Gamle Bybro: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Gamle Bybro]]''', også kalt ''Bybrua'', er en bro over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i [[Trondheim kommune|Trondheim]]. Broen forener sørenden av Kjøpmannsgata med bydelen [[Bakklandet (Trondheim)|Bakklandet]]. | '''[[Gamle Bybro]]''', også kalt ''Bybrua'', er en bro over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i [[Trondheim kommune|Trondheim]]. Broen forener sørenden av Kjøpmannsgata med bydelen [[Bakklandet (Trondheim)|Bakklandet]]. | ||
Broen ble oppført i perioden [[1683]]-85 som en del av [[Johan Caspar de Cicignon]]s byregulering, og byggingen av [[Kristiansten festning]]. Den er derfor senere blitt kalt festningsbroen. Broa ble bekostet av Kongen (Christian V) og den ble plassert slik at den kunne nås med kanonkuler fra Kristiansten festning. Midt på broa ble det satt opp et jerngitter og på vestenden ble det bygd en byport som stod til 1816. Det ble også bygd Acisehus (toll) på begge sider av elva. Den første broen ble oppført i tre, med steinkar og brospenn. | |||
I avisen i desember 1801 legger stiftsamtmann Gebhard Moltke ut anbud (licitation) på oppføring av ny Elsæter bro beliggende i Lade sogn i Strinda. Den nye broen skal bygges av sten etter foreliggende tegning lagt ut hos Kofoed på Abelsborg gård i Ila. Interessenter bes melde seg. Et bud kom men ble ikke antatt, og ny utlysing og frist ble satt til 8 januar 1802. Kart og bilder av området i denne perioden viser at det bare var bro der hvor Gamle Bybro nå ligger. Det ble bygd en stenbro her og Lade sogn gikk opp og forbi til Samfunnet på Bakklandssiden. Det som stiftsamtmannen utlyser og kaller for en ny Elsæter bro er da ganske sikkert den forrige broen som stod her før den som vi har i dag og altså bygd rundt 1802. Den fins på tegning og det fins også en tegning/maleri av John W. Edy som skal være fra året 1800 som i så fall er broen før der igjen, og da den tredje broen. | |||
Dagens bro ble oppført i [[1861]] og tegnet av stadsingeniør [[Carl Adolf Dahl]]. Den hadde brokapper som kunne heises opp, og holdes oppe av de karakteristisk utskårne portalene slik at båtene kunne komme forbi. Disse er i dag ikke i bruk. Broen er 82 meter lang, og hovedspennet er på 8,5 meter. | |||
Den fikk navnet Gamle Bybro da det ble bygd ny bro inn til byen lengre ned i elven i 1887. Denne ble kalt Bakke bro. | |||
Gamle Bybro kalles også ''Lykkens portal'' på bakgrunn av Oskar Hoddøs vals «Nidelven stille og vakker du er» fra 1940. | |||
. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Bratberg, Terje (red.): [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 ''Trondheim byleksikon''.] Trondheim: Kunnskapsforlaget, 1996. | *Bratberg, Terje (red.): [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 ''Trondheim byleksikon''.] Trondheim: Kunnskapsforlaget, 1996. | ||
*''Gamle Bybro'' på [http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Bybro no.wikipedia.org] | *''Gamle Bybro'' på [http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Bybro no.wikipedia.org] | ||
[[Kategori:Bruer]] | [[Kategori:Bruer]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 12:00
Gamle Bybro, også kalt Bybrua, er en bro over Nidelva i Trondheim. Broen forener sørenden av Kjøpmannsgata med bydelen Bakklandet.
Broen ble oppført i perioden 1683-85 som en del av Johan Caspar de Cicignons byregulering, og byggingen av Kristiansten festning. Den er derfor senere blitt kalt festningsbroen. Broa ble bekostet av Kongen (Christian V) og den ble plassert slik at den kunne nås med kanonkuler fra Kristiansten festning. Midt på broa ble det satt opp et jerngitter og på vestenden ble det bygd en byport som stod til 1816. Det ble også bygd Acisehus (toll) på begge sider av elva. Den første broen ble oppført i tre, med steinkar og brospenn.
I avisen i desember 1801 legger stiftsamtmann Gebhard Moltke ut anbud (licitation) på oppføring av ny Elsæter bro beliggende i Lade sogn i Strinda. Den nye broen skal bygges av sten etter foreliggende tegning lagt ut hos Kofoed på Abelsborg gård i Ila. Interessenter bes melde seg. Et bud kom men ble ikke antatt, og ny utlysing og frist ble satt til 8 januar 1802. Kart og bilder av området i denne perioden viser at det bare var bro der hvor Gamle Bybro nå ligger. Det ble bygd en stenbro her og Lade sogn gikk opp og forbi til Samfunnet på Bakklandssiden. Det som stiftsamtmannen utlyser og kaller for en ny Elsæter bro er da ganske sikkert den forrige broen som stod her før den som vi har i dag og altså bygd rundt 1802. Den fins på tegning og det fins også en tegning/maleri av John W. Edy som skal være fra året 1800 som i så fall er broen før der igjen, og da den tredje broen.
Dagens bro ble oppført i 1861 og tegnet av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Den hadde brokapper som kunne heises opp, og holdes oppe av de karakteristisk utskårne portalene slik at båtene kunne komme forbi. Disse er i dag ikke i bruk. Broen er 82 meter lang, og hovedspennet er på 8,5 meter.
Den fikk navnet Gamle Bybro da det ble bygd ny bro inn til byen lengre ned i elven i 1887. Denne ble kalt Bakke bro.
Gamle Bybro kalles også Lykkens portal på bakgrunn av Oskar Hoddøs vals «Nidelven stille og vakker du er» fra 1940.
.
Kilder
- Bratberg, Terje (red.): Trondheim byleksikon. Trondheim: Kunnskapsforlaget, 1996.
- Gamle Bybro på no.wikipedia.org