lokalhistoriewiki.no

Gårder i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Gårder i Oslo kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 22:21

1 892 byte lagt til ,  7 mars
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(48 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Det vil i noen tilfeller være overlapping i lista over gårder. Dette skyldes at det kan være naturlig med en artikkel om en opprinnelig gård ([[navnegård]]), og egne artikler om gårder som ble oppretta ved deling av denne. Slike forbindelser er angitt i merknadsfeltet. For eldre gårder som ble delt eller av annen grunn opphørte å eksistere før [[gårdsnummer]] ble innført, legges det inn ''uten nummer'' i feltet for gårdsnummer/bruksnummer.
Det vil i noen tilfeller være overlapping i lista over gårder. Dette skyldes at det kan være naturlig med en artikkel om en opprinnelig gård ([[navnegård]]), og egne artikler om gårder som ble oppretta ved deling av denne. Slike forbindelser er angitt i merknadsfeltet. For eldre gårder som ble delt eller av annen grunn opphørte å eksistere før [[gårdsnummer]] ble innført, legges det inn ''uten nummer'' i feltet for gårdsnummer/bruksnummer.


Der det er oppgitt en gateadresse gjelder den gårdstunet. Der det ikke er mulig å feste gården til en spesifikk adresse oppgis et strøk.
Der det er oppgitt en veiadresse gjelder den gårdstunet. Der det ikke er mulig å feste gården til en spesifikk adresse oppgis et strøk.


Gårdene er sortert slik at flere bruk tilhørende samme [[navnegård]] samles. Når man leter etter en gård i den alfabetiske lista må man derfor se bort fra ledd som ''Nordre'', ''Søndre'', ''Øvre'', ''Nedre'' og lignende. Ønsker man i stedet å få dem sortert etter disse leddene er det bare å sortere lista ved å klikke i feltet «Navn». Feltet for gårdsnummer og bruksnummer kan brukes til å samle bruk tilhørende samme matrikkelnummer, også der de har helt forskjellige navn.
Gårdene er sortert slik at flere bruk tilhørende samme [[navnegård]] samles. Når man leter etter en gård i den alfabetiske lista må man derfor se bort fra ledd som ''Nordre'', ''Søndre'', ''Øvre'', ''Nedre'' og lignende. Ønsker man i stedet å få dem sortert etter disse leddene er det bare å sortere lista ved å klikke i feltet «Navn». Feltet for gårdsnummer og bruksnummer kan brukes til å samle bruk tilhørende samme matrikkelnummer, også der de har helt forskjellige navn.
Linje 246: Linje 246:
|
|
|-
|-
|[[Blindern øvre]]
|[[Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)|Blindern øvre]]
|44/1
|44/1
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Blindernveien]] 31
|[[Blindernveien]] 37
|Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]. Etter flere eidere, solgt 1789 til [[Halvor Blinderen]] (se Nedre Blindern gnr. 46/1) i 1789, i etterslektas eie til den ble revet 1961. Drengestua sto til 1998. [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)|Blindern]] står på gårdens grunn.
|Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]. Etter flere eidere, solgt 1789 til [[Halvor Blinderen]] (se Nedre Blindern gnr. 46/1) i 1789, i etterslektas eie til den ble revet 1961. Drengestua sto til 1998. [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)|Blindern]] står på gårdens grunn.
|[[Fil:Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg|180px]]
|[[Fil:Blindern øvre hovedhus.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]]
|[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]]
Linje 260: Linje 260:
|[[Fil:Tangen skogstykke.png|180px]]
|[[Fil:Tangen skogstykke.png|180px]]
|-
|-
|[[Nedre Blindern|Blindern nedre]]
|[[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]]
|46/1
|46/1
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
Linje 276: Linje 276:
|[[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]
|[[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]
|13/1
|13/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien]] 826
|[[Sørkedalsveien]] 826
|Kirkegods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]], senere krongods. I 1649 solgt til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]]. Ble på 1600- og 1700-tallet grunnstamme i [[Nordmarksgodset]]. Hovedbygning fra [[Peder Anker]]s med utseende eierperiode, men deler av bygningen er eldre. [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959) var siste private eier. Skog og jord solgt til Oslo kommune 1955, resten eies av stiftelse og drives som museum og selskapslokaler.
|Kirkegods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]], senere krongods. I 1649 solgt til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]]. Ble på 1600- og 1700-tallet grunnstamme i [[Nordmarksgodset]]. Hovedbygning fra [[Peder Anker]]s med utseende eierperiode, men deler av bygningen er eldre. [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959) var siste private eier. Skog og jord solgt til Oslo kommune 1955, resten eies av stiftelse og drives som museum og selskapslokaler.
Linje 307: Linje 307:
|[[Tuengen allé]] 4
|[[Tuengen allé]] 4
|Hovedbygning fra 1830.
|Hovedbygning fra 1830.
|
|-
|[[Bratli (Oslo gnr. 170/3)|Bratli]]
|170/3
|[[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]]
|
|Sammenslått med Brenna (gnr. 169/2) i 1985
|
|
|-
|-
Linje 343: Linje 350:
|Krongods til 1649. Tilhørte [[Løvenskiold-Vækerø]] til 1950-åra. [[Sørkedalen hestesenter]] bruker gården nå.
|Krongods til 1649. Tilhørte [[Løvenskiold-Vækerø]] til 1950-åra. [[Sørkedalen hestesenter]] bruker gården nå.
|[[Fil:LHR-200325-15ferdig.jpg|180px]]
|[[Fil:LHR-200325-15ferdig.jpg|180px]]
|-
|[[Brenna (Oslo gnr. 169/2)|Brenna]]
|169/2
|[[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]]
|
|
|
|-
|-
|[[Brennengen (Oslo gnr. 60/1)|Brennengen]]
|[[Brennengen (Oslo gnr. 60/1)|Brennengen]]
Linje 379: Linje 393:
|[[Fil:Bøler gård Oslo 2015.jpg|180px]]
|[[Fil:Bøler gård Oslo 2015.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Bånkall (gård i Oslo)|Bånkall]]
|[[Bånkall (Oslo gnr. 98/1)|Bånkall]]
|98/1
|98/1
|[[Bydel Grorud|Grorud]]
|[[Bydel Grorud|Grorud]]
Linje 398: Linje 412:
|Ved [[Bjørn Lies vei (Oslo)|Bjørn Lies vei]]
|Ved [[Bjørn Lies vei (Oslo)|Bjørn Lies vei]]
|Våningshus bevart, ellers småhusbebyggelse.
|Våningshus bevart, ellers småhusbebyggelse.
|
|[[Fil:Dalsåsen 61 220712.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Dal nordre (Oslo)|Dal nordre]]
|[[Dal nordre (Oslo)|Dal nordre]]
Linje 405: Linje 419:
|[[Dalsåsen (vei i Oslo)|Dalsåsen]] / [[Oscar Dahls vei (Oslo)|Oscar Dahls vei]]
|[[Dalsåsen (vei i Oslo)|Dalsåsen]] / [[Oscar Dahls vei (Oslo)|Oscar Dahls vei]]
|Bygningene bevart, ellers boligområde.
|Bygningene bevart, ellers boligområde.
|
|[[Fil:Nordre Dal gård 220712.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Dal søndre (Oslo)|Dal søndre]]
|[[Dal søndre (Oslo)|Dal søndre]]
Linje 657: Linje 671:
|
|
|Omtalt i Akershusregisteret 1310. Delt i flere bruk i middelalderen. I nyere tid delt i tre: Vestre (gnr. 73/1), Østre (gnr. 75/1) og Nedre (gnr. 73/2 og 73/172). Østre og vestre var samlet i årene 1889 til 1910 som Grefsen Hovedgård under Iver Bredo Olsen, og med vestre som hovedbøle og med ny hovedbygning fra 1900, tegnet av broren [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]].  
|Omtalt i Akershusregisteret 1310. Delt i flere bruk i middelalderen. I nyere tid delt i tre: Vestre (gnr. 73/1), Østre (gnr. 75/1) og Nedre (gnr. 73/2 og 73/172). Østre og vestre var samlet i årene 1889 til 1910 som Grefsen Hovedgård under Iver Bredo Olsen, og med vestre som hovedbøle og med ny hovedbygning fra 1900, tegnet av broren [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]].  
|[[Fil:Vestre Grefsen.jpg|180px]]
|rowspan="2" |[[Fil:Vestre Grefsen.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Grefsen vestre]]
|[[Grefsen vestre]]
Linje 664: Linje 678:
|[[Glads vei (Oslo)|Glads vei]] 23
|[[Glads vei (Oslo)|Glads vei]] 23
|Kirkegods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Bondeselveie i 1684, senere leilendingsgård eid av Christianiaborgere. Våningshus fra 1900 (gnr. 73/321) som hovedbøle for Grefsen Hovedgård, overtatt av [[St. Josephssøstrene]] i 1935. Siste gårdbruker var [[Ole Andreas Lilloe-Olsen]], død 1940. Utparsellert.  
