Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
include, f1
(include, f1) |
|||
| (74 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gamle Mossevei Wilse.jpg|Parti av veien langs [[Gjersjøen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1932}} | |||
Gamle Mossevei | '''[[ Gamle Mossevei (samlebegrep)|Gamle Mossevei]]''' var en del av hovedveien sørover fra [[Christiania]] som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for [[E6]] og [[E 18]] i 1970. Den delen som ligger innen [[Oslo kommune]] fra [[Oslo gate]] heter fortsatt [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til [[Ljansbrukveien]]. | ||
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av [[Riksvei 1]], som gikk fra Oslo til [[Riksgrensen]] ved [[Svinesund]]. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970.</onlyinclude> | |||
Ingeniøroffiseren [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]], senere landets første veidirektør, la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660. | |||
Veien skifter navn 11 ganger mellom Oslo og Moss. De forskjellige navnene underveis er: | |||
*[[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] fra [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Herregårdskrysset]]. Navnet benyttes også på parsellen av E18 mellom Herregårdskrysset og kommunegrensen mot Nordre Follo. | |||
*[[Ljansbrukveien]] fra Herregårdskrysset sørover forbi [[Stubljan]], [[Hvervenbukta]] og [[Ingier bru]] til kommunegrensen mot Nordre Follo. | |||
*[[Gamle Mossevei (Nordre Follo)|Gamle Mossevei]] (lokalveien i Nordre Follo) fra kommunegrensen mot Oslo til kommunegrensen mot Ås. | |||
*[[Hjulet (vei i Ås kommune)|Hjulet]] sørover til nordre avkjøring til E18 og E6. | |||
*[[Høyungsletta (vei i Ås kommune)|Høyungsletta]] forbi fornøyelsesparken Tusenfryd til søndre avkjøring til E18 og E6; ved nordenden av [[Nordbytunnelen (Ås)|Nordbytunnelen]]. | |||
*[[Nessetveien (Ås og Frogn)|Nessetveien]] videre sørvest/sørover til forbi [[Vinterbrosenteret]] og avkjøringen til [[Nesodden kommune|Nesodden]], til toplanskrysset rett sør for Nordbytunnelen. Underveis passerer veien grensen til [[Frogn kommune]]. | |||
*[[Årungveien]] videre sørover til kommunegrensen til Ås på [[Årungen (innsjø i Frogn og Ås)|Årungens]] vestside. | |||
*[[Osloveien (Ås)|Osloveien]] videre sørover til Drøbakveien øst for [[Korsegården (Ås)|Korsegården]]. | |||
*[[Gamle Mossevei (Ås)|Gamle Mossevei]] (lokalveien i Ås) videre sørover til den endrer navn til [[Åsveien (Vestby)|Åsveien]] på grensen mot [[Vestby kommune]]. | |||
*[[Åsveien (Vestby)|Åsveien]] videre sørover til den endrer navn til [[Vestbyveien (Vestby)|Vestbyveien]] ca. 400 meter øst for toplanskrysset Vestby Nord på E6. | |||
*[[Vestbyveien (Vestby)|Vestbyveien]] videre sørover til [[Osloveien (Vestby og Moss)|Osloveien]] sør for [[Vestby (tettsted)|Vestby sentrum]]. | |||
*[[Osloveien (Vestby og Moss)|Osloveien]] videre sørover til den går over i veien [[Verket (Moss)|Verket]] i [[Moss kommune|Moss]]. | |||
{{thumb|Tangen Ås kommune.png|Veien krysset bildet på midten forbi [[Tangen (Ås)|Tangen kafe]], området til [[Ringnes skysstasjon|Ringnes]] i høyre bildekant.|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Museene i Akershus]]|1955}} | |||
Ingeniøroffiseren [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]], senere landets første veidirektør, la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport. | |||
==Veianlegget== | |||
Tidligere skulle veiene, særlig [[kongevei]]ene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget. | Tidligere skulle veiene, særlig [[kongevei]]ene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget. | ||
Chausseprinsippet kan sees flere steder | Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble [[Vei- og_gatedekker#Stadsingeniøren_i_storstaden|makadamisert]] hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag. | ||
Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strekningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for [[Statens Vegvesen]]. | |||
Hjulet, Høyungsletta og Nessetveien har samme standard som strekningen fra Herregårdskrysset til sørenden av Gjersjøen. Parsellene langs Årungen og mellom Korsegården og Vestby er derimot smalere og stedvis utstyrt med møteplasser. Dette illustrerer godt hvordan riksveistandarden i Norge har utviklet seg gjennom tidene. | |||
== Bygningsmiljøer langs veien == | |||
Gamle Mossevei går gjennom et område med variert bebyggelse; blant annet flere gårdsbruk. Da veien var ferdig, ble det dessuten et stort behov for å betjene de mange reisende. [[Ringnes skysstasjon]] som ble anlagt i sørenden av Gjersjøen ca. 20 kilometer fra hovedstaden, ble med sin sentrale beliggenhet landets største i sitt slag. | |||
Foruten noen noen få bensinstasjoner og kiosker, var det en håndfull større serveringssteder og overnattingssteder langs hele strekningen mellom kommunegrensen mot Oslo i nord og grensen til Moss i sør. Av de opprinnelige er det bare Villa Sandvigen som fortsatt har den opprinnelige driften, men det er også tatt initiativ til å bringe Tyrigrava tilbake til fordums storhet. | |||
Det er i tillegg interessante bygningsmiljøer ved Nesset og Korsegården, mens veien kun få steder går gjennom småhusområder og villastrøk. Langs traseen gjennom tettstedene [[Vestby (tettsted)|Vestby]] og [[Kambo]] er det et stort innslag av næringsbygg. | |||
<gallery widths="275" heights="275"> | <gallery widths="275" heights="275"> | ||
Tyrigrava postkort.png|[[Tyrigrava]], med Gjersjøen i bakgrunnen.{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]1958}} | Tyrigrava postkort.png|[[Tyrigrava]], med Gjersjøen i bakgrunnen.{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]1958}} | ||
GamleMosseveiTyrigrava-190414.jpg|Tyrigrava slik stedet framsto i 2019. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2019)}} | |||
GamleMosseveiVillaSandvigen-190414.jpg|[[Villa Sandvigen]] er fortatt i drift som restaurant og selskapslokaler.{{byline|Leif-Harald Ruud (2019)}} | |||
Ringnes Skysstasjon Ås kommune.jpg|[[Ringnes skysstasjon]] med hjulet, reklame for [[Viking Gummivarefabrikk]] fra 1932. | Dal AFM.W149546.jpg|[[Dal (Nordre Follo gnr. 246/1)|Dal gård]] ligger vest for Gjersjøen. {{byline|Widerøesamlingen (1965)}} | ||
0217-0270015 Kurud.jpg|[[Kurud (Nordre Follo gnr. 245/1)|Kurud gård]] ligger også vest for Gjersjøen; ca. to kilometer sør for Dal. I dag er store deler av jordveien omgjort til golfbane. {{byline|Akershusmuseene (1968)}} | |||
Tangen skysstasjon Gjersjøen.png|[[Tangen (Ås)|Tangen skysstasjon]] med deler av [[Ringnes skysstasjon]] til venstre. Gjennomkjøringen midt på bygget ble senere bygget igjen. Brant i 1989, i dag rasteplass.{{byline|[[Oppegård historielag]]}} | |||
Ringnes Skysstasjon Ås kommune.jpg|[[Ringnes skysstasjon]] med hjulet, reklame for [[Viking Gummivarefabrikk]] fra 1932.{{byline|[[Oppegård historielag]]|ca 1960}} | |||
GamleMosseveiNesset-200201.jpg|Gamle Mossevei ved Nesset. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}} | |||
GamleMossveiArungen-200914.jpg|[[Fosterud (Ås gnr. 23/1)|Fosterud gård]] på vestsiden av Årungen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}} | |||
GamleMosseveiBorsum-140914.jpg|Boligområde langs Gamle Mossevei sør for Korsegården. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
StokkenAas-141026.jpg|Parti fra Gamle Mossevei like nord for grensen til Vestby kommune. [[Støkken, østre (Ås gnr. 32/1)|Østre Støkken gård]] i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
KleiverVestby-220221.jpg|[[Kleiver (Vestby gnr. 7/1)|Kleiver gård]] i Vestby har adresse Vestbyveien 50. {{byline|Leif-Harald Ruud (2022)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder == | |||
* Elisabeth | == Kilder, litteratur og eksterne lenker == | ||
* Artikler i ''[[Follominne]]'' om ferdsel på Gamle Mossevei: | |||
**1971: Jarmann, Nils: ''Mosseveien i hestenes tid''. S. 20-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110681016_001}} | |||
**1981: Stranger, Ivar: ''Av en spillemanns liv og repertoire : Jens Nilsen Aaslund 1855-1947''. S. 19-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100281006_001}} | |||
**1986: Skjerven, Anne Vivi: ''Gjersjøen - en ressurs gjennom årtusener''. S. 34-40. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091981005_001}} | |||
**1991: [[Hans Christen Mamen|Mamen, H. Chr.]]: ''Villa Sandvigen - veikro ved Gjersjøen''. S. 9-11. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042981007_001}}. | |||
**2015: Bævre, Anne Birgit: ''Bønder i byveien''. S. 91-103. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102681044_001}} | |||
*Sekne, Ivar: ''Natur under angrep : historien om kyststripa Kongshavn-Hvervenbukta''. Utg. Søndre Aker historielag. 2021. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121748164}}. | |||
*Wiik, Tore H. og Per Johansen: ''Riksvei 1 - tapt og funnet''. Utg. Flisby'n forlag. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018101007351}}. | |||
*Wiik, Tore H.: ''Veiene som ble til E6 : Østfold, Akershus, Oslo''. Utg. Bok sirkus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070248543}}. | |||
* Knutsen, Elisabeth: [https://viken.no/tjenester/kulturminner/opplev-kulturarven/les-om-kulturminner/gamle-mossevei.18346.aspx Gamle Mossevei], [[Viken fylke|Viken fylkeskommune]], 3. januar 2020 | |||
* [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf ''Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970''], [[Oppegård historielags kalender]], 1996 | * [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf ''Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970''], [[Oppegård historielags kalender]], 1996 | ||
* {{kulturminne|176805}} | * {{kulturminne|176805}} | ||
{{Artikkelkoord|59.8207|N|10.7729|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.8207|N|10.7729|Ø}} | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Gamle Mossevei| ]] | |||
[[Kategori:Veger fra 1800-tallet]] | [[Kategori:Veger fra 1800-tallet]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1860]] | [[Kategori:Etableringer i 1860]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | |||
[[Kategori:Nordre Follo kommune]] | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori:Oppegård]] | [[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Svartskog]] | |||
[[Kategori:Ås kommune]] | [[Kategori:Ås kommune]] | ||
{{bm}} | [[Kategori:Frogn kommune]] | ||
[[Kategori:Vestby kommune]] | |||
[[Kategori:Moss kommune]] | |||
{{bm}}{{f1}} | |||