Georg Reichwein (1593–1667): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Åker gard Ridabu.JPG|Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan førest tilbake til Reichweins tid.|Cato Edvardsen (2006).}}</onlyinclude>

{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Reichwein ble festningskommandant på Akershus i 1654.|Marcin Szala (2008).}}

<onlyinclude>'''[[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]]''' (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645 og [[Karl Gustav-krigene]] 1657-1660. Han var født i Hessen i [[Tyskland]], og kom til [[Norge]] i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], nåværende [[Hamar kommune]]. Han er også kjent som '''«Jørgen Reichwein»'''. </onlyinclude>

<onlyinclude>Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en [[skredder]], og var sannsynligvis [[student]], siden han kunne uttrykke seg på [[latin]], [[gresk]], [[fransk]] og [[italiensk]]. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under [[Trettiårskrigen]] deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist.</onlyinclude>

{{thumb|Reichwein vaapen.jpg|Georg Reichweins adelsvåpen. Gjengitt fra Danmarks Adels Aarbog 1910. [[Blasonering]]: se artikkelteksten.}}Som takk for innsatsen i Hannibalsfeiden ble Reichwein den 13. juni 1647 tildelt gardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Hamar)|Disen]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], som til da hadde vært krongods. Trass i at han ble adlet først i 1655, fikk han allerede da disse gardene med «adelige Friheder». Åker ble dermed adelig [[setegard]]:<ref>Brev fra Christian IV til Hannibal Sehested, datert 13. juni 1647. Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=271&storleik=  bind VIII], 1640-1648, side 538. Sitert i Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 360, og i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 399.</ref>{{sitat|Og eftersom I til os elskelige Georg Reichwein, vor Mand, Tjener og bestalter Landobrister udi Akershuus Len, udimod Forstrækning af rede Penge forleden Feide haver efter vores naadigste Ordre udlagt bemeldte Obrister til Forsikring tvende vore og Kronens Gaarde, kaldet Aker og Disen paa Hedemarken, under Ide og Marker Len beliggendes, hvilke bemeldte Obrister siden været begjerende at maatte hannem for saadan hans Udlæg til egen Odel naadigst forundes til hans Residentsie og des bedre Inspection paa Landet, efterdi de vores og Sveriges Grændse saa nær ere beliggende, og paa samme Gaarde nyde adelige Friheder, som de tilforne udi os elskelige afgangne Mogens Svale, forrige Landobrister sammesteds, hans Tid, som dennem besiddet og havt, nydt haver, og I efter saadanne Omstændigheder hannem ogsaa samme tvende Gaarde paa vores naadigste Behag til egen videre naadigst Ratification efter hans Begjering haver bebrevet og tilsagt, dog deraf at contribuere den Rostjeneste og anden Pligt, som af andet lige Adelsgods givet vorder ...}}

For sine tjenester for kongen og riket ble Georg Reichwein adlet av kong Frederik III ved adelsbrev av 18. oktober 1655.<ref>Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11&sideid=203&innhaldid=2&storleik=  bind XI], 1653-1656, side 403-404</ref> I adelsbrevet blir det fastslått at adelskapet gjelder Reichwein selv, hans hustru og ektefødte barn som han har eller får med sin nåværende hustru og deres etterkommere. I praksis ble visstnok også Reichweins barn fra første ekteskap regnet som adelige i ettertid.<ref>Danmarks Adels Aarbog, 1910, side 356.</ref> Adelskapet medførte «fri [[Frelse]]» og «saadanne adelige Privilegier og Friheder, som andre Riddere og Svende haver udi vore Riger Danmark og Norge», derunder rett til å føre [[Våpen (heraldikk)|adelsvåpen]], «Skjold og Hjelm». Våpenbeskrivelsen, som var ledsaget av en fargelagt tegning, var som følger: {{sitat|en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; ellers er Farverne omkring dette Vaaben blaat og gult, eftersom det udi dette vort aabne Brev malet stander.}}

I 1657 brøt det ut krig igjen mellom Danmark-Norge og Sverige: [[Krabbefeiden]], den første av Karl Gustav-krigene, begynte med at [[Frederik III]] angrep hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Like i forkant av krigsutbruddet var Akershusiske nasjonale infanteriregiment blitt delt i to, og Reichwein var blitt kommandant for det fradelte [[Oplandske Infanterie Regement]]. Reichwein ble sendt til Båhuslen for å komme generalmajor [[Iver Krabbe]] til unnsetning. Krigen tok imidlertid slutt med freden i Roskilde den 26. februar 1658, der Norge mistet Trondheim len og Båhuslen. Da [[Bjelkefeiden]] brøt ut i august samme år, spilte Reichwein en sentral rolle i å erobre Trondheim len tilbake. Han hadde i utgangspunktet rundt 1000 mann da han brøt opp og marsjerte gjennom [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]]. Da han 1. oktober nådde fram til Steinberget sør for [[Trondheim]], hadde styrken hans doblet seg til 2000 mann, siden mange bønder hadde sluttet seg til underveis. Etter at Reichweins styrke hadde beleiret Trondheim, kapitulerte svenskene den 11. desember. Året etter ble han forfremmet til generalmajor. Også senere i krigen gjorde Reichwein seg bemerket: Han rykket inn i Båhuslen sammen med generalløytnant Jørgen Bjelke 14. oktober 1659, og var sentral i å forsvare den norske leiren ved Borge kirke i [[Østfold]] den 6. februar 1660.  

Reichwein ble første gang gift før 1628, men vi vet hverken hva hustruen het eller hvor lenge ekteskapet varte. Rundt 1647 ble han gift for annen gang, med Karen Lucht, som var datter av toller David Lucht i Helsingør. Hun hadde tidligere vært gift med borgermester Niels Toller i Christiania, og døde i 1649, ble begravet 14. januar. Tredje gang ble Reichwein gift med Inger Rytter (ca. 1630-1697), som var datter av de adelige Oluf Christopherssøn Rytter og Marine Mogensdatter Rosensværd. Hun overlevde ektemannen sin, og ble gift annen gang med generaladjutant Nicolaus Lauritssøn Helvaderus (adlet Silberstein), som døde i 1678.

Reichwein var far til oberst Georg Reichwein (1630-1710) og kaptein [[Frederik Christian Reichwein]] (ca. 1660-1730). Georg den yngre var far til offiser og stiftamtmann [[Lorentz Reichwein]] (1680-1735), mens Frederik Christian var far til generalmajor [[Nicolai Frederik Reichwein]] (1692-1761). I alt fikk han tre sønner med sin første hustru, og to sønner og seks døtre i sitt tredje ekteskap. Hvorvidt han fikk barn i sitt andre ekteskap er uvisst.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366 og 412.</ref>

[[Kategori:Fødsler i 1593]]

[[Kategori:Dødsfall i 1667]]

[[Kategori:Offiserer]]

[[Kategori:Festningskommandanter]]

[[Kategori:Akershus slott og festning]]