|Kirkegods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Bondeselveie i 1684, senere leilendingsgård eid av Christianiaborgere. Våningshus fra 1900 (gnr. 73/321) som hovedbøle for Grefsen Hovedgård, overtatt av [[St. Josephssøstrene]] i 1935. Siste gårdbruker var [[Ole Andreas Lilloe-Olsen]], død 1940. Utparsellert.  
|[[Fil:Vestre Grefsen.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Grefsen nedre]]
|[[Grefsen nedre]]
Linje 708: Linje 721:
|[[Fil:Grønvoll gård Oslo 2014.jpg|180px]]
|[[Fil:Grønvoll gård Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Hadeland (gård i Oslo)|Hadeland]]
|[[Gullhaug (gård i Oslo)|Gullhaug]]
|77
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 128
|Kun våningshuset står igjen.
|[[Fil:032uK3D1FBMS.jpg|180px]]
|-
|[[Hadeland (Oslo gnr. 23/1)|Hadeland]]
|23/1
|23/1
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
Linje 782: Linje 802:
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Flesåsveien]], mellom nr. 12 og 14, fra 2002: [[Flesåstunet]] 2.
|[[Flesåsveien]], mellom nr. 12 og 14, fra 2002: [[Flesåstunet]] 2.
|Rydda i middelalderen, klostergods bl. a. under [[Hovedøya kloster]]. Krongods etter [[reformasjonen]] til 1662 da solgt til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. Senere eid av bl.a. [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Lagt under [[Nedre Blindern]] 1734 til 1804. Nye hus oppført 1845. Teglverksdrift på gården.
|Rydda i middelalderen, klostergods bl. a. under [[Hovedøya kloster]]. Krongods etter [[reformasjonen]] til 1662 da solgt til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. Senere eid av bl.a. [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Lagt under [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]] 1734 til 1804. Nye hus oppført 1845. Teglverksdrift på gården.
|[[Fil:Vestre Haugerud i Oslo 1938 OB.Z02316.jpg|180px]]
|[[Fil:Vestre Haugerud i Oslo 1938 OB.Z02316.jpg|180px]]
|-
|-
Linje 921: Linje 941:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Sørkedalsveien]] 148
|[[Sørkedalsveien]] 148
|Solgt til staten i 1918, og brukt av forsvaret som øvelseområde. Tysk brakkeleir under [[andre verdenskrig|krigen]], deretter overtatt av [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Idag [[Huseby leir]], og tidl. også [[Forsvarets Overkommando]]. [[Husebyskogen]] friområde, USAs ambassade bygget i utkanten av området.
|Solgt til staten i 1918, og brukt av forsvaret som øvelseområde. Tysk brakkeleir under [[andre verdenskrig|krigen]], deretter overtatt av [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Idag [[Huseby leir]], og tidl. også [[Forsvarets Overkommando]]. [[Husebyskogen (Oslo)|Husebyskogen]] friområde, USAs ambassade bygget i utkanten av området.
|[[Fil:Nordre Huseby Oslo.png|180px]]
|[[Fil:Nordre Huseby Oslo.png|180px]]
|-
|-
Linje 1 039: Linje 1 059:
|13/13
|13/13
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Langliveien (Oslo)|Langliveien]] 162-169
|[[Langliveien (Oslo og Ringerike)|Langliveien]] 261–263
|Krongods til 1649. Oslo høyst liggende gård, 300 [[moh.]] Vannuttak fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] siden 1942.
|Krongods til 1649. Oslo høyst liggende gård, 300 [[moh.]] Vannuttak fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] siden 1942.
|
|
|-
|-
|[[Kjelsås (gård i Oslo)|Kjelsås]]
|[[Kjelsås (Oslo gnr. 72/1)|Kjelsås]]
|72/1
|72/1
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
Linje 1 223: Linje 1 243:
|[[Herregårdsveien (Oslo)|Herregårdsveien]] 40
|[[Herregårdsveien (Oslo)|Herregårdsveien]] 40
|Under Christiania sokneprestembete, solgt 1848. Inn i [[Ljansgodset]] 1873. Jordveien dels bebygd, dels friområder. Bygningene bevart, og huser det kommunale [[Bokollektiv Øst]]. Også omtalt som Østre Ljan.
|Under Christiania sokneprestembete, solgt 1848. Inn i [[Ljansgodset]] 1873. Jordveien dels bebygd, dels friområder. Bygningene bevart, og huser det kommunale [[Bokollektiv Øst]]. Også omtalt som Østre Ljan.
|
|[[Fil:Oslo Øvre Ljan gård 151010.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Lille-Ljan]]
|[[Lille-Ljan]]
Linje 1 232: Linje 1 252:
|
|
|-
|-
|[[Lofsrud (gård i Oslo)|Lofsrud]]
|[[Lofsrud (Oslo gnr. 178/1)|Lofsrud]]
|178/1
|178/1
|[[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]]
|[[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]]
|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]]
|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]]
|Kannikegods tidlig på 1600-tallet, så krongods til 1668. Hovedbygning med kjerne fra omkr. 1800-åra er bevart, nå kultur- og aktivitetssenter for bydelen.
|Kannikegods tidlig på 1600-tallet, så krongods til 1668. Hovedbygning med kjerne fra omkr. 1800-åra er bevart, nå kultur- og aktivitetssenter for bydelen.
|
|[[Fil:Lofsrud gård 02 200505.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Lunden (gård i Oslo)|Lunden]]
|[[Lunden (gård i Oslo)|Lunden]]
Linje 1 341: Linje 1 361:
|Utskilt i 1829 fra [[Huseby (gård i Oslo)|Huseby]] som [[lystgård]]. Hovedhuset er tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]]. Har gitt navn til strøket. Idag fredet.
|Utskilt i 1829 fra [[Huseby (gård i Oslo)|Huseby]] som [[lystgård]]. Hovedhuset er tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]]. Har gitt navn til strøket. Idag fredet.
|[[Fil:Montebello II.jpg|180px]]
|[[Fil:Montebello II.jpg|180px]]
|-
|[[Mortensrud (Oslo gnr. 179/1)|Mortensrud]]
|179/1
|[[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]]
|[[Helga Vaneks vei]] 2A–C
|Gården var på 1600-tallet rydningsplass under [[Oslo Hospital]], og ble drevet med leilending inntil den ble solgt i 1831. All ut- og innmark er utparsellert, kun tunet med tre bygninger er bevart.
|[[Fil:Mortensrud gård 01 150628.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Myra (gård i Oslo)|Myra]]
|[[Myra (gård i Oslo)|Myra]]
Linje 1 453: Linje 1 480:
|I middelalderen under [[Oslo bispestol]]. Krongods til 1663. Jordveien nedbygd, men tunet er bevart.
|I middelalderen under [[Oslo bispestol]]. Krongods til 1663. Jordveien nedbygd, men tunet er bevart.
|[[Fil:Oppsal gård Oslo.jpg|180px]]
|[[Fil:Oppsal gård Oslo.jpg|180px]]
|-
|[[Ormsund (Oslo gnr. 198/1)|Ormsund]]
|198/1
|[[Bydel Nordstrand|Nordstrand]]
|[[Ormsundveien (Oslo)|Ormsundveien]] 29
|Hovedbygningen var opprinnelig en eldre tømmerstue som ble om- og påbygd i [[sveitserstil]] i 1875. Utparsellert.
|[[Fil:Oslo Ormsundveien 29 230225.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Oset søndre (Oslo)|Oset søndre]]
|[[Oset søndre (Oslo)|Oset søndre]]
Linje 1 475: Linje 1 509:
|
|
|-
|-
|[[Pinsli (gård i Oslo)|Pinsli]]
|[[Pinsli (Oslo gnr. 23/2)|Pinsli]]
|23/2
|23/2
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
Linje 1 489: Linje 1 523:
|
|
|-
|-
|[[Prinsdal nedre (Oslo gnr. 190/63)|Prinsdal nedre]]
|[[Prinsdal nedre (Oslo gnr. 190/1)|Prinsdal nedre]]
|190/63
|190/1
|
|
|[[Berglyveien (Oslo)|Berglyveien]] 28A
|[[Berglyveien (Oslo)|Berglyveien]] 28A
|Fradelt til [[Nils Bertelssøn]], lenge i borgereie. Her utparsellert.
|Fradelt til [[Nils Bertelssøn]], lenge i borgereie. Her utparsellert. Gårdens tun, hvor den eneste gjenværende bygningen står, har i dag bnr. 63.
|
|
|-
|-
Linje 1 510: Linje 1 544:
|
|
|-
|-
|[[Ringerike (Oslo)|Ringerike]]
|[[Ringerike (Oslo gnr. 24)|Ringerike]]
|24
|24
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|Ved [[Zinoberveien (Oslo)|Zinoberveien]]
|Ved [[Zinoberveien (Oslo)|Zinoberveien]]
|Først nevnt 1649, ble da lagt under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Fra 1854 under [[Nordmarksgodset]]. Nordre og Søndre Ringerike utskilt etter 1903.
|Navn etter området rundt [[Tyrifjorden]]. Først nevnt 1649, ble da lagt under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Fra 1854 under [[Nordmarksgodset]]. Nordre og Søndre Ringerike utskilt etter 1903.
|
|
|-
|-
|[[Ringerike nordre (Oslo)|Ringerike nordre]]
|[[Ringerike nordre (Oslo gnr. 24/3)|Ringerike nordre]]
|24/3
|24/3
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
Linje 1 524: Linje 1 558:
|[[Fil:LHR-200325-30ferdig_2.jpg|180px]]
|[[Fil:LHR-200325-30ferdig_2.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Ringerike søndre (Oslo)|Ringerike søndre]]
|[[Ringerike søndre (Oslo gnr. 24/4)|Ringerike søndre]]
|24/4
|24/4
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
Linje 1 696: Linje 1 730:
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Prinsessealléen]]
|[[Prinsessealléen]]
|Nevnt i middelalderen. Krongods til 1679. Delt i to gårder, gnr. 3 og 4, i 1617. Gårdstunet oppført på samme sted som den eldre plassen [[Skøyenbråten under Skøyen|Skøyenbråten]]. Hageanlegget [[Skøyenparken]] (''Den engelske park'') og hovedbygning fra 1856 er bevart. Gården står inne i drabantbyområdet [[Skøyen Vest (Oslo)|Skøyen Vest]].
|Nevnt i middelalderen. Krongods til 1679. Delt i to gårder, gnr. 3 og 4, i 1617. Gårdstunet oppført på samme sted som den eldre plassen [[Skøyenbråten under Skøyen|Skøyenbråten]]. Hageanlegget [[Skøyenparken]] (også kalt ''Den engelske park'') og hovedbygning fra 1856 er bevart. Gården står inne i drabantbyområdet [[Skøyen Vest (Oslo)|Skøyen Vest]].
|[[Fil:Søndre Skøyen 3-1 i Oslo hovedbygningen NFDB.26109-435.jpg|180px]]
|[[Fil:Søndre Skøyen 3-1 i Oslo hovedbygningen NFDB.26109-435.jpg|180px]]
|-
|-
Linje 1 870: Linje 1 904:
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]]
|På vestsiden av Sørkedalsveien like nord for krysset med Wyllerveien. Solgt fra Bogstad 1930, tilbakekjøpt av Oslo kommune på 1960-tallet. Storbråten lå opprinnelig ved [[Stubberudbekken (Oslo)|Stubberudbekken]] ved Stormyra, husene ble nedtatt og flyttet til nåværende plassering i siste del av 1800-tallet. Hundekennel.
|På vestsiden av Sørkedalsveien like nord for krysset med [[Wyllerveien]]. Solgt fra Bogstad 1930, tilbakekjøpt av Oslo kommune på 1960-tallet. Storbråten lå opprinnelig ved [[Stubberudbekken (Oslo)|Stubberudbekken]] ved Stormyra, husene ble nedtatt og flyttet til nåværende plassering i siste del av 1800-tallet. Hundekennel.
|[[Fil:LHR-200325-32ferdig.jpg|180px]]
|[[Fil:LHR-200325-32ferdig.jpg|180px]]
|-
|-
Linje 1 908: Linje 1 942:
|
|
|-
|-
|[[Strøm (gård i Oslo)|Strøm]]
|[[Strøm (Oslo gnr. 13/36)|Strøm]]
|13/36
|13/36
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien]]
|[[Sørkedalsveien]]
|Tidl. forvalterbolig for [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Utskilt etter 1903. Eies nå av Oslo kommune.
|Tidl. forvalterbolig for [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Utskilt etter 1903. Eies nå av Oslo kommune.
Linje 1 917: Linje 1 951:
|[[Stubberud (gnr. 16/1 i Oslo)|Stubberud]]
|[[Stubberud (gnr. 16/1 i Oslo)|Stubberud]]
|16/1
|16/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien]]
|[[Sørkedalsveien]]
|Først nevnt som krongods. En del solgt til [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] 1649, senere slått sammen med [[Grøttum (gård i Oslo)|Grøttum]]. Resten fra 1649 under [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]. Fra 1897 del av [[Nordmarksgodset]]. Nå ridesenter.
|Først nevnt som krongods. En del solgt til [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] 1649, senere slått sammen med [[Grøttum (gård i Oslo)|Grøttum]]. Resten fra 1649 under [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]. Fra 1897 del av [[Nordmarksgodset]]. Nå ridesenter.
Linje 1 979: Linje 2 013:
|[[Tangen (Oslo gnr. 14/1)|Tangen]]
|[[Tangen (Oslo gnr. 14/1)|Tangen]]
|14/1
|14/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Tangenveien (Oslo)|Tangenveien]]
|[[Tangenveien (Oslo)|Tangenveien]]
|Het tidligere Bjerknes,  delt i to bruk med samme bruksnummer, Nordre og Søndre.
|Het tidligere Bjerknes,  delt i to bruk med samme bruksnummer, Nordre og Søndre.
Linje 2 054: Linje 2 088:
|[[Fil:Tuengen.jpg|180px]]
|[[Fil:Tuengen.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Tungebråten (gård i Oslo)|Tungebråten]]
|[[Tungebråten (Oslo gnr. 183)|Tungebråten]]
|183
|183
|[[Bydel Nordstrand|Nordstrand]]
|[[Bydel Nordstrand|Nordstrand]]
|[[Nordstrandshøgda]]
|[[Nordstrandshøgda]]
|Nevnt i middelalderen. Postgård på 1600-tallet. Krongods til 1662, selveie fra 1692. Senere er [[Lensmannsæter (Oslo)|Lensmannsæter]] og [[Tyslevsæter (Oslo)|Tyslevsæter]] fradelt.
|Nevnt i middelalderen. Postgård på 1600-tallet. Krongods til 1662, selveie fra 1692. Senere er [[Lensmannsæter (Oslo gnr. 183/1)|Lensmannsæter]] og [[Tyslevsæter (Oslo gnr. 183/4)|Tyslevsæter]] fradelt.
|
|
|-
|-
Linje 2 072: Linje 2 106:
|[[Bydel Alna|Alna]]
|[[Bydel Alna|Alna]]
|[[Tvetenveien (Oslo)|Tvetenveien]] 101
|[[Tvetenveien (Oslo)|Tvetenveien]] 101
|Ant. rydda før [[vikingtida]]. Fra 1408 under [[Hovedøya kloster]]. Krongods til 1677. [[Even Bernhard Stenersen]] kjøpte den i 1810, og den var i slektas eie til 2006. Våningshus fra 1700-tallet, ombygd på 1800-tallet og flere gårdsbygninger er bevart. Et av byens best bevarte gårdsanlegg med totalt åtte bygninger. Det meste av jordveien kjøpt av kommunen i 1950; [[Tveita (strøk)|Tveita]] med omkr. 2300 boliger utbygd i 1960-åra.  
|Ant. rydda før [[vikingtida]]. Fra 1408 under [[Hovedøya kloster]]. Krongods til 1677. [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)|Even Bernhard Stenersen]] kjøpte den i 1810, og den var i slektas eie til 2006. Våningshus fra 1700-tallet, ombygd på 1800-tallet og flere gårdsbygninger er bevart. Et av byens best bevarte gårdsanlegg med totalt åtte bygninger. Det meste av jordveien kjøpt av kommunen i 1950; [[Tveita (strøk)|Tveita]] med omkr. 2300 boliger utbygd i 1960-åra.  
|[[Fil:Tveten gård Oslo 2013 låve.jpg|180px]]
|[[Fil:Tveten gård Oslo 2013 låve.jpg|180px]]
|-
|-
Linje 2 129: Linje 2 163:
|[[Ullern (strøk)|Ullern]]
|[[Ullern (strøk)|Ullern]]
|Klostergods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Fra 1537 dels krongods, dels kannikegods. Solgt 1663, og samla i 1674. I 1740 delt i Øvre og Nedre Ullern.
|Klostergods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Fra 1537 dels krongods, dels kannikegods. Solgt 1663, og samla i 1674. I 1740 delt i Øvre og Nedre Ullern.
|
|rowspan="2" |[[Fil:Ullern øvre.jpg|180px]]
|-
|[[Ullern nedre (Oslo)|Ullern nedre]]
|28/5
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Ullern (strøk)|Ullner]]
|Fradelt i 1740. Selveie fra 1770. Solgt til [[Herman Severin Løvenskiold]] på Øvre Ullern i 1878. Revet i 1930-åra.
|
|-
|-
|[[Ullern øvre (Oslo)|Ullern øvre]]
|[[Ullern øvre (Oslo)|Ullern øvre]]
Linje 2 142: Linje 2 169:
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|Ved [[Ullern allé]]
|Ved [[Ullern allé]]
|Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre. Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
|Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre. Eid av [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)|Herman Severin Løvenskiold]] (1838–1910) fra 1866. Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
|
|-
|[[Ullern nedre (Oslo)|Ullern nedre]]
|28/5
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Ullern (strøk)|Ullern]]
|Fradelt i 1740. Selveie fra 1770. Solgt til [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)|Herman Severin Løvenskiold]] (1838–1910) på Øvre Ullern i 1878. Revet i 1930-åra.
|[[Fil:Ullern nedre.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]
|[[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]
Linje 2 230: Linje 2 263:
|[[Venner (Oslo)|Venner]]
|[[Venner (Oslo)|Venner]]
|17
|17
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 975-984
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 975-984
|Først nevnt på 1600-tallet. Lå i 1640-åra under [[Hoff (gård i Oslo)|Hoff]]. Krongods, solgt i 1649. Lå deretter under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Fra 1854 del av [[Nordmarksgodset]]. Delt i sju bruk, hvorav fire nå har samme bruksnummer (17/1): Venner gamle, Østre Venner, Vestre Venner og Vennerhagen. De tre andre er Venneråsen, Nordre Venner og Søndre Venner.
|Først nevnt på 1600-tallet. Lå i 1640-åra under [[Hoff (gård i Oslo)|Hoff]]. Krongods, solgt i 1649. Lå deretter under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Fra 1854 del av [[Nordmarksgodset]]. Delt i sju bruk, hvorav fire nå har samme bruksnummer (17/1): Venner gamle, Østre Venner, Vestre Venner og Vennerhagen. De tre andre er Venneråsen, Nordre Venner og Søndre Venner.
Linje 2 237: Linje 2 270:
|[[Venner gamle (Oslo gnr. 17/1)|Venner gamle]]
|[[Venner gamle (Oslo gnr. 17/1)|Venner gamle]]
|17/1
|17/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 975
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 975
|Det gamle hovedbølet.
|Det gamle hovedbølet.
Linje 2 244: Linje 2 277:
|[[Venner vestre (Oslo gnr. 17/1)|Venner vestre]]
|[[Venner vestre (Oslo gnr. 17/1)|Venner vestre]]
|17/1
|17/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 981
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 981
|Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
|Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Linje 2 251: Linje 2 284:
|[[Venner østre (Oslo gnr. 17/1)|Venner østre]]
|[[Venner østre (Oslo gnr. 17/1)|Venner østre]]
|17/1
|17/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 922
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 922
|Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
|Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Linje 2 258: Linje 2 291:
|[[Vennerhagen (Oslo gnr. 17/1)|Vennerhagen]]
|[[Vennerhagen (Oslo gnr. 17/1)|Vennerhagen]]
|17/1
|17/1
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Lønnåsveien (Oslo)|Lønnåsveien]] 50, 52
|[[Lønnåsveien (Oslo)|Lønnåsveien]] 50, 52
|Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle. Tunet utskilt som egen eiendom, gnr. 17/16.
|Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle. Tunet utskilt som egen eiendom, gnr. 17/16.
Linje 2 265: Linje 2 298:
|[[Venneråsen (Oslo)|Venneråsen]]
|[[Venneråsen (Oslo)|Venneråsen]]
|17/3
|17/3
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 984
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 984
|Fradelt etter 1903.
|Fradelt etter 1903.
Linje 2 272: Linje 2 305:
|[[Venner nordre (Oslo)|Venner nordre]]
|[[Venner nordre (Oslo)|Venner nordre]]
|17/14
|17/14
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Gransveien (Oslo)|Gransveien]] 1, 3/5
|[[Gransveien (Oslo)|Gransveien]] 1, 3/5
|Fradelt etter 1903.
|Fradelt etter 1903.
Linje 2 279: Linje 2 312:
|[[Venner søndre (Oslo)|Venner søndre]]
|[[Venner søndre (Oslo)|Venner søndre]]
|17/15
|17/15
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Oslomarka]]
|[[Lønnåsveien (Oslo)|Lønnåsveien]] 10
|[[Lønnåsveien (Oslo)|Lønnåsveien]] 10
|Fradelt etter 1903.
|Fradelt etter 1903.
Linje 2 360: Linje 2 393:
|Først nevnt 1279, da delt i to bruk. Krongods overdratt til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i 1679. Senere oppdelt: Økern (hovedbøl), Økernlund (gnr. 123/2), Nedre Vollebekk (gnr. 123/4), Nordal (gnr. 123/5), Øvre Vollebekk (gnr. 123/7) samt flere husmannsplasser. På hovedbølet sto et herskapelig våningshus fra 1700-tallet som brant 1931. Overtatt av Oslo kommune 1938, og resten av bygningen har siden blitt revet. [[Økern sykehjem]] står på eiendommen.
|Først nevnt 1279, da delt i to bruk. Krongods overdratt til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i 1679. Senere oppdelt: Økern (hovedbøl), Økernlund (gnr. 123/2), Nedre Vollebekk (gnr. 123/4), Nordal (gnr. 123/5), Øvre Vollebekk (gnr. 123/7) samt flere husmannsplasser. På hovedbølet sto et herskapelig våningshus fra 1700-tallet som brant 1931. Overtatt av Oslo kommune 1938, og resten av bygningen har siden blitt revet. [[Økern sykehjem]] står på eiendommen.
|
|
|-
|[[Økernbråten (gård i Oslo)|Økernbråten]]
|123/610
|[[Bydel Bjerke|Bjerke]]
|[[Økernveien (Oslo)|Økernveien]] 227
|Tidl. husmannsplass under [[Økern (gård i Oslo)|Økern]]. Våningshus i empirestil med halvvalmet tak, oppført ca. 1825, gården var da sannsynligvis selveid. Låven brant i 1976, og anlegget stod til nedfall, revet I 2095.
|[[Fil:Økernbråten.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Økernlund (gård i Oslo)|Økernlund]]
|[[Økernlund (gård i Oslo)|Økernlund]]
Linje 2 406: Linje 2 446:
|20
|20
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 991-992
|
|Lå i middelalderens i Bærum, men grensa ble senere flytta. Krongods til 1645, delt i to ved salget. Samla i 1749 og lå deretter under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] til 1854. Siden del av [[Nordmarksgodset]]. Delt i flere bruk: Åmot (gnr. 20/4), Nordre Åmot (gnr. 20/9) og Søndre Åmot (gnr. 20/3).
|Lå i middelalderens i Bærum, men grensa ble senere flytta. Krongods til 1645, delt i to ved salget. Samla i 1749 og lå deretter under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] til 1854. Siden del av [[Nordmarksgodset]]. Delt i flere bruk: Åmot (gnr. 20/4), Nordre Åmot (gnr. 20/9) og Søndre Åmot (gnr. 20/3).
|
|
Linje 2 413: Linje 2 453:
|20/4
|20/4
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]]
|Langliveien 78–86
|Fradelt etter 1903.
|Fradelt etter 1903.
|
|
Linje 2 420: Linje 2 460:
|20/9
|20/9
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 991
|Langliveien 78–86
|Fradelt etter 1903.
|Fradelt etter 1903.
|
|
|-
|-
|[[Åmot søndre (Oslo)|Åmot søndre]]
|[[Åmot søndre (Oslo)|Åmot søndre]]
|20
|20/3
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Oslomarka|Marka]]
|[[Sørkedalsveien|Sørkedalen]] 992
|Langliveien 54
|Fradelt etter 1903.
|Fradelt etter 1903.
|
|
Linje 2 513: Linje 2 553:
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
*[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Gårdsmatrikkelen for 1886]
*[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Gårdsmatrikkelen for 1886]
*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierekker''. Oslo. 1947. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierekker''. Oslo. 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}


{{Oslos geografi}}
{{Oslos geografi}}
Linje 2 520: Linje 2 560:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{Ikke F-merking}}
Leif-Harald Ruud (Leharu)
Skribenter
30 042

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1751695...2114664»