General: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I Norge var graden general/admiral inntil 1970 reservert «rikets øverste krigsherre», det vil si Kongen. Fra 1970 har også forsvarssjefen hatt graden general/admiral, og fra 2013 også Kronprinsen. | I Norge var graden general/admiral inntil 1970 reservert «rikets øverste krigsherre», det vil si Kongen. Fra 1970 har også forsvarssjefen hatt graden general/admiral, og fra 2013 også Kronprinsen. | ||
Graden generalløytnant (viseadmiral om vedkommende kommer fra Sjøforsvaret) holdes av stabssjefen i Forsvarsstaben, sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter sjef for Etterretningstjenesten og forsvarssjefens representant i NATOs militærkomite. | Graden generalløytnant (viseadmiral om vedkommende kommer fra Sjøforsvaret) holdes av stabssjefen i [[Forsvarsstaben]], sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter sjef for [[Etterretningstjenesten]] og forsvarssjefens representant i NATOs militærkomite. | ||
Generalmajorene og kontreadmiralene blir som regel brukt til sjefen for forsvarsgrenene, en større enhet i Forsvaret, eller en avdeling i [[Forsvarsstaben]]. | Generalmajorene og kontreadmiralene blir som regel brukt til sjefen for forsvarsgrenene, en større enhet i Forsvaret, eller en avdeling i [[Forsvarsstaben]]. | ||
Nåværende revisjon fra 12. okt. 2023 kl. 07:20
General og admiral er de høyeste offisersgradene i henholdsvis Hæren/Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Disse gradene omtales også som flaggoffiserer.
I Hæren og Luftforsvaret finnes tre generalsgrader: general, generalløytnant og generalmajor og tilsvarende i Sjøforsvaret: admiral, viseadmiral og kontreadmiral.
I Hæren har de tre ulike generalsgradene vært knyttet til størrelsen, eller nivået, på styrkene som blir ledet. Generalen er armésjef, generalløytnanten armékorpssjef, generalmajoren divisjonssjef og brigadegeneralen, eller brigaderen, sjef for en brigade.
I Norge var graden general/admiral inntil 1970 reservert «rikets øverste krigsherre», det vil si Kongen. Fra 1970 har også forsvarssjefen hatt graden general/admiral, og fra 2013 også Kronprinsen.
Graden generalløytnant (viseadmiral om vedkommende kommer fra Sjøforsvaret) holdes av stabssjefen i Forsvarsstaben, sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter sjef for Etterretningstjenesten og forsvarssjefens representant i NATOs militærkomite.
Generalmajorene og kontreadmiralene blir som regel brukt til sjefen for forsvarsgrenene, en større enhet i Forsvaret, eller en avdeling i Forsvarsstaben.