Furnes historielag
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Furnes historielag er et historielag i Furnes i Ringsaker kommune på Hedmarken. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og ble stiftet i 1930. Blant stifterne var Helga Snarud (1884-1969).
Historielaget utgir årboka Minner fra Furnes som siden 1990 er utkommet annethvert år.
RÅTEKST
Furnes Historielag 2. Eventuelle tidligere navn: Furnes Historielag 3. Stiftelsesår/dato: 1930, 23. november. 4. Lagets ledere, fra oppstart til nå: Alf Jensen 1930-61, Nils Nyhus 1961-67, Reidar Bækkelund 1967-86, Steinar Haugstad 1986-92, Tordis Skyberg 1992 -2002, Anders Kirkeby 2002-08, Jan Røseth 2008, Tor Holm 2008-20o9, Francis Bull Enger 2009-2015, John Bryn Berg 2015-19, Per Sandbakken 2019-. 5. Andre viktige personer, samt begrunnelse: Konservator ved museet på Domkirkeodden Toralv Bleken-Nilssen som skrev Furnes bygdebok 1 og bygdebok 2. Ordfører Peder Esbjørnsen tok i 1967 initiativet til å få i gang aktiveten i laget igjen som hadde ligget nede siden 1965. Reidar Bækkelund som skrev bygdebok 3 og bygdebok 4. Inge Karl Haandlykken som tok initiativet til at historielaget fikk ansvaret for å bevare husmannsbruket Brodal og det ble inngått avtale med grunneier. 6. Formålsparagraf/målsetting: Laget har til formål å fremme interessen for kulturarven, slekts- og lokalhistorie, samle inn å ta vare på alt av betydning for Furneshistoria og som kan fortelle om folks levekår gjennom tidene. 7. Eventuelle tidligere formålsparagrafer: Formålsparagrafen 1930: Furnes Historielag er en underavdeling av Hedmark Historielag. Det har til formål å vekke interesse for og så vidt mulig verne om gamle minner fra bygdekulturen som ennå er bevart, enten de består i muntlig tradisjon eller materielle gjenstander. Laget vil etter evne søke å hindre at verdifulle kulturminner ødelegges eller bortføres fra bygda. 8. Medlemstall: 210 i 2019 9. Utviklingen av medlemstall: 83 meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har det ligget rundt 200. 10. Annen relevant informasjon (endringer i organisasjonen, perioder med inaktivitet etc.): Både leder i laget Alf Jensen og Toralv Bleken-Nilssen som var i gang med å skrive bygdebok 3 ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdbok 3, gikk tapt. Etter 1967 har det vært stor aktivitet. Lagets lover er revidert og modernisert noen ganger og styret er utvidet fra 5 til sju medlemmer. Del 2: Lagets arbeid Svar gjerne utfyllende på disse punktene 11. Hva har vært hovedaktiviteten til laget?: Tidligere har utgivelsen av de 4 bygdebøkene vært det viktigste. Gir ut årboka Minner fra Furnes. Det holdes 2 medlemsmøter i året og årsmøte årsmøte med foredrag om historiske emner med 30-50 medlemmer tilstede. Første søndag i september hvert år arrangeres historisk vandring rundt om i bygda med fra 30 til 50 deltakere. I august hvert år arrangeres, sammen med Veldre Historielag, busstur til historiske steder utenfor distriktet med 50-65 deltakere. Sammen med Veteranbussklubben arrangeres hver sommer tur med veteranbuss til historiske steder i nabobygder med 40-45 deltakere. Samle inn gamle bilder og dokumenter til arkivet samt utlån av disse til interesserte. Holde foredrag i foreninger og andre fora om Furneshistoria. Med dugnad av medlemmer holdes husmannsplassen Brodal vedlike. Den opprinnelige bebyggelsen på bruket er bevart i uendret stand og viser hvordan en husmannsfamilie bodde og levde. Brodal brukes i dag også til sammenkomster og til friluftsteater for skoler og andre. Furnes Historielag ble i 2013 av Fortidsminneforeningen Hedmark tildelt bevaringsprisen for sitt arbeid med Brodal. Historielaget sørget for at et høgloftet på garden Tvet som var i sterkt forfall, ble satt i stand og berget i samarbeid med eier. Mye dugnadsarbeid ble utført av medlemmer. Salg av bøker som er lagets største inntektskilde. Alle landbrukseiendommer i bygda er besøkt for å registrere gamle lokale stedsnavn som er bevart. Når kommunen skal sette navn på nye gater og veger, blir laget bedt om å komme med forslag, kommunen ønsker også å bidra til at de gamle navnene blir bevart. Laget er høringsinstans for kommunale planer om det kan finnes kulturminner som bør bevares. Laget kommer også med synspunkter overfor kommunen på eget initiativ.
12. Hvilke publikasjoner har laget utgitt?:
Bygdebok 1 med gards- og slektshistorie, utgitt 1941. Forfatter konservator Toralv Bleken-Nilssen.
Bygdebok 2 som beskriver bosetting, livberging, levekår, jordbruk, skogbruk, handverk, arbeidsforhold med mer, utgitt 1956. Forfatter Toralv Bleken-Nilssen.
Bygdebok 3 som handler om da Furnes ble egen kommune, kommunestyre, dialekt, stedsnavn, kirke, jernbane, veger, foreningsliv, politiske partier med mer. Utgitt 1985, forfatter Reidar Bækkelund.
Bygdebok 4 som beskriver bygdesentra, Vassdrag, næringsliv, skolestell, musikk, idrettsliv samt krigen og okkupasjonen. Utgitt 1987, forfatter Reidar Bækkelund.
Årboka Minner fra Furnes som gis ut annethvert år.
Kunsten på Kylstad skole, utgitt 2003. Forfatter Røyne Kyllingstad.
Hykkjilpåk og dekastikke, det er samling av dialektord og uttrykk fra Furnes, redaktør Anders Gjørslie. Utgitt i 2011.
Bestefarboka der barnebarnet til Even Lundby, Sven Erik Lundby, skrev ned det bestefaren fortalte om livet i østlandsbygda Furnes fra ca. 1860 til 1910. Laget redigerte og illustrerte boka. Folkeminnegransker Thor Gotaas mener dette er det beste som er skrevet om denne tidsepoken. Utgitt i 2013.
Kirker i Ringsaker er en beskrivelse av kirkene i Ringsaker kommune, utgitt av Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 2. utgave 2011.
Ringsaker storkommune. Boka beskriver sammenslutningen Furnes, Nes og Ringsaker kommuner til en stor kommune i 1964. Forfatter Ola Alsvik, utgitt av Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag i 2006.
14. Øvrig historikk (viktige arrangement, prosjekt, merkeår):
Sommeren 1948 engasjerte Furnes Historielag den unge studenten Reidar Bækkelund til å registrere gravhauger i bygda. Det viste seg å bli over seksti hauger. I samarbeid med grunneierne fikk historielaget og Bækkelund til en fredning av gravhaugene mot nærgående bebyggelse eller inngrep som på annen måte kan skade fortidsminnet. Dette er tinglyst som en særlig heftelse på disse eiendommene slik at en for evig og alltid skal være forskånet fra å få haugene ødelagt og oppstykket av bebyggelse, veger eller avfallsplasser.