Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Fil:LHR-150501-35liten.jpg|[[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 1 i Oslo. ([[Nicolai Beer]] 1936). {{byline|Leif-Harald Ruud}} | Fil:LHR-150501-35liten.jpg|[[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 1 i Oslo. ([[Nicolai Beer]] 1936). {{byline|Leif-Harald Ruud}} | ||
Fil:Villa Riise.jpg|Villa Riise, [[Storhamargata|Storhamargata]] 126 i Hamar. ([[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] 1935). {{byline|Leif-Harald Ruud}} | Fil:Villa Riise.jpg|Villa Riise, [[Storhamargata|Storhamargata]] 126 i Hamar. ([[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] 1935). {{byline|Leif-Harald Ruud}} | ||
Fil:Solvang Stavanger.png|[[Solvang aldershjem]] i [[Stavanger]] ([[Gustav W. Helland]]) 1937).{{byline|[[Gard Paulsen]]/[[Stavanger Byarkiv]]|1937}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 17:41
Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.
I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.
Galleri
Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).Foto: Stig Rune Pedersen
Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.Foto: Stig Rune Pedersen
Doblouggården, Dronningens gate 40 i Oslo, oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark Rudolf Emanuel Jacobsen.Foto: Chris Nyborg (2013).
Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).Foto: Morten Bakkeli
Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934)Foto: Stig Rune Pedersen
Hoffsjef Løvenskiolds vei 32, Villa Ditlev-Simonsen, et hovedverk i norsk funksjonalisme (Ove Bang, 1937).Foto: USAs ambassade (2014).
Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.Foto: Stig Rune Pedersen
Hamar krematorium (Prag, 1938).Foto: Trond Nygård
Villa Riise, Storhamargata 126 i Hamar. (Arne Korsmo og Sverre Aasland 1935).Foto: Leif-Harald Ruud
Solvang aldershjem i Stavanger (Gustav W. Helland) 1937).Foto: Gard Paulsen/Stavanger Byarkiv (1937).
.jpg)
Kilder
- Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon