Gabriel Marselis: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gabriel Marcelis.jpg|Portrett av Gabriel Marselis i et maleri fra 1669}} | |||
{{thumb| Marselis’ gate Oslo 2014.jpg |Motiv fra Marselis’ gate på Grünerløkka i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb| Marselis’ gate Oslo 2014.jpg |Motiv fra Marselis’ gate på Grünerløkka i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Gabriel Marselis]]''' (født mars [[1609]] i [[Hamburg]], død [[5. april]] [[1673]] i [[Amsterdam]]) var blant annet handelsmann, godseier, [[generalpostmester]] og [[assessor]] ved [[Overbergamtet]]. | '''[[Gabriel Marselis]]''' (født mars [[1609]] i [[Hamburg]], død [[5. april]] [[1673]] i [[Amsterdam]]) var blant annet handelsmann, godseier, [[generalpostmester]] og [[assessor]] ved [[Overbergamtet]]. |
Sideversjonen fra 16. des. 2016 kl. 09:13
Gabriel Marselis (født mars 1609 i Hamburg, død 5. april 1673 i Amsterdam) var blant annet handelsmann, godseier, generalpostmester og assessor ved Overbergamtet.
Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652).
I juni 1635 ble han gift første gang med Isabella van der Straten (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks.
Den 14. mars 1655 ble han gift med Maria van Arckel (1622–omkr. 1673).
Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor og resident i Holland fra 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642. Han fik ekspektanse etter broren Selius Marselis på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge.
Han ble adla i 1665.
Marselis’ gate i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 244.