiv fra Frognerparken.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Vigelandsparken ligger i tilknytning til Frognerparken.
Foto: Stig Rune Pedersen (2006)

Frognerparken er en stor park i Oslo, som forvaltes av Friluftsetaten i kommunen. Vigelandsparken er en del av Frognerparken, og de to omtales gjerne under fellesnavnet Frognerparken. Vigelandsparken ble designet og utsmykket av Gustav Vigeland. Parken øst for Frognerelva er anlagt på arealer som tilhørte Frogner hovedgård, og de fleste av bygningene rundt gårdstunet er bevart. Det meste av Vigelandsparken er anlagt på arealene vest for Frognerelven, som opprinnelig tilhørte gården Store Frøen, men ble solgt til Frogner i 1787.

Nord for gårdstunet anla daværende eier Hans Jacob Scheel en barokkhage i 1750-årene. Bernt Anker kjøpte gården Frogner i 1790 og utvidet hovedbygningen på bekostning av barokkhagen, og det er mulig at omlegging til en landskapspark begynte allerede i hans tid. Benjamin Wegner, eier fra 1836 til 1849, utvidet parken og utviklet den videre som romantisk landskapspark. Det som var i behold av gården etter at arealene øst for Kirkeveien var frasolgt til byggetomter, ble solgt til Kristiania kommune i 1896. Kommunens plan var å bruke arelene øst for Frognerelven til bymessig kvartalsbebyggelse, og jordene vest for elven, på Frøens grunn, til gravlund. Kirkevergen tok til orde for at det idylliske kulturlandskapet heller burde bli en park, og kommunen kjøpte da arealer lenger vest for å anlegge Vestre gravlund. Gårdstunet ble bevart, og Oslo Bymuseum ble åpnet i hovedbygningen i 1909. Parken øst for elven, hovedsakelig den delen som hadde vært barokkhagen, ble åpnet for publikum i 1904. På arelene langs Kirkeveien ble det i de følgende årene anlagt idrettsplasser.

I 1914 ble Jubileumsutstillingen anlagt på store deler av Frogners arealer, hovedsakelig vest for Frognerelva på Frøens opprinnelige grunn. Det ble bygget en bro over elven og opparbeidet en monumental akse fra porten mot Kirkeveien til Tørtberg i vest. Etter utstillingsperioden ble broen og aksen beholdt, og ble hovedakse også i Vigelands skulpturpark. Kommunens parkvesen utarbeidet en plan for Frognerparken, men i 1924 bestemte kommunen at fontenen som Gustav Vigeland hadde laget til Eidsvolls plass skulle plasseres i Frognerparken, og at den skulle inngåi hans plan for en gigantisk skulpturpark der.

I landskapsparken er det flere turstier og gode muligheter for å drive forskjellige fritidsaktiviteter eller ha piknik. På vinteren kjører kommunen opp skiløyper gjennom parken.

Utover selve landskapsparken finner man flere attraksjoner:

De rundt 3000 trærne i parken omfatter en rekke arter. Flere er ikke opprinnelig hjemmehørende i norsk klima, som magnolia, mammuttrær, gingko og valnøtt. Enkelte av trærne er opptil 250 år gamle.

Mellom 1954 og 1988 ble skirennet Monolittrennet avholdt i Frognerparken.

Fra 1974 har andreklassinger fra Statens Teaterhøgskole hver sommer satt opp barneteater i Frognerparken.[1]

Galleri

Fotnoter

  1. ↑ Dagbladet 18. juni 2014 (ved 40-årsjubileet), besøkt 27/6-2016.

Litteratur

Koordinater: 59.924818° N 10.707581° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frognerparken&oldid=836528»