Galgeberg (Oslo)

Galgeberg 3, oppført 1936 ligger på stedet hvor galgen sto.

Foto: Mahlum (2008).

Galgeberg omkring 1870. Det er en utbredt misforståelse at man omtrent midt på bildet kan se galgen; den var forlengst fjernet, og det man ser er en lyktestolpe lik den i forgrunnen. Fra Nordiska taflor.

Agdergata 1 ble reist i 1750 i forbindelse med retterstedet.

Foto: Pål Giørtz

Galgeberg er et strøk i Bydel Gamle Oslo, mellom Vålerenga og Gamlebyen. Stedsnavnet uttales lokalt /gæljəbær/, og kommer av at det var her byens rettersted lå fra middelalderen av. Galgeberg er også en adresse med tre eiendommer. Det er i dag ikke en tydelig gate, da eiendommene ligger på begge sider av Åkebergveien ved krysset Galgeberg / St. Halvards gate.

Retterstedet

I middelalderen het plassen Martestokker. Det er nevnt i forbindelse med kamper mellom Sverre Sigurdsson og baglerne i 1197, og i 1240 skal hertug Skule ha samlet sine tropper der før slaget mot Håkon Håkonsson. På et senere tidspunkt i middelalderen ble det satt opp galge, steile og hjul og gapestokk der. Galgen som har gitt navn til området skal ha stått der boligkomplekset Galgeberg 3 nå ligger. Det er satt opp en blå plakett på bygningen som forteller om dette. Det meste av berget den sto på er sprengt bort. Under byggearbeidet på Galgeberg 3 ble det funnet knokler i jorden, som må stamme fra henrettede forbrytere som ble gravlagt der.

I forbindelse med retterstedet ble huset Agdergata 1 i Justiskroken reist i 1750. Bygningen er nå fredet. Den siste henrettelsen på Galgeberg fant sted i 1815, da Anders Flatebydalen ble halshugget av Anton Lædel for rovmord. Seinere ble Etterstadsletta brukt som rettersted.

Kilder og litteratur

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Nærmiljø:Galgeberg på Jordalposten.no