Funksjonalisme

Nilserudkleiva 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.

Foto: Leif-Harald Ruud (2015)

Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.

Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.

I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.

Galleri

• 

  Restaurant Skansen (Lars Backer, 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.

  Foto: Anders Beer Wilse
• 

  Ingierstrand bad (Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad) sto ferdig i 1933. I 1961 vant anlegget en internasjonal arkitekturpris.

  Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
• 

  Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Villa i tre, Anne Maries vei 18 i Oslo. (Ove Bang 1931).

  Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
• 

  Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Doblouggården, Dronningens gate 40 i Oslo, oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark Rudolf Emanuel Jacobsen.

  Foto: Chris Nyborg (2013).
• 

  Vinmonopolets sentralanlegg på Hasle (Juell & Scheen, 1933), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.

  Foto: Nasjonalmuseet (1933-1940).
• 

  Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).

  Foto: Morten Bakkeli
• 

  Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934)

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Hoffsjef Løvenskiolds vei 32, Villa Ditlev-Simonsen, et hovedverk i norsk funksjonalisme (Ove Bang, 1937).

  Foto: USAs ambassade (2014).
• 

  Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Lønnhaugen allé 3B (Odd Nansen, 1938)

  Foto: Leif-Harald Ruud
• 

  Hamar krematorium (Prag, 1938).

  Foto: Trond Nygård
• 

  Bentsebrugata 29 (Carl Aaman, 1939)

  Foto: Oslo byantikvar
• 

  Villa Stousland I, Borgestadveien 15 i Oslo. (Ove Bang 1931).

  Foto: Leif-Harald Ruud
• 

  Tidemands gate 1 i Oslo. (Nicolai Beer 1936).

  Foto: Leif-Harald Ruud
• 

  Villa Riise, Storhamargata 126 i Hamar. (Arne Korsmo og Sverre Aasland 1935).

  Foto: Leif-Harald Ruud
• 

  Solvang aldershjem i Stavanger (Gustav W. Helland) 1937).

  Foto: Gard Paulsen/Stavanger Byarkiv (1937).

Kilder

• Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon
• Bygg og bevar: Hvilken stil har din villa?