Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner
(→Galleri: Beer) |
|||
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|LHR-150822-10liten.jpg|[[Nilserudkleiva (Oslo)|Nilserudkleiva]] 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.|Leif-Harald Ruud (2015)}} | ||
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen. | '''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen. | ||
I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente | I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]], [[Arne Korsmo]] og [[Nicolai Beer]]. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|[[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] ([[Lars Backer]], 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.{{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|[[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] ([[Lars Backer]], 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.{{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg | | Anne Maries vei 18 Oslo 2013.jpg|Villa i tre, [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 18 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931).{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Fil:Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg |[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] (Korsmo 1937-39), | Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalsime. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }} | |||
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Sem Sælands vei 13 Oslo 2015.JPG|Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934){{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Ove Bang, Villa Ditlev-Simonsen.JPG|[[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32, ''Villa Ditlev-Simonsen'', et hovedverk i norsk funksjonalisme ([[Ove Bang]], 1937).{{byline|USAs ambassade|2014}} | |||
Fil:Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg |[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Hamar krematorium.jpg |Hamar krematorium (Prag, 1938).{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Bentsebrugata 29.jpg|[[Bentsebrugata]] 29 ([[Carl Aaman]], 1939){{byline|[[Oslo byantikvar]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 08:58
Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.
I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.
Galleri
- Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).Foto: Stig Rune Pedersen
- Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).Foto: Morten Bakkeli
- Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
- Hoffsjef Løvenskiolds vei 32, Villa Ditlev-Simonsen, et hovedverk i norsk funksjonalisme (Ove Bang, 1937).Foto: USAs ambassade (2014).
- Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon